Introduksjon og matemetoder
Hvordan vet jeg om barnet er klart for fast føde?
Hvis barnet både viser tegn på at det er modent og tegn på at det trenger mer mat, kan det være på tide å starte med fast føde. Modenhetstegn er at barnet har god hodekontroll, kan sitte og bøye seg fram, kan gripe mat og føre den mot munnen, kan gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk. Tegn på at barnet trenger fast føde, er utilstrekkelig vektøkning og/eller at barnet virker sultent etter mye amming. De fleste barn er klare for fast føde omkring 6 måneder. Fast føde skal ikke gis før 4 måneder. Før det er ikke fordøyelsen og nyrene utviklet nok til å bearbeide noe annet enn morsmelk/ morsmelkerstatning.
Hvordan starte med fast føde til barnet?
Tilvenningen til fast føde skal skje sakte og gradvis. Mengden økes i takt med barnets behov og signaler. Begynn med miniporsjoner. De første måltidene kan være bare en liten teskje. Mengden kan så økes gradvis. La barnet smake mye forskjellig mat. Fra barnet er omkring 6 måneder, passer det med 2–3 måltider fast føde daglig. Fra barnet er 9 måneder, kan det få 3–4 daglige måltider. Ved behov gis 1–2 mellommåltider i tillegg. Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste maten hele det første året. Amming som del av måltidet opprettholder melkeproduksjonen din.
Hva slags mat skal vi begynne med?
Barnet kan fra starten få mange ulike matvarer. Tilby små porsjoner, en teskje i starten. Til å begynne med bør maten være finmost, nesten flytende. Noen starter med tynn grøt, andre med most potet eller grønnsaker. Morsmelk eller morsmelkerstatning kan blandes i ferdig grøt, og i potet-/grønnsaksmos.
Tilsett til potet-/grønnsaksmosen etter hvert: Bønner, linser, erter, tofu, kylling, kjøtt, fisk. Det gjør at proteininnholdet i måltidet øker. Barnet kan gjerne få samme mat som resten av familien, men mos barnets mat godt. Lag maten uten salt og buljong. La barnet utforske ulike matvarer. Det kan være myke bær og fruktbiter, lettkokt brokkoli og blomkål, finraspet gulrot og kålrot, og brødbiter. Slik venner barnet seg til mange ulike smaker.
Barnestyrt mattilvenning (Baby Led Weaning) - bør barnet få spise selv?
Barnet starter med fast føde når det er rundt 6 måneder. La barnet delta aktivt i måltidet og bruke sansene. Barnet ser, lukter, kjenner og smaker på maten. Bruk god tid på måltidene og skap god stemning. Barnet får mange inntrykk og lærer masse. La barnet spise selv og samtidig få mat på skje. Da sikrer du at barnet får i seg det det trenger.
Vitamintilskudd til spedbarn
Ammede barn bør få D-vitamintilskudd. Barn som får morsmelkerstatning, trenger ikke tilskudd.
Illustrasjon: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet
Mat, drikke og måltider
Hvordan lære barnet å like forskjellig mat?
I andre levehalvår lærer barnet å spise fast føde. Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Konsistensen tilpasses barnets alder og utvikling. Målet er at barnet skal lære seg å spise selv og få et godt forhold til mat og måltider. Tilby barnet mange ulike grønnsaker og frukt. Grønnsaker og frukt inneholder viktige vitaminer. Hvis du fortsetter å tilby samme matvare gang på gang, vil barnet etter hvert lære seg å like matvaren. Grønnsaker kan gis rå, kokt eller finraspet. Gi myke matbiter. Unngå små og harde biter som kan sette seg fast i luftveiene. La barnet bruke alle sansene i måltidet.
Hva skal barnet få å drikke?
Som drikke første leveår skal barnet kun få morsmelk/morsmelkerstatning og vann. Barn under ett år skal ikke ha kumelk, plantedrikker, juice, saft, brus, te. Fullammede barn som får morsmelk når de vil, trenger ikke vann, selv når det er varmt. Barn som får morsmelkerstatning, kan trenge litt vann i tillegg på varme dager. Gi kokt, avkjølt vann de første 6 månedene. Etter det kan vann rett fra springen brukes. Fra 6 måneders alder, kan barnet drikke fra kopp. Bruk åpen kopp, eller tutekopp, som vannet lett renner ut av. Unngå kopper med tut som barnet må suge væsken ut av. Fra 12 måneder, er det bedre med kopp/tutekopp enn med flaske. Det er bedre for barnets tenner og musklene involvert i snakking.
Hvordan lage moset mat til barnet?
Når barnet starter med fast føde, passer det med mos. Det kan være mos av kokt potet og kokte grønnsaker, som gulrot, kålrot, blomkål, brokkoli, søtpotet, grønne erter, sukkererter. Lag gjerne mos av grønnsaker hver for seg i starten. Da blir barnet kjent med ulike smaker. La mosen være tynn til å begynne med. Kok potet/grønnsaker uten salt, i bare litt vann, til de er møre. Hell av kokevannet, og ta vare på det. Mos deretter med gaffel/stavmikser til konsistensen er jevn. Bland i morsmelk/morsmelkerstatning, eventuelt litt kokevann og litt plantemargarin eller -olje. Når barnet blir større, kan mosen være grovere. Bland i kokte bønner, linser, fisk, kjøtt. Da øker innholdet av jern og protein i måltidet.
Hvordan lage grøten selv?
Grøt passer som en av de første matvarene å starte med. Lag gjerne grøten selv. Bruk hirse eller sammalt mel av havre, hvete, bygg eller rug. Sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Hirse (hele korn eller flak) inneholder særlig mye jern. Varier mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker. Unngå siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel og polenta. Disse gir lite jern og andre næringsstoffer. Bløtlegg sammalt mel/korn/flak i minst en time. Da suges jernet lettere opp i barnets tarm. Hele korn finmoses etter koking. Kok grøten tykk på vann og avkjøl før du tilsetter morsmelk/ morsmelkerstatning til passe konsistens. La grøten være tynn i starten. Server grøten sammen med frukt, bær eller grønnsaker som inneholder C vitamin. C-vitamin til måltidet øker opptaket av jern.
Næringsstoffer
Jern - hva brukes det til og hvordan få nok?
Jern trengs for å frakte oksygen i blodet og for utvikling av hjerne og nervesystem. Barn født til termin har et jernlager som varer ca. 6 måneder, sammen med jern fra morsmelk/ morsmelkerstatning. Fra ca. 6 måneder, trenger barnet også jern fra fast føde. Matvarer med jern er brød og grøt av grovt mel, kjøtt, fisk, egg, bønner, linser, erter, grønne grønnsaker. Du kan lage grøt selv, av jernrike kornslag (se egen film). Industrifremstilt grøt er ofte tilsatt jern. Middagsmåltidet bidrar med jern. Bland grønnsaker med bønner, linser, fisk, kjøtt. C-vitamin til måltidet øker jernopptaket. Matvarer med C-vitamin er appelsin, kiwi, jordbær, nype, solbær, paprika, kålrot, blomkål og brokkoli. Barn med fødselsvekt under 2,5 kilo, får råd om jerntilskudd.
C-vitamin - hva brukes det til og hvor finnes det?
C-vitamin (askorbinsyre) er et vannløselig vitamin som beskytter cellene i kroppen mot oksidativ skade. C-vitamin er altså en antioksidant. C-vitamin er nødvendig for å danne kollagen. Kollagen er del av bindevev, brusk, ben og tenner. C-vitamin øker også opptaket av jern i tarmen. Gi derfor gjerne C vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til hjemmelaget grøt og brødmåltider. Ferdiggrøt er tilsatt C-vitamin. Spedbarn anbefales 20 mg C vitamin per dag. Innhold av C-vitamin i ulike matvarer (mg C-vitamin per 100 gram matvare): Nype (840), solbær (159), paprika (126), kiwi (71), jordbær (69), ananas (53), appelsin (51), brokkoli (47), blomkål (38), kålrot (35), mango (26), bringebær (17) og morsmelk (4) (men mengden påvirkes av mors kosthold), morsmelkerstatning (10) og grøt av ferdig pulver, spiseklar (10-20).