Nikotinavhengighet og abstinens

Nikotin er det stoffet i snus og røyk som gjør deg avhengig. Dersom du slutter å snuse eller røyke er det vanlig å få forbigående plager av abstinens.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Nikotinets virkning på kroppen

Sigaretter og snus inneholder det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Tobakksrøyk er en effektiv måte å transportere nikotin. Når du trekker inn røyken, skilles nikotin fra tobakken i røyken. I lungene passerer nikotinet raskt over til blodbanen, og det transporteres til hjernen i løpet av få sekunder.

Nikotinet i snus tas opp gjennom slimhinnene i munnen. Da tar det litt lenger tid før det når hjernen. Det blir ikke den samme nikotintoppen som ved røyking, men til gjengjeld varer nikotintilførselen lenger.

Nikotin er svært likt et av hjernens egne signalstoffer (acetylkolin), og fester seg til spesielle bindingssteder i hjernen. Når nikotin binder seg, frigjøres en rekke andre signalstoffer, blant annet dopamin. Dopamin er en del av hjernens belønningssystem og gir en opplevelse av tilfredshet. Dette gjør at du har lyst til å fortsette.

Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet og gjør at hjertet slår fortere, at årene trekker seg sammen og blodtrykket øker.

Kvalm og svimmel av nikotin

Nikotin er et giftstoff som det er naturlig at du reagerer på. Noen kaller den fysiske reaksjonen som oppstår for "nikotinsjokk". Det er særlig de første gangene du røyker eller snuser at du blir kvalm og svimmel, eller til og med kaster opp. Men det kan også skje senere dersom du bruker mer eller sterkere tobakk enn kroppen er vant til. Grunnen er at du får en forgiftningsreaksjon av nikotin. Nikotin skaper en stresstilstand i kroppen din, og kan gi hjertebank og svettetokter. Derfor er det også vanlig å bli kvalm og svimmel. Det går raskt over dersom du lar være å bruke nikotin.

Helseskader ved røyking og snus

Nikotinavhengighet

Dersom du røyker eller snuser flere ganger, vil belønningssystemet bli vant til at du tilfører nikotin, og du vil kjenne på ubehag (abstinensplager) dersom du ikke gir systemet nikotin som vanlig. Mange vil røyke eller snuse for å unngå dette ubehaget. Etter hvert har de fleste lyst på nikotin fordi de er avhengige, og ikke bare fordi det gir velvære.

Forskning har vist at så mange som én av tre som har prøvd å røyke, blir dagligrøykere. Hvor fort du blir avhengig av tobakk, kan handle om hvordan du er satt sammen genetisk, men vi vet at det å prøve tobakk i ung alder øker faren for å utvikle avhengighet.

Nikotinavhengighet oppleves ulikt

Alle vil oppleve nikotinavhengighet ulikt. Også de som bare røyker eller snuser av og til kan få tegn på avhengighet. Avhengighet kan kjennes ut som om kroppen din og tankene dine styrer deg mot å ta en røyk eller snus. For noen er nikotinavhengigheten så sterk at de ikke kan tenke på noe annet eller gjøre noe annet før de har fått den første røyken eller snusen om morgenen. Andre merker ikke at de er avhengige før de prøver å slutte.

Abstinenser

Selv om du er helt bestemt på å slutte å røyke eller snuse, kan du likevel kjenne trang til å fortsette. Nikotinsuget og behovet for å røyke eller snuse er et sikkert tegn på avhengighet. Det samme er abstinensplager. Det er helt normalt med både små og store abstinensplager når du går i gang med å slutte.

De vanligste abstinensplagene er:

  • å føle seg urolig
  • å bli lettere svimmel
  • lett kvalme
  • konsentrasjonsvansker
  • irritabilitet
  • å føle seg nedfor
  • sug etter røyk eller snus

Andre abstinensplager kan være hjertebank, kaldsvette og hodepine.

Plagene går gradvis over og er som regel borte om lag fire uker etter at du har sluttet. Det kan ta lenger tid å bli kvitt det savnet du opplever i situasjoner du forbinder med røyk og snus. Eksempler kan være etter at du har spist eller at du er sammen med noen du pleide å ta en røyk med.

Legemidler til røykeslutt kan redusere ubehaget og abstinensplagene slik at du kan konsentrere deg om å bryte innlærte vaner forbundet med det å røyke.

Helserisiko ved snusbruk, Rapport fra Folkehelseinstituttet, 2019.

Nikotinavhengighet – medisinsk-biologiske forhold, Tidsskriftet Den norske legeforening, 2002.

The Health Consequences of Smoking — 50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. U.S. Department of Health and Human Services, Centers for Disease Control and Prevention, 2014.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert fredag 9. desember 2022