Hjelp til deg med rusproblemer

Mestring og reduksjon

Mange klarer å mestre rusproblemer ved egen innsats og med støtte fra familie, nettverk, frivillige organisasjoner eller selvhjelpstilbud. Noen trenger mer hjelp til å mestre problemene. Dersom du eller noen du kjenner trenger bistand, kan fastlegen være god støtte. De fleste vil ha nytte av oppfølging og kontroll av rusmiddelbruk sammen med fastlegen. Dette vil ofte bidra til reduksjon.

Verktøy for å kartlegge egne rusproblemer

Audit og Dudit, Alcohol E, Dudit E eller andre testverktøy kan tas i bruk for å gi en indikator på om du har lette, moderate eller alvorlige problemer, og følge med på ditt forbruk av alkohol eller andre rusmidler. Kort intervensjon er dokumentert som effektiv og tilstrekkelig behandling for pasienter med risikokonsum og skadelig bruk av alkohol.

Ved lette til moderate problemer:

Hjelp i kommunen

Alle kommuner / bydeler har egne ansatte med ansvar for oppfølging av personer med rusproblemer som søker hjelp. Mange er ansatte i NAV men kan også ha annet arbeidssted i kommunen. De har ofte betegnelsen ruskonsulent, men kan også ha andre titler. De kan bidra med råd og veiledning men også men terapeutiske samtaler, som fastlegen kan med sin medisinske innfallsvinkel. Begge instanser har taushetsplikt og kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Du kan finne informasjon om tjenestene på din kommunes hjemmeside.

Hjelp i spesialisthelsetjenesten

Hvis du ikke oppnår tilstrekkelig rusmestring og kontroll kan du henvises til spesialisthelsetjenesten – tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Henvisningen blir vurdert innen 10 dager av en vurderingsinstans i ditt lokalsykehus.

Dersom du får rett til behandling, vil den som oftest starte i poliklinikk ved ditt lokalsykehus. Noen private aktører som har avtale med det regionale helseforetaket tilbyr også polikliniske tjenester. Behandlingen vil starte med en kartlegging av ditt rusproblem og fungering på ulike livsområder, samt eventuelle andre psykiske og fysiske lidelser og ressurser. Den videre behandlingen vil ta utgangspunkt i din situasjon og hvilke mål du ønsker å oppnå. All behandling i TSB er tverrfaglig, det betyr at flere yrkesgrupper deltar og samarbeider: Lege, psykolog og sosialfaglig personell.

Behandlingen vil blant annet bestå av mestringsteknikker som tar sikte på å forsterke din motivasjon for å slutte med rusmidler eller kontrollere bruken. All rusbehandling omfatter hjelp med å forebygge tilbakefall og oppfølging av eventuelle sosiale, psykologiske eller medisinske utfordringer.

Avrusning i døgnenheter i spesialisthelsetjenesten kan inngå som ledd i en poliklinisk behandling. Din polikliniske behandler har oversikt over slike tilbud.

På samme måte som ved andre spesialiserte helsetjenester må du betale en egenandel for behandling inntil frikort.

Ved alvorlige rusproblemer

Alvorlige rusproblemer kjennetegnes ofte av tvangsmessig bruk eller fortsatt bruk til tross for at det får skadelige følger for helse eller sosial fungering. Avhengighet av rusmidler vil gjerne kreve profesjonell behandling. Har du samtidig psykiske lidelser øker alvorligheten og behandlingen må rettes mot begge områder samtidig.

Både kommunens sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste og lege kan henvise deg til tverrfaglig spesialisert behandling. Det er ulike nivåer og behandlingstilbud: poliklinisk behandling eller døgnbasert behandling for rus og avhengighetslidelser.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er spesialisthelsetjenestens tilbud til opiatavhengige som ønsker behandling ved hjelp av legemidler.

Oppfølging i kommunen

Kommunen skal tilby hjelp til de som har utfordringer knyttet til rusmiddelbruk. Tjenester kan være organisert forskjellig i ulike kommuner. I enkelte kommuner er hjelpen organisert i NAV, andre steder i egen rustjeneste eller i en felles enhet for rus og psykisk helse.

Eksempler på slike tjenester er:

• råd og veiledning gjennom ruskonsulent og fastlege
• praktisk bistand og opplæring
• hjelp med å gjøre spesialisthelsetjenester tilgjengelige
• arbeidsrettede tiltak
• tilbud om midlertidig opphold
• bistand til å skaffe bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet

Det stilles ingen krav om rusfrihet for å motta slike kommunale tjenester. Dersom du har opphold i en døgnenhet i spesialisthelsetjenesten, har kommunen fortsatt ansvar for å følge deg opp med slike tjenester. Før avslutning av døgnbehandling vil det være møter eller samtaler mellom sykehuset og aktuelle tjenester i kommunen.

Personer med rusproblemer har rett til individuell plan (IP) og ansvarsgruppe for å sikre sammenhengende behandling og koordinert oppfølging.

Kommunen skal ha tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Dette tilbudet har ofte betegnelsen kommunale akutte døgnplasser (KAD), og er også tilgjengelig for personer med rusmiddelproblemer.

Behandling i spesialisthelsetjenesten

Ved alvorlige rusproblemer vil henvisning som regel resultere i kort ventetid for et behandlingstilbud. De fleste vil komme inn i et pasientforløp som starter med en basisutredning enten i poliklinisk eller døgnbasert behandling. Du skal selv delta i å påvirke forløp og innhold, samtidig som spesialisthelsetjenesten har ansvar for at tilbudet er forsvarlig. Om behandlingen skal skje i poliklinikk eller døgnenhet er avhengig av hvor omfattende problemene dine er. For å sikre sammenhengende behandling, kan det være en fordel å ha utgangspunkt i en lokal poliklinikk, også dersom ditt behov tilsier døgnbasert behandling.

Velg behandlingssted

Dersom du får rett til døgnbehandling vil den utføres av et helseforetak, privat virksomhet som har driftsavtale med det regionale helseforetaket eller av en privat aktør. Til sammen om lag 150 enheter tilbyr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Du kan også finne opplysninger om behandlingstilbudet og kart over behandlingssteder som tilbyr TSB på tsb.no

Behandlingen er individuelt tilpasset din tilstand og dine valg og prioriteringer. Eksempler på terapeutiske tilnærminger er motiverende intervju og kognitiv terapi. Miljøterapi, fysisk aktivitet og arbeidsrettete tiltak bør være ledd i behandlingen. Dette er nærmere beskrevet i Nasjonal faglig retningslinje for rusbehandling. 

Personer som har både rusproblemer og psykisk lidelse, må få behandling som ser disse to problemene i sammenheng.

Bruker- og pårørendemedvirkning

Brukere har rett til å medvirke når de mottar helse- og omsorgstjenester fra det offentlige. Brukermedvirkning er både en rettighet og av betydning for et godt behandlingsresultat i TSB.

Er du pårørende til en med rusproblemer?

Pårørende er en gruppe som kan ha betydelige plager som følge av denne belastningen. Helseforetakene har plikt til å gi pårørende informasjon og opplæring slik at de kan mestre situasjonen bedre. Mestrings- og læringssentre i ditt helseforetak kan ha organisert slike tilbud. Det finnes også en rekke kurs og oppfølgingstilbud i regi av pårørendeorganisasjoner med høy kompetanse i å støtte og veilede pårørende.

Involvering av pårørende i pasientbehandlingen bedrer prognosen. Dette kan skje direkte gjennom deltakelse i terapi, for eksempel gjennom felles samtaler, eller ved at pårørende på andre måter settes i stand til å støtte pasientens bedringsprosess.

Pårørende kan ha behov for egen helsehjelp. Mange vil kunne få støttesamtaler hos sin fastlege, men ved behov for spesialisthelsetjeneste kan du henvises videre fra fastlegen.

Pasientforløp for rusbehandling

Hvis du blir henvist til Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), har du rett til at behandlingen skal følge det som kalles Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus. Det beskriver hvordan du som pasient skal møtes i ulike stadier av behandlingen. På angitte tidspunkter skal det være gjort kartlegginger og utredninger i samarbeid med deg, og du og dine behandlere skal vurdere sammen om det er god sammenheng i pasientforløpet. Hensikten er at behandlingen er tilpasset og unødig ventetid unngås.

Gravid med rusproblemer?

Hvis du er gravid og har rusproblemer, er det viktig at du tar dette opp med fastlege, jordmor eller andre kontaktpersoner i helsetjenesten. Alkohol er det mest skadelige rusmiddelet for fostret. Risikoen for misdannelser, hemmet vekst og skader i nervesystemet hos fosteret (føtalt alkoholsyndrom, FASD), øker proporsjonalt med mengde inntatt alkohol. Det er ingen sikker nedre grense for skadefri alkoholbruk under svangerskap.

En henvisning vil sikre at du kommer raskt inn i behandling. Det er etablert eget pasientforløp for gravide og rusmidler. Det finnes behandlingstilbud av gravide med rusproblemer i hver helseregion.