All røyking har helserisiko
All røyking medfører helserisiko. Også hvis du bare røyker av og til. Det finnes ingen sikker nedre grense, og det er individuelt hvor mye som skal til før du tar skade av røykingen.
Røyking skader nesten alle organene i kroppen og fører til mange sykdommer. Rundt 5000 mennesker dør på grunn av røyking hvert år i Norge. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken.
Røyking er den viktigste risikofaktoren for dødsfall i befolkningen hos dem under 70 år. Nær halvparten av storrøykerne dør før de har blitt 70 år.
Lungesykdom, kols og røyking
Alle som røyker får skader på lungene. Kols eller kronisk obstruktiv lungesykdom er en samlebetegnelse på en gruppe lungesykdommer som gir innsnevring av luftveiene, kronisk bronkitt og emfysem. Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.
Kols gir varige skader på lungene og dårligere lungefunksjon. Sykdommen kan gi stor grad av uførhet og kan også være dødelig. To av tre kolstilfeller kommer av røyking. Mange vet ikke at de har sykdommen. Du kan ikke bli frisk av kols, men hvis du slutter å røyke kan du hindre at sykdommen utvikler seg videre. Det finnes medisiner og hjelpemidler som kan gjøre sykdommen lettere å leve med.
Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke vil
- hosten minke
- pusten bli bedre etter bare noen måneder
- faren for luftveisinfeksjoner reduseres
Røykhoste
Røykhoste er en langvarig eller kronisk hoste som utvikler seg over tid hos mange som røyker. Ofte er hosten tørrere i starten og utvikler seg etter hvert til mer slimhoste. Hosten er gjerne verre om morgenen.
Hoste kan være et symptom på lungesykdom.
Hvis du har slike symptomer og er over 40 år, er det anbefalt å undersøke lungefunksjonen med en spirometri-undersøkelse hos fastlegen.
Hjerte- og karsykdom og røyking
Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdom, blant annet fordi røyking gir åreforkalking og høyt blodtrykk. Åreforkalking er at fett samler seg i blodårene som gjør dem trangere og stivere, slik at blodtilførselen blir hindret. Dette gir økt risiko for blodpropp.
Hjerteinfarkt
Røyking dobler risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt. Studier viser at risikoen øker enda mer for kvinner enn for menn. Det å røyke noen få sigaretter daglig gir også økt risiko for hjerteinfarkt.
Selv med et forbruk på bare 1 til 4 sigaretter om dagen, er risikoen for å få hjertesykdom dobbelt så høy som hos en ikke-røyker. De som røyker, utvikler hjertesykdom tidligere enn dem som ikke røyker.
Hjerneslag
Røyking dobler risikoen for blodpropp og hjerneslag. Røyking skader åreveggene og gjør at fett samler seg i blodårene. Røyking gir stivere og trangere årer, og dette kan stanse blodtilførselen til hjernen og gi hjerneslag.
Røykeslutt vil redusere risikoen for hjerneslag. Hvis du slutter å røyke, vil du etter 2 til 15 år ha samme risiko for slag som en ikke-røyker.
Røykebein
Røykebein, eller claudicatio intermittens, kommer av åreforkalking som gir redusert blodtilførsel til beina. Sykdommen blir kalt røykebein fordi tilstanden oftest rammer dem som røyker.
Sykdommen gir smerter i beina, og mange opplever at beinet er konstant kaldt. Ved alvorlige tilfeller har du også smerter i hvile. Det kan oppstå koldbrann, slik at det angrepne området må amputeres.
Hvis du slutter å røyke, vil ikke åreforkalkingen forsvinne, men mer oksygen i blodet vil bedre tilstanden. Regelmessig fysisk aktivitet over tid kan bidra til at små og nye årer finner nye veier rundt det området som er angrepet.
Tips for å slutte med røyk, snus og vape
Har du lyst til å slutte med røyk, snus eller vape (e-sigaretter)? Her finner du gode tips og råd for hvordan du kan lykkes. Slutt på dagen eller bruk tid på å forberede deg mot en sluttedag.
Kreft og røyking
Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk, og selv små mengder tobakksrøyk kan skade arvestoffet ditt (DNA). Kreftceller kan utvikle seg hvis arvematerialet blir skadd.
Lungekreft
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, både for kvinner og menn. Røyking er årsak til om lag 8 av 10 tilfeller av lungekreft. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter du røyker, antall år du har røykt og røykestart i ung alder. Røykeslutt er viktig for å redusere risikoen for lungekreft.
Andre kreftformer
Røyking øker også risikoen for svært mange andre kreftsykdommer, som for eksempel blærekreft, livmorhalskreft og kreft i munn og svelg,
Slutter du å røyke, kan celler som er i et forstadium til kreft, få anledning til å leges. Du vil redusere risikoen for mange krefttyper.
Dersom du har fått en kreftsykdom, vil røykeslutt øke sjansen din for god effekt av behandlingen. Røykeslutt vil kunne gi deg mindre bivirkninger, færre infeksjoner, bedre pust og blodsirkulasjon, samt bedre livskvalitet.
Hvis du blir utsatt for helseskadelige stoffer i arbeidslivet, som for eksempel nikkel eller asbest, øker kreftrisikoen særlig kraftig hvis du også røyker.
Andre helseskader ved røyking
Fruktbarhet og helseskader på foster
Røyking reduserer fruktbarheten hos både kvinner og menn. Hvis mor røyker under graviditeten øker det risikoen for blant annet
- redusert fostervekst
- for tidlig fødsel
- dødfødsel
Negative helseeffekter fra mors røyking i svangerskapet, kan følge barnet langt inn i voksen alder.
Økt fare for krybbedød
Hvis mor røyker under og etter svangerskapet, øker faren for krybbedød. Risikoen avhenger av hvor mye mor røyker.
Diabetes type 2
Røyking øker risikoen for diabetes type 2. Risikoen er høyere for dem som røyker mange sigaretter om dagen, enn for dem som røyker mindre eller er eks-røykere. Røyking kan også virke inn på behandling av diabetes fordi nikotin gjør at blodårene trekker seg sammen, og dermed reduseres både blodsirkulasjonen i huden og opptaket av insulin.
Øyesykdom og nedsatt syn
Sammenlignet med de som ikke røyker, har de som røyker opptil fire ganger økt risiko for redusert skarpsyn. Dette skyldes opphopning av avfallsstoffer og celledød på netthinnen. Dette kalles makuladegenerasjon.
Røyking dobler også risikoen for at du får grå stær, øyebetennelser og tørre øyne. Røyking under svangerskapet øker risikoen for ulike synsskader hos barnet.
Øyet og sansecellene vi ser med, krever mye næring og energi fra blodet. Røyking påvirker blodomløpet, og når blodgjennomstrømmingen blir redusert, kan dette føre til varig synstap.
Røykeslutt har store positive effekter for synet. Å slutte å røyke er den viktigste livsstilsendringen du kan gjøre for å ta vare på synet ditt.
Vannpipe og helserisiko
Vannpiper har vært brukt i store deler av verden i lang tid under navn som shisha, hookah og narghile, men er lite utbredt i Norge. Selv om røyken i en vannpipe trekkes gjennom vann, blir ikke de skadelige stoffene filtrert bort, slik mange tror. Røyken inneholder fortsatt giftige stoffer som kan føre til de samme sykdommene som vanlig røyking.
Bruker du tobakk med nikotin, kan du også bli avhengig av røykingen. Siden røyking av vannpipe som regel varer lenge, og med dype drag, kan det ofte tilsvare å røyke mange sigaretter.
Vannpipetobakk er som regel tilsatt ulike fruktsmaker eller fruktsauser i tillegg til tobakken. At røyken lukter søt frukt, kan være med på å gi inntrykk av at det ikke er farlig å røyke vannpipe.
«Vannpipetobakk» uten tobakk
Det finnes også frukt- og urteblandinger helt uten tobakk. Derfor kan du tro at det er ufarlig å røyke dem. Røyken fra tobakksfrie blandinger kan likevel inneholde giftige stoffer som kan være helseskadelige og irritere luftveiene, på samme måte som røyk fra tobakk.