Snus er negativt for helsa, men ikke like farlig som sigarettrøyking. For en person som erstatter røyk med snus, betyr dette redusert helserisiko.
Folkehelseinstituttet har laget en rapport om helserisiko ved snusbruk som denne informasjonen i all hovedsak er hentet fra.
Farlig i graviditet og oppvekst
Bruk av snus mens du er gravid gir risiko for fosteret som på flere måter er lik som ved røyking.
Snus i svangerskapet kan øke risikoen for en for tidlig fødsel og føre til en rekke andre uheldige konsekvenser.
Snus, røyk og graviditet
Om du ikkje røyker eller snusar når du er gravid, gir du barnet ditt betre moglegheiter for god vekst og utvikling. Røyk og snus aukar risikoen for komplikasjonar.
Nikotin kan påvirke utviklingen av hjernen
Bruk av nikotin i barne- og ungdomstiden kan påvirke utviklingen av hjernen, som ikke er ferdigutviklet før i midten av 20-årene, ifølge rapporter fra FHI.
Nikotinbruk over tid kan blant annet ha negativ effekt på de områdene i hjernen som styrer oppmerksomhet, læring og impulskontroll.
Snus og risiko for kreft
Snus inneholder kreftfremkallende stoffer, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert den snusen som brukes i Norge, såkalt svensk snus, som kreftfremkallende.
Flere av kreftformene som knyttes opp til snusbruk, er sjeldne kreftformer.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel, og det er mulig at snus øker risikoen for kreft i magesekken og endetarmen.
Det er dessuten mulig at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose.
Det er fortsatt behov for mer forskning på sammenhengen mellom snus og andre kreftformer.
Snus og hjertet
Fra du legger inn snusen, stiger nivået av nikotin i blodet. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger mens du har snus i munnen.
Studier har vist at bruk av snus kan øke risikoen for å dø hvis du får et hjerteinfarkt eller hjerneslag mens du har snus i munnen.
Ifølge Folkehelseinstituttet er det sannsynlig at bruk av snus øker risiko for høyt blodtrykk, og for at dødeligheten øker i perioden etter et hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Det er usikkert om bruk av svensk snus påvirker risiko for å få hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer eller kronisk hjertesvikt.
Snus og diabetes
Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen. Høyt forbruk av snus øker risikoen for diabetes type 2.
Nikotin kan også redusere følsomheten for insulin. Det er mulig at snusbruk hos menn fører til vektøkning og øker risikoen for fedme.
Tenner og tannkjøtt
Bruk av snus gir forandringer i slimhinnen i munnhulen. Dette sees som hvite eller røde forandringer i slimhinnen der snusen har vært plassert. Disse forandringene kan gå tilbake dersom du slutter å snuse.
Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen blir ikke borte selv om du slutter å snuse. Hvis du opplever forandringer i slimhinnen i munnen bør du oppsøke tannlege eller lege.
Illustrasjon: Inger-Lise Mathisen
Avhengighet ved bruk av snus
Nikotinet i snusen tas opp gjennom slimhinnene i munnen og fraktes med blodet til hjernen. Nikotin er avhengighetsskapende. Denne avhengigheten av nikotin merkes først og fremst når du ikke snuser eller på annen måte bruker nikotin. Da vil du sannsynligvis få abstinensplager i en avgrenset periode.
Vanlige abstinensplager er:
- svimmelhet
- konsentrasjonsproblemer
- irritabilitet
- føle seg nedfor
- føle seg urolig
- hodepine
- svette
- sug etter snus
Dersom du forsøker å slutte med snus er det normalt å få nikotinsug og abstinensplager. Plagene går gradvis over og det finnes hjelpemidler for å slutte å snuse.
Nikotinavhengnad og abstinens
Nikotin er det stoffet i snus og røyk som gjer deg avhengig. Dersom du sluttar å snuse eller røykje, er det vanleg å få forbigåande plager av abstinens.
Hvit snus (nikotinposer)
Den hvite snusen du kjøper i Norge inneholder en liten mengde tobakk, men består i hovedsak av plantefibre.
Hvit snus inneholder nikotin sånn som vanlig brun snus. Derfor kan også hvit snus ha negative effekter på blant annet hjerte- og karsystemet, diabetes, unges hjerneutvikling og i svangerskapet. Den kan også gi skader i munnhulen og irritasjon i tannkjøttet.
Nikotinfri snus
Nikotinfri snus er stort sett basert på plantefibre, smaksatt med urter, krydder og andre tilsetninger, og inneholder ikke nikotin. Vi har ikke dokumentasjon som viser at det er helsefarlig å bruke snus uten tobakk eller nikotin.
Imidlertid kan noen typer nikotinfri snus være tilsatt stoffer som frarådes for gravide, for eksempel ginseng. Dessuten er blant annet lakris og salt uheldig ved høyt blodtrykk. Avhengig av innholdsstoffer, kan snusen irritere tenner, tannkjøtt og slimhinner.
Det er 18-årsgrense også for salg av nikotinfri snus.