Hudkreft (ikke-melanom)

Symptomer ved hudkreft

• sår i huden som blør lett og ikke gror
• rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
• misfargede knuter i huden som vokser
• eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt

Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft. Du kan lese om denne kreftformen på en egen side som omtaler melanom (føflekkreft).

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Rådet fra Kreftforeningen er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres hudområdet ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres klinisk undersøkelse av nærliggende lymfeknuter.

Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR.

Man skal ikke vente lenge med å gå til lege med symptomer på basalcellekreft. Sykdommen er unntaksvis dødelig, men hvis svulsten får vokse, vil den etter hvert gi plager og bli stadig vanskeligere å behandle. Det er sjeldent at basalcellekreft sprer seg til lymfeknuter eller andre organer.

Plateepitelkreft sprer seg hyppigere til nærliggende lymfeknutet enn basalcellekreft, og kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre organer. 

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreftforeningen jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se Kreftforeningens råd om arbeid, utdanning og kreft.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Páhkkamannolat ruoktu borasdávdapasieanttaide

Buohkat geat ožžot borasdávdadiagnosa váldojit fárrui páhkkamannolaga ruktui borasdávdapasieanttaide.

Illustrašuvdna: Mostphotos / Wavebreakmedia

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, utbredelse av svulsten, og om pasienten har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingsvalget.

Kirurgi, frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling, strålebehandling, cellegift og immunterapi er behandlingsformer som brukes.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgi

Målsetningen med kirurgi er å fjerne svulsten og forhindre at kreften kommer tilbake, samt unngå spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer og er avhengig av krefttype og faren for tilbakefall. Dette er den vanligste måten å behandle hudkreft på.

Frysing og avskrapning med varmebehandling (kurettering)

Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (kreftlex.no) (Photodynamic treatment – PDT), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegges kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.

Krembehandling

Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og angriper/ødelegger kreftcellene. 

Strålebehandling

Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer avansert sykdom og hvis andre sykdommer gjør operasjon vanskelig.

Strålebehandling gis også etter kirurgi (postoperativt) i situasjoner der det er vanskelig å fjerne svulsten i sin helhet, og der det ikke oppnås gode marginer til omliggende vev.  

Cellegift

Cellegift ​brukes kun som lindrende behandling ved hudkreft, og da hovedsaklig ved tilbakefall eller spredning som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.

Målrettet behandling

Ved plateepitelkreft i hud kan et antistoff som blokkerer vekstfaktorreseptor (EGFR), cetuximab, benyttes som alternativ til cellegift eller immunterapi. Vekstfaktorreseptorblokker er mye brukt hos pasienter som er transplanterte (og immunsupprimerte).

Ved basalcellekreft er det tilgjengelig en behandling som retter seg mot hedgehodghemmer-reaksjonsveien. Odomzo® eller Erivedge®. Denne behandlingen finnes i tablettform og kan tas utenfor sykehus. Målrettet behandling av basalcellekreft er et alternativ i tilfeller der kirurgi eller stråling ikke kan benyttes.

Immunterapi

Pasienter med lokalavansert eller metastatisk (spredning) plateepitelkreft i hud, kan få tilbud om medikamentet Cemiplimab (Libtayo). Behandlingen er aktuell når verken kirurgi eller strålebehandling kan gis med kurativ (helbredende) hensikt. Cemiplimab er et monoklonalt antistoff. Monoklonale antistoffer binder seg til spesifikke molekyler som uttrykkes av kreftceller eller immunceller. De kan virke direkte på kreftceller, gjennom hemming av biologiske prosesser som fremmer ulike prosesser i kreftcellene. De kan også virke via immunceller og andre typer celler. Ved å blokkere «checkpoint»-proteiner på T-celler (immunceller), stimulerer disse antistoffene immunsystemets evne til å bekjempe kreft.

Pasienter med lokalavansert sykdom eller spredning fra basalcellecarsinom, hvor hedgehoghemmer ikke har hatt effekt eller pasienten har uholdbare bivirkninger, kan få Cemiplimab (Libtayo) som monoterapi (gis alene).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Etter behandling 

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Basalcellekreft : Oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.

Plateepitelkreft: Oppfølging vurderes individuelt. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall anses som stor.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.

Slik kan risikoen minkes

• Ha gode solvaner – begrense tiden under intens sol og beskytte huden med klær og solkrem når du er i sola.
• Unngå bruk av solarium.
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, som kan medføre hudkontakt.

Faktorer som kan gi økt risiko

• Lys hudtype som blir lett solbrent, og hud med fregner og mange føflekker
• Langvarig bruk av medikamenter som demper immunforsvaret (for eksempel etter organtransplantasjon)
• Tidligere strålebehandling
• Kroniske irritasjonstilstander samt de arvelige tilstandene Gorlin syndrom (oslo-universitetssykehus.no) og xeroderma pigmentosum (snl.no).
• Forekomsten øker med alderen

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 3061 mennesker plateepitelkreft i Norge, 1686 menn og 1375 kvinner.

De aller fleste som får denne sykdommen blir diagnostisert etter at de har passert 60 år.

For plateepitelkreft vil resultatene være gode ved lokalisert sykdom.
Ved spredning via blodsystemet er sykdommen vanskelig å helbrede.

Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. I Sverige er det registrert cirka 50 000 nye tilfeller i 2021. (Norsk Elektronisk Legehåndbok)

Melanom er en annen hudkrefttype, og er ikke en del av denne statistikken.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.