Vold og overgrep mot barn og unge

Vold og overgrep kan gi ulike fysiske og psykiske symptomer. Det kan også føre til sosiale problemer, sykdommer og helseplager både på kort og lang sikt. Mange barn er dessverre utsatt for slike krenkelser.

Hvilke symptomer kan vold og overgrep mot barn og unge føre til?

Skadene etter vold og overgrep i barndommen kan gi sammensatte helseplager. Ingen av symptomene eller tegnene som listes opp under er helt entydige for vold og overgrep, de kan også ha andre mulige forklaringer. I noen tilfeller viser barnet ingen symptomer i det hele tatt. 

De vanligste symptomene er  

  • adferdsvansker 
  • emosjonelle problemer  
  • fysiske problemer 
  • psykosomatiske problemer 

Psykosomatiske problemer er et navn for kroppslige symptomer og tilstander der den medisinske utredningen ikke finner noen kjent fysisk forklaring.

Atferdsvansker og emosjonelle problemer

Barn som har blitt utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, kan streve med problemer knyttet til følelser og atferd. Barna er ofteurolige og ukonsentrerte, sliter med å følge med på skolen og utvikler lærevansker. 

Hos barn som er utagerende, aggressive og sinte kan dette være et tegn på dårlig impulskontroll. Dette kan være et resultat av en skjevutvikling i hjernen som igjen kan knyttes til opplevelser med vold og overgrep. 

Sosiale utfordringer  

Barn som strever med sosiale forhold og har vanskelig for å knytte stabile relasjoner, kan være deprimerte og triste og streve med å få venner. De kan også lettere bli involvert i mobbing, både som utøvere og utsatte. 

Skam og dårlig selvfølelse 

Når barnet har dårlig selvfølelse, kan dette være en konsekvens av overgrepene. Barn som har opplevd vold og overgrep plages ofte av skyld og skam. De har en opplevelse av at de selv har skylden for de krenkelser de har blitt utsatt for.  

I situasjoner med emosjonelle overgrep kan barnet bli utsatt for vedvarende verbal trakassering, der det blir fortalt hvor udugelig og hvor uønsket det er. 

Fysiske og psykosomatiske problemer

Vold, overgrep og omsorgssvikt kan også gi fysiske symptomer som:

  • Mye vondt i magen, vondt i hodet og muskulære smerter i rygg og bryst. Spesielt symptomet «vondt i magen» er et vanlig helseproblem hos barn, ofte i kombinasjon med avføringsvansker som forstoppelse og bæsjing. 
  • Vannlatingsproblemer. Dette skjer helst i form av at et barn som tidligere har vært tørt, begynner å tisse på seg om dagen og/eller natta. 
  • Smerter fra kjønnsorganet som kommer og går, spesielt forbigående smerter ved vannlating. Dette kan selvsagt også være uttrykk for en vanlig urinveisinfeksjon, noe som er enkelt å finne ut av ved å dyrke urin. 
  • Ernæringsproblemer. Dette kan være både i form av overernæring og underernæring. 
  • Tannråte og dårlig tannhygiene. Tennene er lett tilgjengelig for undersøkelse, og tannstatusen sier mye om både ernæring og hygiene. 
  • Skader uten god forklaring. Dette dreier seg oftest om hudskader, vanligvis blåmerker og sårskader, men også brudd og hodeskader. 

Selvskading

Barn og unge som selvskader seg er en egen kategori. Dette kan handle om at barnet skader seg selv fysisk, ofte ved risping/skjæring på armer og bein. Det er typisk medtverrgående arr på underarmer. Det er mest utbredt på motsatt av dominerende arm. 

Barn kan også selvskade seg ved destruktiv atferd som  

  • spiseatferd 
  • rusbruk 
  • utagerende seksuell atferd  

Årsaker til vold og overgrep mot barn og unge

Det kan være mange og sammensatte årsaker til at barn og ungdom blir utsatt for vold og overgrep. En fellesnevner er familiær dysfunksjon. 

Under utredning finner man ofte sårbarhetsfaktorer hos foreldrene som  

  • rusproblemer 
  • psykisk sykdom  
  • at de selv kan ha vært utsatt for vold og overgrep  

Faktorer som øker stressbelastningen på familien er også viktig, som arbeidsledighet og fattigdom. 

I noen situasjoner kan også faktorer ved barnet bidra til økt sårbarhet. For eksempel er barn som er mye syke og gråter mye, oftere utsatt for vold. 

Utredning ved vold og overgrep mot barn og unge

Om det er mistanke om at et barn har blitt utsatt for vold og overgrep, blir barnet undersøkt av barnelege og sykepleier med spesiell kompetanse i sosialpediatri. 

De som undersøker barnet legger stor vekt på at barnet opplever kontroll i undersøkelsessituasjonen. Dette betyr at barnet ikke blir tvunget til undersøkelser dersom det ikke ønsker. Lege og sykepleier forklarer barnet hva som skjer under undersøkelsen slik at den blir opplevd som forutsigbar. 

Sentrale elementer i undersøkelsen er: 

  • måling av høyde og vekt 
  • undersøkelse av munnhulen 
  • undersøkelse av huden 
  • undersøkelse av kroppen 

undersøkelse for å sikre biologisk materiale fra en eventuell overgriper. Denne gjøres normalt dersom barnet kommer til undersøkelse innen 3 døgn. Slikt materiale kan dreie seg om blodrester, sæd, celler fra hud og slimhinner. 

Barnets fortelling er viktig. Helsepersonellet vil vurdere om historien passer med funnene fra undersøkelsene. Som regel innhenter helsepersonellet først opplysninger fra foresatte uten at barnet er til stede i rommet. 

I tillegg til bakgrunnen for bekymringen og symptomer, vil helsepersonellet spørre om tidligere sykdommer. Sykdommer fra hud, tarm og urinveier kan være viktige alternative forklaringer dersom det er mistanke om seksuelle overgrep. 

Samtalen med barnet foregår uten foresatte dersom det er mulig. Små barn kan være engstelige, og da kan det være nødvendig å ha med omsorgspersonen. 

Oppfølging ved overgrep mot barn og unge

Barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep vil få en tverrfaglig oppfølging. Oppfølgingen involverer ofte både psykisk og fysisk helse. Hvilken behandling som gis er avhengig av hvilke symptomer som dominerer. 

Barnevernet har en sentral rolle med tanke på å sørge for at barnet lever under gode omsorgsforhold. Politiet har også en svært viktig rolle med å sørge for at barnets sikkerhet er ivaretatt. Det er derfor helt avgjørende at helsepersonell er godt kjente med regelverket for bekymringsmelding og avvergeplikt, for på den måten å kunne koble inn de overnevnte instanser. Det er viktig at barn ofte etterspør informasjon om og mulighet for å innvirke i egen sak, noe som også er forankret i barnekonvensjonen og prinsippet om barnets beste.

Å leve etter å ha vært utsatt for vold og overgrep

Mange som har vært utsatt for vold og overgrep i barndommen utvikler alvorlige senskader. Livssituasjonen vil variere avhengig av hvilke plager som dominerer og hvilken hjelp de får. 

Mange har god nytte av selvhjelpsorganisasjoner. Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) er et gratis lavterskeltilbud for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Smiso er landsdekkende og har et nettverk av senter over hele landet. Her kan du finne ditt lokale senter (smiso.no) 

Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte

800 57 000

Døgnåpen telefon for seksuelt misbrukte og deres pårørende.

Vold- og overgrepslinjen

116 006

Døgnåpen tjeneste.

Chatten er åpen mandag til fredag 09.00-20.00.

En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. VO-linjen lytter til dine utfordringer, kan svare på spørsmål, gi råd og veiledning. Tjenesten er gratis og helt anonym.

Alarmtelefonen for barn og unge

116 111

Gratis nødtelefon og chat for barn og unge. Også voksne som er bekymret for barn og unge eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringe Alarmtelefonen.

Åpen alle dager hele døgnet.

Fra utlandet: 00 47 95 41 17 55

Innholdet er levert av St. Olavs hospital HF

St. Olavs hospital HF. Vold og overgrep mot barn og unge. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 31. mai 2024 [hentet søndag 16. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/vold-og-overgrep-mot-barn-og-unge/

Sist oppdatert fredag 31. mai 2024