Facialisparese - ansiktslammelse

Våkner du en morgen og oppdager at ansiktet ditt er slapt på den ene siden, kan du ha ansiktslammelser, også kalt perifer facialisparese eller Bells parese. De aller fleste blir helt bra igjen.

Ansiktslammelse, eller bells parese, fører ofte til at en side av ansiktet ditt blir slapp.

Illustrasjon: Istockphoto

Oppsummering

Ved facialisparese blir musklene i ansiktet plutselig svake. Ansiktslammelsen oppstår nesten alltid bare på den ene ansiktshalvdelen.

Risikofaktorer og forebygging

Det kan være mange årsaker til facialisparese. Ofte er det forårsaket av lokal hevelse som trykker på nerven på grunn av forskjellige typer virus.

Hos noen kan borreliose være årsaken til facialisparese. Er det tilleggssymptomer som utslett, hevelse i ansiktet eller tegn på hjernehinnebetennelse øker dette sjansen for borreliose. Facialisparese hos barn skyldes ofte borreliose. Borreliose overføres ved flåttbitt og skal behandles med antibiotika.

Er du gravid, kan facialisparese skyldes hevelse (ødemer) i kroppen. Legen vil undersøke om det kan skyldes svangerskapsforgiftning.

Ikke alle som har lammelse i ansiktsmusklene har perifer facialisparese. Det kan hende du må ta noen tester, for eksempel en MR eller CT, for å utelukke andre årsaker til lammelsen.

Hjerneslag kan gi lammelser i ansiktsmusklene, men dette arter seg annerledes enn ved perifer facialisparese. Dersom du får et hjerneslag, får du sentral facialisparese, og dette gjør deg slapp i først og fremst nedre del av ansiktet nedenfor øyet. Som regel vil også andre deler av kroppen bli berørt.

Behandling

De fleste blir helt bra av perifer facialisparese, også uten behandling.

Legemidler

Kortisonpreparater (prednisolon) og antivirale legemidler sammen er den beste behandlingen. De gir best effekt dersom du starter opp behandlingen innen tre dager etter symptomstart. Det er vanlig å ta legemidlene i en uke.
Prednisolon likner på kroppens eget hormon kortison og hjelper til å dempe betennelsesreaksjoner i kroppen. Antivirale legemidler motarbeider viruset som kan være årsaken til problemet. Du vil kunne ta enten aciklovir eller valaciklovir.

Antivirale legemidler kan ha milde bivirkninger. Noen pasienter får sykdomsfølelse og diaré.

Det kan være skadelig å ta høye doser prednisolon over lang tid. Du kan få bivirkninger som høyt blodtrykk, diabetes og beinskjørhet, men dette er usannsynlig dersom du tar en prednisolonkur som varer en uke.

Andre typer behandling som kan bli nødvendig

Dersom du ikke blir helt bra av facialisparesen kan du trenge ytterligere behandling. Du kan prøve fysioterapi eller logoped, der du trener med en terapeut for å styrke ansiktsmusklene. Dette kan hjelpe deg å bevege ansiktet ditt mer normalt./p>

Dersom du ikke kan lukke øyet skikkelig, kan øyet bli tørt og du kan få betennelse på hornhinnen. Du kan unngå dette ved å:

  • bruke kunstig tårevæske (øyedråper)
  • holde øyet lukket med hudvennlig tape
  • bruke solbriller

Sliter du fremdeles med å lukke ett av øyelokkene etter gjennomgått behandling, kan en operasjon vurderes. En kirurg kan legge inn en liten gullvekt i øyelokket som gjør det lettere å lukke øyet.

Prognose

Det er stor sannsynlighet for å bli helt frisk av facialisparese. Noen studier har vist at ni av ti pasienter som tar prednisolon og antivirale tabletter i kombinasjon blir helt friske.

Andre studier viser at om lag tre av ti pasienter med gjennomgått facialisparese plages med noe muskelsvakhet og at omlag to av ti pasienter får andre langsiktige følgeskader. Ansiktet kan se annerledes ut enn det gjorde tidligere fordi ansiktsmusklene er blitt forkortet.

Hos noen kan ulike deler av ansiktet bevege seg sammen, slik at kinnet kan få smilehull når du blunker. Det skjer når en nerve i ansiktet vokser ut igjen på en annen måte enn slik den var før.

annsynligheten for varige skader øker hos de som:

  • ikke har noen som helst bevegelse i den affiserte siden av ansiktet
  • er eldre enn 60 år
  • har høyt blodtrykk eller diabetes, eller er gravid
  • ikke har blitt bedre etter seks uker