Utsendte arbeidstakere i EU/EØS, Sveits og Storbritannia
På denne siden kan du lese om hvilke helserettigheter du har som utsendt arbeidstaker i et annet EU/EØS-land, Sveits eller Storbritannia. Du kan regnes som utsendt arbeidstaker når du jobber midlertidig i et av disse landene for din arbeidsgiver i Norge.
Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo
Medlemskap i den norske folketrygden
Du kan beholde medlemskapet ditt i den norske folketrygden hvis du jobber midlertidig i et annet EU/EØS-land, Sveits eller Storbritannia for din arbeidsgiver i Norge, og du mottar lønn fra denne arbeidsgiveren.
Du må selv sjekke med Nav om du beholder medlemskapet i folketrygden. Medlemskapet har betydning for dine helserettigheter.
Hvis du er medlem i folketrygden, beholder du retten til å få dekket utgifter til helsetjenester i det offentlige helsevesenet i Norge. Du må som regel betale en egenandel for behandlingen du mottar.
Hvis du som utsendt arbeidstaker velger å reise til Norge for å motta helsehjelp, må du selv dekke reiseutgiftene.
Eksempel
Petter jobber for et norsk selskap. Han skal nå jobbe for et nederlandsk datterselskap i tre måneder, men han mottar lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver. Petter sjekker med Nav og får bekreftet at han beholder sitt pliktige medlemskap i den norske folketrygden fordi han er utsendt arbeidstaker.
Har du statsborgerskap fra et EU/EØS-land eller Sveits?
Du vil kunne få dekket utgifter til nødvendige helsetjenester i det offentlige helsevesenet i arbeidslandet ditt. Hvis du beholder ditt medlemskap i den norske folketrygden, er det Norge som er ansvarlig for å dekke disse utgiftene.
Hvor omfattende helsehjelp du har rett til å få dekket, og hvordan du skal dokumentere rettighetene, avhenger av om du anses for å være bosatt i arbeidslandet eller ikke. Det er Helfo som vurderer hvor du anses som bosatt.
Før du reiser til landet du skal arbeide i, bør du søke Helfo om rettighetsdokument S1 for å få avklart hvor du vil bli ansett som bosatt. Les mer om rettighetsdokument S1 på steg 4 og 5.
Hvis du blir ansett som bosatt i arbeidslandet
Hvis du blir ansett som bosatt i arbeidslandet ditt, har du rett til nødvendige helsetjenester innenfor det offentlige helsetilbudet der. Dette omfatter også planlagt behandling. Det er lovgivningen i arbeidslandet som avgjør hvor stor del av utgiftene dine du får dekket, og hvilke du må betale. Du dokumenterer rettighetene dine med rettighetsdokument S1.
Du vil i utgangspunktet ikke kunne få refundert utgifter fra Helfo til helsehjelp i arbeidslandet ditt hvis du blir ansett som bosatt der. Kontakt trygdemyndighetene i arbeidslandet ditt hvis du har hatt utgifter til helsehjelp.
Hvis du har med deg familiemedlemmer du forsørger, må dere kontakte trygdemyndighetene i arbeidslandet ditt. Hvis trygdemyndighetene der vurderer at Norge er ansvarlig for helseutgiftene til familiemedlemmene dine, vil trygdemyndighetene be om rettighetsdokument S072 for dine familiemedlemmer fra Helfo. Rettighetsdokument S072 tilsvarer rettighetsdokument S1, og du trenger bare ett av disse. Du sender rettighetsdokumentet direkte til trygdemyndighetene i landet du jobber i. Det er viktig at du leverer ditt eget rettighetsdokument for registrering først. .
Rettighetsdokument S1 brukes ikke mellom de nordiske landene. Hvis du blir utsendt til et annet nordisk land, har du de samme rettighetene som du ville hatt om du ble utsendt til et annet EU/EØS-land.
Hvis du ikke blir ansett som bosatt i arbeidslandet
Hvis du ikke blir ansett som bosatt i arbeidslandet ditt, kan du bruke Europeisk helsetrygdkort fra Norge hvis du får behov for helsetjenester under arbeidsoppholdet. Helsetrygdkortet gir deg rett til å få dekket offentlig helsehjelp som er nødvendig å få utført under oppholdet.
Planlagt helsehjelp, det vil si helsehjelp som kan vente til du kommer tilbake til Norge, får du ikke dekket med helsetrygdkortet.
Du kan få dekket deler av utgifter til planlagt behandling og til behandling hos privatpraktiserende helseaktører i arbeidslandet. Da må du betale selv og søke Helfo om refusjon i etterkant. Her finner du en oversikt over ulike typer helsehjelp du kan søke refusjon for.
Eksempel
Petter søker Helfo digitalt om rettighetsdokument S1. Han legger ved relevant dokumentasjon. I dette tilfellet anser Helfo Petter som bosatt i Norge. Han får derfor ikke rettighetsdokument S1, men kan bruke Europeisk helsetrygdkort hvis han trenger helsehjelp under oppholdet.
Har du statsborgerskap fra et land utenfor EU/EØS eller Sveits?
I utgangspunktet har du ikke rett til å få rettighetsdokument S1 hvis du er utsendt arbeidstaker til et annet EU/EØS-land, Sveits eller Storbritannia, men det finnes noen unntak.
Er du utsendt arbeidstaker til et annet nordisk land, Nederland, Luxembourg, Østerrike eller Storbritannia?
Hvis du er utsendt fra en arbeidsgiver i Norge til et annet nordisk land, Nederland, Luxembourg eller Østerrike, har du de samme rettighetene som statsborgere i EU/EØS. Se steg 2. Det betyr at du vil kunne få rettighetsdokument S1 hvis du anses som bosatt i landet du arbeider i. Det samme gjelder hvis du er utsendt arbeidstaker til Storbritannia, og anses bosatt der.
Hvis du anses som bosatt i Norge, skal du i utgangspunktet ha de samme rettighetene i arbeidslandet ditt som Europeisk helsetrygdkort gir. Du kan måtte vise frem gyldig ID og dokumentasjon på at du er bosatt i Norge.
Er du utsendt arbeidstaker utenfor Norden, Nederland, Luxembourg eller Østerrike?
Hvis du skal jobbe utenfor et annet nordisk land, Nederland, Luxembourg eller Østerrike, bør du undersøke med Nav om du beholder medlemskapet i den norske folketrygden under arbeidsoppholdet.
Hvis du beholder medlemskapet, kan du ha rett til stønad for behandling i utlandet. Det vil si at du kan få dekket deler av utgiftene du har, til enkelte helsetjenester. Du finner mer informasjon på sidene
Vi anbefaler at du i tillegg tegner en privat forsikring, fordi det er begrenset hvor mye stønad du vil ha rett til fra Helfo.
Eksempel
Petters venn Raj, er indisk statsborger og ansatt ved Universitetet i Oslo. Han skal jobbe som gjesteforeleser ved et universitet i Tyskland i ett semester. Raj har undersøkt med Nav at han beholder medlemskapet i den norske folketrygden. Hvis han har helseutgifter under oppholdet, må han søke Helfo om refusjon i etterkant.
Søk om rettighetsdokument S1 før du reiser
Rettighetsdokument S1 bekrefter dine helserettigheter i landet du arbeider i. Du kan søke om å få rettighetsdokument S1 ved å bruke digitalt skjema i Altinn.
Du må legge ved
- arbeidskontrakt
- bekreftelse på oppdraget/utstasjoneringen til et annet EØS-land eller Sveits
- attest A1 fra NAV som dokumenterer at du er omfattet av norsk trygdelovgivning – du finner lenke til søknad om attest A1 (skjema NAV 02-08.07) på nav.no
Du behøver ikke å legge ved attest A1 hvis du er statsansatt.
Det er ikke nødvendig å søke om rettighetsdokument S1 hvis det er mer enn tre måneder til arbeidsoppholdet starter. Normal saksbehandlingstid er inntil fire uker.
Logg inn på Helfos digitale skjema (hdir.apps.altinn.no)
For å logge deg inn i Altinn trenger du elektronisk ID.
Papirskjema
Hvis du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet fylle ut og sende inn
Søknaden sendes til: Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Eksempel
Mens Petter arbeider i Nederland, kommer det enda en kollega fra Norge. Siri er utsendt fra den norske arbeidsgiveren i 12 måneder. Hun har søkt om og fått innvilget rettighetsdokument S1 fra Helfo. Når hun kommer til Nederland, må hun levere rettighetsdokumentet til den riktige trygdeinstitusjonen der. Med rettighetsdokument S1 vil Siri få like helserettigheter som innbyggerne i Nederland.
Du må levere rettighetsdokument S1 i arbeidslandet ditt
Hvis Helfo har innvilget søknaden din, må du levere rettighetsdokument S1 til riktig trygdeinstitusjon i arbeidslandet ditt.
Rettighetsdokumentet vil først være gyldig når Helfo har mottatt en tilbakemelding fra trygdemyndighetene i landet der du jobber.
Hvis du arbeider i et av disse landene, gjelder egne regler: Bulgaria, Estland, Tsjekkia, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Ungarn. Les mer om egne regler for stønad til helsetjenester i visse EU-/EØS-land.
Eksempel
Siri tar med seg S1 til Nederland og kontakter trygdemyndighetene der for å få rettighetsdokumentet registrert. En måned ut i oppholdet, blir hun akutt matforgiftet. Hun oppsøker en offentlig lege for behandling. Siden hun har registrert rettighetsdokument S1 i det nederlandske trygdesystemet, kan legen se at hun har rett på behandling på lik linje med andre innbyggere i Nederland.
Fullmakt ved Helfo-henvendelser
Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.
Foreldre/foresatte må også ha fullmakt fra barn over 18 år. Gjelder det helseopplysninger, må du ha fullmakt fra barn over 16 år. Dette er fordi den helserettslige myndighetsalderen er 16 år.
Fyll ut fullmaktsskjemaet og send det til Helfo som vedlegg i digitalt skjema, eller send det i posten til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Husk å legge ved kopi av gyldig legitimasjon til den som gir fullmakten.