Nikotin og avhengighet

Nikotin gjør deg avhengig av snus og røyk. Det er normalt å få nikotinsug og abstinensplager når du skal slutte. Plagene går gradvis over.

Nikotin virker på hjernens belønningssystem og fører også til raskere puls og økt blodtrykk. Dersom du slutter å snuse eller røyke er det normalt å få forbigående abstinensplager.

Plager ved nikotinabstinens

Selv om du er helt bestemt på å slutte å røyke eller snuse, kan du likevel kjenne trang til å fortsette. Nikotinsuget og behovet for å røyke eller snuse er et sikkert tegn på avhengighet. Det samme er abstinensplager. Det er helt normalt med både små og store abstinensplager når du går i gang med å slutte.

De vanligste abstinensplagene er:

å føle seg urolig
å bli lettere svimmel
lett kvalme
konsentrasjonsvansker
irritabilitet
å føle seg nedfor
sug etter røyk eller snus

Andre abstinensplager kan være hjertebank, kaldsvette og hodepine.

Plagene går gradvis over og er som regel fraværende fire uker etter at du har sluttet. Det kan ta lenger tid å bli kvitt det savnet du opplever i situasjoner du forbinder med røyk og snus. Eksempler kan være etter at du har spist eller at du er sammen med noen du pleide å ta en røyk med.

Legemidler til røykeslutt kan redusere abstinensplager slik at du kan konsentrere deg om å bryte innlærte vaner forbundet med det å røyke.

Kunde får veiledning i legemidler for røykeslutt på apoteket.

Legemidler ved røykeslutt

Legemidler gjør det lettere å slutte med snus og røyk. Du kan bruke nikotinlegemidler uten resept eller snakke med fastlegen om medisiner på resept.

Illustrasjon: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Slik fungerer nikotin i kroppen

Sigaretter og snus inneholder det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Tobakksrøyk er en effektiv måte å transportere nikotin. Når du trekker inn røyken, skilles nikotin fra tobakken i røyken. I lungene passerer nikotinet raskt over til blodbanen, og det transporteres til hjernen i løpet av få sekunder.

Snus inneholder også nikotin, som tas opp gjennom slimhinnene i munnen. Da tar det litt lenger tid før det når hjernen. Det blir ikke den samme nikotintoppen som ved røyking, men til gjengjeld varer nikotintilførselen lenger.

Nikotin er svært likt et av hjernens egne signalstoffer, og fester seg til bindingssteder i hjernen. Når nikotin binder seg, frigjøres en rekke andre signalstoffer, blant annet dopamin. Dopamin er en del av hjernens belønningssystem og gir en opplevelse av tilfredshet. Dette gjør at du har lyst til å fortsette.

Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet og gjør at hjertet slår fortere, at årene trekker seg sammen og blodtrykket øker.

Kroppen blir vant til nikotin

Dersom du røyker eller snuser flere ganger, vil belønningssystemet bli vant til at du tilfører nikotin, og vil endre den naturlige måten det fungerer på. Disse forandringene vil gi deg større trang til å røyke eller snuse, samtidig som den gode følelsen du får av tobakk blir mindre.

Etter hvert har de fleste lyst på nikotin fordi de er avhengige, ikke fordi det gir velvære. Det å la være å røyke eller snuse vil gi ubehag (abstinensplager), mens det å bruke tobakk vil fjerne plagene. Forskning har vist at så mange som én av tre som har prøvd å røyke, blir dagligrøykere.

Røyking og snus blir en vane

Avhengighet er også et mønster eller en vane. Det betyr for eksempel at du forbinder røyken eller snusen med ulike situasjoner du er i.

Det kan være at du alltid får sug etter å røyke eller snuse etter å ha spist. Eller at det føles umulig å la være når vennene dine gjør det. Det kan også være at du forbinder røyking og snusing med ulike følelser. Derfor får du kanskje sterk trang til å røyke eller snuse hvis du blir stresset, lei deg eller sint.

Snus- eller røyksugen?

Nikotinsug og abstinens er vanleg når du skal slutte å snuse eller røyke. Hald ut. Det verste er over etter kort tid, og det finst råd som hjelper.

Illustrasjon: Mostphotos

Så mye nikotin får du i deg

De fleste sigaretter inneholder mellom 1,7–3,3 milligram nikotin per sigarett. Hvordan du røyker, kan påvirke hvor mye nikotin du får i deg.

Posesnus inneholder som regel mellom 5 og 15 mg nikotin per pose. I løssnus vil det variere ut fra størrelsen på porsjonen. Nikotininnholdet i posesnus har økt over tid. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport fra 2019 har økningen vært fra 8,6 mg per porsjon i 2005 til 12,5 mg per porsjon i 2015. For mannlige snusbrukere har bruken i samme tidsrom vært stabilt på om lag ti porsjoner per dag, mens for kvinner har bruken økt fra syv per dag i 2006 til ti porsjoner per dag i 2017. Samlet gir dette en betydelig økt nikotinbruk fra snus.

Kvalm og svimmel av nikotin

Nikotin er et giftstoff som det er naturlig at du reagerer på. Noen kaller det fysiske ubehaget som oppstår for "nikotinsjokk". Det er særlig de første gangene du røyker eller snuser at du blir kvalm og svimmel, eller til og med kaster opp. Men det kan også skje senere dersom du bruker mer eller sterkere tobakk enn kroppen er vant til.

Grunnen til at ubehaget oppstår er at du får en forgiftningsreaksjon av nikotin. Nikotin skaper en stresstilstand i kroppen din, og kan gi hjertebank og svettetokter. Derfor er det også vanlig å bli kvalm og svimmel. Det går raskt over dersom du lar være å bruke nikotin.

Helseskader ved røyking

Røyking skader helsa på ulike måter. Hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de vanligste sykdommene røyking kan føre til.

Illustrasjon: Witthaya Prasongsin / Mostphotos

Nikotinavhengighet oppleves ulikt

Alle vil oppleve nikotinavhengighet ulikt. Også de som røyker eller snuser av og til kan få tegn på avhengighet.

De fleste som bruker tobakk, gjør det fordi de er blitt avhengige. Hvor fort du blir avhengig, kan handle om hvordan du er satt sammen genetisk, men vi vet at det å prøve tobakk i ung alder øker faren for raskt å utvikle avhengighet.

Avhengighet kan kjennes ut som om kroppen din og tankene dine styrer deg mot å ta en røyk eller snus. For noen er nikotinavhengigheten så sterk at de ikke kan tenke på noe annet eller gjøre noe annet før de har fått den første røyken eller snusen om morgenen. Andre merker ikke at de er avhengige før de prøver å slutte.