Vanlige reaksjoner på traumatiske hendelser
En traumatisk hendelse er en hendelse eller situasjon som gjør at du føler en trussel mot eget eller andres liv og helse. Eksempler på en traumatisk hendelse kan være krig, katastrofer, vold og seksuelle overgrep, plutselig eller skremmende død hos venner og familie eller det å være utsatt for eller vitne til alvorlig skade og lidelse.
Det å være utsatt for og/eller vitne til traumatiske hendelser påvirker alle, både barn og voksne. Noen vil ikke bli plaget med sterke reaksjoner i etterkant, mens andre vil oppleve fysiske og/eller psykiske reaksjoner som påvirker helse eller livskvalitet. Begge reaksjoner er vanlig. Har du sterke reaksjoner på hendelsene, er det viktig å vite at det som regel vil bli bedre over tid.
Vanlige reaksjoner etter å ha opplevd krig er tristhet, redsel eller sinne. Du kan trekke deg vekk fra andre og isolere deg. Du kan også oppleve å få vondt i kroppen, for eksempel i magen eller hodet, eller oppleve hjertebank og svimmelhet. Mange får problemer med søvn.
Barn og unges reaksjoner på traumatiske hendelser
Barn kan reagere forskjellig ut ifra hvor gamle de er, men en del av reaksjonene er også like på tvers av alder.
Vanlige reaksjoner for førskolebarn:
- Gråting eller skriking
- Søvnproblemer og mareritt
- Redd for å bli separert fra omsorgsgiver
- Dårlig matlyst
Vanlige reaksjoner i barne- og ungdomsskolealder:
- Urolig eller redd
- Sinne og irritabilitet
- Skyldfølelse
- Konsentrasjonsproblemer
- Søvnproblemer
Vanlige reaksjoner for eldre ungdommer:
- Tristhet og ensomhet
- Sinne og irritabilitet
- Utvikle spiseforstyrrelser eller selvskading
- Misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- Involvert i risikoatferd
Barn og unge kan også oppleve sterke minner om det de har opplevd. Det er vanlig å forsøke å unngå ting eller personer som minner om det som skjedde eller forsøke å unngå å snakke eller tenke på det.
Hos mange vil disse reaksjonene bli mildere/minke over tid. Hvis barnet sliter over tid, er det viktig å oppsøke hjelp. Kontakt fastlege eller lokalt hjelpeapparat.
Råd til hvordan snakke med barn og unge om krig
Ofte ønsker man å skjerme barn og unge fra fæle ting som skjer i verden. Likevel vet vi at barn og unge får med seg mye allerede fra svært ung alder, spesielt via sosiale medier. Gjennom sosiale medier har vi liten kontroll på hva slags bilder og videoer barna ser, og hva slags inntrykk de blir sittende igjen med.
I tillegg er det meste som produseres av nyheter lite tilpasset barn. Det er derfor viktig at barn og unge kan få alderstilpasset informasjon om krigen og om egen situasjon av foreldre eller andre trygge omsorgsgivere. Det er også viktig at de får stille spørsmål.
- Fortell barna om vanlige reaksjoner etter å ha opplevde noe traumatisk sånn som krig. Si at det er helt vanlig å føle det slik, at det vil bli enklere over tid og at de kan få hjelp dersom de har behov for det. Noen vil ikke oppleve sterke reaksjoner. Det er også helt greit og helt vanlig.
- Snakk med barnet om det dere har opplevd i krigen og/eller under flukten og hva som vil skje framover. Gi mulighet til å stille spørsmål. Ikke anta at du vet hva barnet føler eller tenker. Planlegg å ha flere samtaler med barnet dersom barnet har mange spørsmål.
- Snakk om gode minner dere har sammen og hyggelige ting dere kan gjøre i framtiden.
Råd til hvordan du kan få barna til å føle seg trygge
Forsøk å skap en normal og forutsigbar hverdag for barnet ditt. Dette kan være faste rutiner og sosialt samvær med jevnaldrende.
- Vis kjærlighet og omsorg til barnet/ungdommen og fortell at dere er trygge nå. Vær nøye på
- Sørg for faste måltider og nok søvn. Skjerm barnet fra sterke inntrykk rett før leggetid. Lag gjerne faste, hyggelige kveldsrutiner tilpasset barnets alder.
- Oppstart i barnehage og skole er viktig for at barn og unge raskt kan komme inn i faste rutiner og bli kjent med jevnaldrende.
- Legg til rette for at barna kan føle positive følelser og oppleve positive ting. Dette inkluderer lek og sosialt samvær med andre barn og unge i samme alder. Kanskje finnes det en fritidsklubb eller sportsklubb i nærområdet? Eller naboer med barn/ungdom i samme alder?
- Vær bevisst når du snakker om krigen og bekymringer rundt dette mens barna hører på. Helt fra spedbarnsalderen fanger barn opp negative følelser hos foreldrene, slik som redsel, tristhet og frykt.
- Begrens mediainntrykk da dette kan bidra til usikkerhet og redsel hos barna.
- Førskolebarn bør bli skjermet fra alle TV-bilder fra krigen.
- For eldre barn og ungdom er det viktig å unngå at de blir eksponert for repeterende sterke inntrykk. Se på nyheter om krigen sammen slik at dere kan dele inntrykkene og snakke om det dere ser. - Vær tålmodig både med deg selv og med barnet. Traumatiske hendelser kan gjøre både voksne og barn mer utålmodige, sinte og redde. Problemer med søvn og konsentrasjon er også vanlig.