Hvilke symptomer kan vold og overgrep mot barn og unge føre til?
Skadene etter vold og overgrep i barndommen kan gi komplekse sykdomsbilder og helseplager. Ingen av symptomene eller tegnene er helt entydige for vold og overgrep, de kan også ha andre mulige forklaringer. I noen tilfeller viser barnet ingen symptomer i det hele tatt.
De vanligste symptomene er atferdsvansker og emosjonelle problemer og fysiske og psykosomatiske problemer. Psykosomatiske problemer betegner kroppslige symptomer og tilstander der den medisinske utredningen ikke finner noen kjent fysisk forklaring.
Atferdsvansker og emosjonelle problemer
Hos barn som strever med problemer knyttet til følelser og atferd, kan dette være et symptombilde på underliggende vold, overgrep og omsorgssvikt. Disse er ofte urolige og ukonsentrerte, sliter med å følge med på skolen og utvikler lærevansker.
Hos barn som er utagerende, aggressive og sinte kan dette være et tegn på dårlig impulskontroll, noe som kan forklares som et resultat av en skjevutvikling i hjernen som igjen kan knyttes til opplevelser med vold og overgrep.
Barn som strever med sosiale forhold og har vanskelig for å knytte stabile relasjoner, kan lett bli involvert i mobbing, både som utøvere og utsatte.
Barn kan være deprimerte og triste og streve med å få venner.
Når barnet har dårlig selvfølelse, kan dette være en konsekvens av overgrepene. Barn som har opplevd vold og overgrep plages ofte av skyld og skam, de har en opplevelse av at de selv har skylden for de krenkelser de har blitt utsatt for. I situasjoner med emosjonelle overgrep kan barnet bli utsatt for vedvarende kronisk verbal trakassering, der det blir fortalt hvor udugelig og hvor uønsket det er.
Fysiske og psykosomatiske problemer
Dette kan være barn som har:
- mye vondt i magen, vondt i hodet og muskulære smerter i rygg og bryst. Spesielt symptomet «vondt i magen» er et vanlig helseproblem hos barn, ofte i kombinasjon med avføringsvansker som forstoppelse og bæsjing.
- vannlatingsproblemer. Dette skjer helst i form av at et barn som tidligere har vært tørt, begynner å tisse på seg om dagen og/eller natta.
- smerter fra kjønnsorganet som kommer og går, spesielt forbigående smerter ved vannlating. Dette kan selvsagt også være uttrykk for en vanlig urinveisinfeksjon, noe som er enkelt å finne ut av ved å dyrke urin.
- ernæringsproblemer. Dette kan være både i form av overernæring og underernæring.
- tannråte og dårlig tannhygiene. Tennene er lett tilgjengelig for undersøkelse, og tannstatusen sier mye om både ernæring og hygiene.
- skader uten god forklaring. Dette dreier seg oftest om hudskader, vanligvis blåmerker og sårskader, men også synlige brudd og hodeskader.
Selvskading
Barn og unge som selvskader seg er en egen kategori. Dette kan handle om at barnet skader seg selv fysisk, ofte ved risping/skjæring på armer og bein. Typisk er tverrgående arr på underarmer, mest utbredt på motsatt av dominerende arm.
Barn kan også selvskade seg ved destruktiv atferd som spiseatferd, rusbruk og utagerende seksuell atferd. Her må man alltid utrede underliggende dysfunksjonelle familieforhold.
Årsaker til vold og overgrep mot barn og unge
Årsakene til at barn og ungdom blir utsatt for vold og overgrep er mange og sammensatte, og en fellesnevner er familiær dysfunksjon.
Under utredning finner man ofte sårbarhetsfaktorer hos foreldrene som rusproblemer, psykisk sykdom samt at de selv kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Faktorer som øker stressbelastningen på familien er også viktig, som arbeidsledighet og fattigdom.
I noen situasjoner kan også faktorer ved barnet bidra til økt sårbarhet, for eksempel er barn som er mye syke og gråter mye oftere utsatt for vold.
Utredning ved vold og overgrep mot barn og unge
Ved mistanke om at barn har blitt utsatt for vold og overgrep blir barnet undersøkt av barnelege og sykepleier med spesiell kompetanse i sosialpediatri.
De som undersøker barnet legger stor vekt på at barnet opplever kontroll i undersøkelsessituasjonen. Dette betyr at barnet ikke blir tvunget til undersøkelser dersom det ikke ønsker. Lege og sykepleier forklarer barnet hva som skjer under undersøkelsen slik at den blir opplevd som forutsigbar.
Sentrale elementer i undersøkelsen er:
- måling av høyde og vekt
- undersøkelse av munnhule
- undersøkelse av huden
- undersøkelse av kroppen
- undersøkelse for å sikre biologisk materiale fra en eventuell overgriper. Denne gjøres normalt dersom barnet kommer til undersøkelse innen 3 døgn. Slikt materiale kan dreie seg om blodrester, sæd, celler fra hud og slimhinner.
Barnets fortelling er viktig, og det er viktig å vurdere om historien passer med funnene fra undersøkelsene. Som regel innhenter helsepersonellet først opplysninger fra foresatte uten at barnet er til stede i rommet.
I tillegg til bakgrunnen for bekymringen og symptomer er det viktig å spørre om tidligere sykdommer. Sykdommer fra hud, tarm og urinveier kan være viktige alternative forklaringer dersom det er mistanke om seksuelle overgrep.
Samtalen med barnet foregår, hvis mulig, uten foresatte. Små barn kan imidlertid være engstelige, og i slike situasjoner kan det være nødvendig å ha med omsorgspersonen.
Oppfølging ved overgrep mot barn og unge
Oppfølging og behandling ved vold og overgrep er meget tverrfaglig og involverer ofte både psykisk og fysisk helse. Behandlingen er avhengig av hvilke symptomer som dominerer.
Barnevernets rolle er helt sentral med tanke på å sørge for at barnet lever under gode omsorgsforhold. Politiet har også en svært viktig rolle med å sørge for at barnets sikkerhet er ivaretatt. Det er derfor helt avgjørende at helsepersonell er godt kjente med regelverket for bekymringsmelding og avvergeplikt, for på den måten å kunne koble inn de overnevnte instanser.
Å leve etter å ha vært utsatt for vold og overgrep
Mange som har vært utsatt for vold og overgrep i barndommen utvikler alvorlige senskader. Livssituasjonen vil variere avhengig av hvilke plager som dominerer og hvilken hjelp de mottar.
Mange har god nytte av selvhjelpsorganisasjoner. Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) er et eksempel på en slik organisasjon for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep.