Spisemønster og melkemengde

Hvordan vet du om barnet er sultent, at du har nok melk og hvordan kan du øke melkeproduksjonen?

Er råmelken tilstrekkelig for å mette barnet mitt?

Er råmelken tilstrekkelig for å mette barnet mitt

Ja, for de aller fleste er råmelken (den første gule melken) nok for barnet de første (2-4) dagene inntil melken “setter inn”. Råmelken kommer i små mengder av gangen, og det lages ny hele tiden. Derfor er det viktig at barnet ditt får suge så ofte det vil. Jo oftere barnet ditt suger, desto mer melk får det i seg, og jo mer melk vil kroppen din produsere. Det er helt normalt at nyfødte spiser 8-12 ganger i døgnet og noen ganger mer. Råmelken din er svært rik på næringsstoffer, immunstoffer og andre komponenter som blant annet bidrar til modningen av barnets tarm.

Hvordan vet jeg at jeg har nok melk?

Slik vet du om du har nok melk

Det viktigste tegnet på at du har nok melk, er at barnet ditt går opp i vekt og følger vektkurven sin. Dette får du hjelp med på helsestasjonen. Hvis du gir kun morsmelk, kan du regne med at barnet får nok mat hvis det har minst 5–6 tissebleier og avføring minst to ganger i døgnet. Dette gjelder fra dag 4-5 og resten av den første måneden. Noen barn kan ha sjeldnere avføring selv om de får nok mat. Når du ammer, kan du legge merke til at barnet faktisk spiser, ved at du både kan se og høre at barnet svelger.

Hvordan vet jeg om barnet er sultent?

Hvordan vet jeg om barnet er sultent?


Nyfødte spiser gjerne 8-12 ganger i døgnet og noen ganger mer. De gir flere signaler om sult. Etter hvert vil du kjenne dem igjen. Du kan se tegn til sult allerede før barnet våkner. 

Tidlige tegn kan være: Beveger øynene under øyelokkene, smatter og stikker ut tungen, beveger armer og ben, søker etter brystet, tar hender og fingre til munnen.

Sene tegn kan være: Uro, klynkelyder og gråt, bevegelse i hele kroppen. Noen ekstra trøtte barn viser ikke tegn på sult. Da må barnet vekkes og tilbys brystet. Sovner barnet når det legges til brystet, må du sjekke om barnet har godt sugetak og får i seg melk. Er du i tvil bør du kontakte helsestasjonen.

Mer melk - bruk av hjelpebryst

Mer melk - bruk av hjelpebryst

Som hjelp til å øke melkemengden din, kan du bruke hjelpebryst. Da suger barnet på brystet samtidig som det får melk fra hjelpebrystet. Når barnet suger, lages mer melk i brystet. Du bør også amme ofte nok og tømme brystet. Hjelpebrystet er en sonde (tynn slange) som er koblet til en flaske eller beholder med melk. Melken kan være morsmelk eller morsmelkerstatning. Inntil du lager mer melk, får barnet den ekstra melken det trenger fra hjelpebrystet. Dersom du ikke klarer å øke melkeproduksjonen til barnets behov, er også delamming et godt alternativ. Spør på helsestasjonen hvis du trenger hjelp.

Mer melk – er det noe jeg bør spise eller drikke?

Mer melk – er det noe jeg bør spise eller drikke

Hva du spiser eller drikker har liten betydning for melkemengden. Når du ammer, bør du spise sunt og variert. Drikk når du er tørst, gjerne vann. For noen passer det å drikke litt når de ammer. Ammete med fennikel anbefales ikke fordi fennikel inneholder noen stoffer som kan være uheldige for barnet. For å øke melkemengden er det viktig å amme ofte og lenge nok, samt å ha riktig ammeteknikk. Les om kosthold og amming.

Mer melk - riktig ammeteknikk

Mer melk - riktig ammeteknikk

Når barnet suger med god teknikk, tømmes brystet godt. Da lager brystene mer melk, tilpasset barnets behov. For å øke melkemengden, må du amme oftere og gjerne tømme brystet. For å stimulere godt og tømme brystet ordentlig, må barnet die med god teknikk. Dårlig sugetak kan gi dårlig stimulering og tømming av brystet. Det kan føre til for liten melkeproduksjon. Da vil det ikke hjelpe å amme oftere. For lite melk kan føre til at barnet legger lite på seg (dårlig vektoppgang). Få hjelp til å vurdere ammeteknikk og barnets sugetak på helsestasjonen.

Kvinne som ammer et barn

Ammeteknikk

Se hvordan du kan hjelpe barnet til å få godt sugetak

Illustrasjon: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet

Mer melk - amme oftere

Mer melk - amme oftere

For å få mer melk, må brystene tømmes oftere. Du bør amme ofte og la barnet die lenge nok. Tilby barnet begge brystene til hvert måltid. Pass på at barnet har godt sugetak. Uten godt sugetak, vil det ikke hjelpe å amme oftere. Brystet lager mest melk de første én til to timene etter amming. Forsøk å amme med to timers mellomrom på dagtid og et par ganger om natten. Det kan ta 1-3 dager fra du starter å amme oftere til du merker at du får mer melk. Du kan pumpe eller håndmelke i tillegg til eller istedenfor ammingen.

Delamme – hvordan beholde melkeproduksjonen?

Delamme – hvordan beholde melkeproduksjonen

For å opprettholde melkeproduksjonen, bør du amme barnet før du gir morsmelkerstatning. Fordel den mengden morsmelkerstatning barnet skal ha i løpet av døgnet, på flere ammemåltider. Flere måltider med mindre mengder erstatning av gangen, vil føre til hyppigere amminger. Det er bedre for melkeproduksjonen din enn færre måltider, med store mengder morsmelkerstatning. La barnet die av begge brystene til hvert måltid. Bytt bryst når barnet blir utålmodig på det første. Brystkompresjoner kan hjelpe med å øke mengden morsmelk som barnet får i seg. Du kan også bruke hjelpebryst når du skal gi morsmelkerstatningen. Da stimuleres brystet samtidig.  

Delamme - hvorfor?

Delamme - hvorfor?

Morsmelk er bra for barnet ditt, også om det bare får litt. Derfor er det fint om du delammer. Det er noen innholdsstoffer i morsmelk som ikke finnes i morsmelkerstatning. Disse stoffene kan være positive for barnets helse, nå og senere i livet. De beskytter mot infeksjoner og bidrar til utvikling og modning av barnets immunsystem og nervesystem. Delamming gir viktige helsefordeler også for deg selv, som for eksempel mindre risiko for brystkreft. For barn som av ulike årsaker ikke kan få morsmelk, er morsmelkerstatning et godt alternativ som gjør at barnet vokser og utvikler seg helt normalt.

Barn som spiser

Fast føde

Når barnet har fylt seks måneder, er det på tide å starte med fast føde. Noen barn har behov for fast føde enda tidligere.

Illustrasjon: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet

Har barnet mitt økedøgn?

Informasjonsvideo - Har barnet mitt økedøgn?

Du kan av og til oppleve at barnet vil die oftere og mer enn ellers. Det kan bety at barnet trenger mer morsmelk. Da har du kanskje det som kalles økedøgn. Barnet virker ekstra sultent eller våkner kort tid etter forrige måltid. Får barnet die så ofte og mye det vil, kan du merke at du får mer melk. Vanligvis tar det 1-2 dager. Når barnet får bestemme, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Melkemengden din vil variere med barnets vekst og etter hvor mye barnet spiser fra brystet. Økedøgn kan komme med jevne og ujevne mellomrom, men ikke alle merker det. Noen barn vil også die oftere når de ikke er i form, fordi brystet gir trygghet og kos.

Hva hvis mitt fullammede barn bæsjer sjelden?

Videoforklaring av hva du gjør hvis ditt fullammede barn bæsjer sjeldent

Morsmelk er bra for barnets fordøyelse. Barn som får kun morsmelk, har sjelden forstoppelse. Barn som fullammes, det vil si får kun morsmelk og vitaminer, skal ikke ha sviskesaft, maltekstrakt o.l. De første dagene har mange bare litt avføring, den er mørk, seig og kalles bek. Når melken kommer for fullt, 2-4 dager etter fødselen, bæsjer barnet oftere. Det er vanlig med bæsjebleier to ganger i døgnet eller mer den første måneden. Etter den første måneden, har noen sjeldnere avføring. For enkelte kan det gå 1-2 uker mellom hver gang. Det kan være normalt hvis barnet følger vektkurven. Hvis barnet legger på seg som det skal og er fornøyd, betyr det at det får nok mat.

RELIS - Produsentuavhengig legemiddelinformasjonfor helsepersonell. Fennikelte bør ikke gis til spedbarn med kolikk. [Internett], 2017[hentet 2021-02-15]. Tilgjengelig fra: https://relis.no/content/4815/Fennikelte-bor-ikke-gis-til-spebarn-med-kolikk

Sundhedsstyrelsen. Amning – en håndbog for sundhedspersonale. [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2018 [hentet 2020-04-06]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2018/Amning-h%C3%A5ndbog-for-sundhedspersonale.ashx?la=da&hash=EC99FE8977F85310B8E3C70A534921EAA6E0C113

Victora CG, Bahl R, Barros A, França GV, Horton S, Krasevec J et al. The Lancet. 2016 Jan;387(10017):475-490. Tilgjengelig fra: https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(15)01024-7/fulltext

Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF (2011). Hvordan ammer du ditt barn. Noen råd for den første tiden. Oslo: Helsedirektoratet. Tilgjengelig fra: Hvordan ammer du ditt barn. Noen råd for den første tiden (pdf).

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Spisemønster og melkemengde. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert lørdag 26. februar 2022 [hentet torsdag 12. desember 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/spisemonster-og-melkemengde/

Sist oppdatert lørdag 26. februar 2022