Ved hjerneslag er det viktig at du kommer deg fort til et sykehus som har mulighet til å raskt vurdere hva som er riktig behandling.
Behandling av hjerneslagpasienter på sykehus har gitt stadig bedre resultater. De fleste sykehus i Norge har tverrfaglig og spesialopplært personell som tar seg av behandlingen.
Behandling av hjerneslag med medisiner
Den eneste behandlingen med medisiner som har bevist effekt på blodpropp i hjernen, er intravenøs trombolyse. Dette er en blodproppløsende behandling som må gis svært tidlig for å redusere skaden på hjernen og dermed også redusere graden av funksjonshemming.
Resultatene av behandling med intravenøs trombolyse er aller best om du får behandlingen innen 1,5 time. Resultatene er også svært mye bedre innen 3 timer enn innen 4,5 timer.
Mekanisk fjerning av blodproppen
Trombektomi er den nyeste akutte behandlingsmetoden for å fjerne blodpropp i hjernen. Trombektomi skjer ved at et kateter føres inn fra arterien i lysken og opp gjennom karsystemet til hjernen, der blodproppen fjernes («fiskes ut»).
Det anbefales at trombektomi blir gjort mellom 0-6 timer etter at symptomene starter. Nyere studier har også vist effekt av trombektomi mellom 6-24 timer etter at symptomene startet. Trombektomi blir derfor også anbefalt mellom 6-24 timer. Dette gjelder for utvalgte pasienter.
Også ved denne type behandling er det viktig å komme raskt til sykehus, for å redusere skaden på hjernen og grad av funksjonshemming.
Pakkeforløp for hjerneslag
Alle pasienter som vurderes å ha et akutt hjerneslag eller sterk mistanke om akutt hjerneslag, blir inkludert i pakkeforløp hjerneslag. Pakkeforløpet skal bidra til å gi likeverdig behandling og oppfølging uavhengig hvor du bor og gi god informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende.
Et komplett pakkeforløp starter ved debut av hjerneslaget og følger forløpet både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten med registrering av sentrale målepunkt fram til 3 måneder etter hjerneslaget.
Mer informasjon hos Helsedirektoratet
Første døgn i behandlingen av hjerneslag
Det første døgnet blir du overvåket nøye på sykehuset. Det er viktig for at de fysiologiske forholdene til hjernen skal bli så bra som mulig. Derfor vil personell på sykehuset
- måle om du har nok oksygen i blodet. Du vil få tilskudd av oksygen om nødvendig.
- sørge for at du får nok intravenøs væsketilførsel
- måle temperatur og senke denne hvis du har feber
- følge med blodtrykket og sørge for at dette er best mulig for hjernens blodtilførsel
- følge hjerterytmen og sette i gang tiltak dersom denne blir for rask eller uregelmessig
- følge blodsukkernivået og sørge for at det ikke er for høyt eller lavt de første døgnene
- behandle krampeanfall dersom det oppstår
- forebygge blodpropp ved hjelp av medisiner og at du raskt etter behandling er ute av sengen og beveger deg.
Rehabilitering etter hjerneslag
Rehabilitering handler om å trene opp ferdigheter som du har mistet eller fått redusert etter hjerneslaget.
Tidlig, aktiv og målrettet rehabilitering øker sjansene for å få tilbake tapte funksjoner. Det er viktig at rehabiliteringen tar utgangspunkt i din livssituasjon og i det livet du skal leve videre. Dette gjelder uansett om du skal ha rehabilitering på sykehus, rehabilitering i annen institusjon eller rehabilitering i hjemmet. Rehabilitering handler ikke alene om trening og gjenvinning av fysisk funksjon, men også om å venne seg til en ny livssituasjon.
Rehabiliteringen skal starte allerede første dag på sykehuset. Dette vil
- forebygge blodpropp i beina med eventuell blodpropp i lungene som komplikasjon
- forebygge lungebetennelse, som det er økt risiko for de første par ukene
- bidra til at du kan klare daglige gjøremål uten hjelp
I slagenheten gjøres det en tverrfaglig vurdering av om du har nytte av videre rehabilitering og hvilket behov for oppfølging du har. Når du blir skrevet ut fra sykehuset, er det viktig at det er laget en plan for videre rehabilitering og oppfølging, og at denne informasjonen blir gitt til de som skal følge deg opp videre.
Pårørende er en viktig samarbeidspartner. Sammen med familien og behandlingsteamet vil du sette mål og delmål for rehabiliteringen. Målene er avhengige av hvor stor hjerneskade du har etter hjerneslaget, hva du kunne gjøre før slaget og hva du ønsker å oppnå.
I mange tilfeller er det nødvendig at du gjentar oppgaver mange ganger før du når delmålet ditt. Det er viktig at målene som settes er realistiske, men at du samtidig har noe å strekke deg etter.
Planlegging av hjelpetilbud før du kommer hjem
Etter at den mest akutte behandlingen er ferdig, bør det planlegges når du skal skrives ut fra sykehuset og at plan for videre oppfølging og rehabilitering er overført til neste oppfølgende instans.
Se Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for rehabilitering etter hjerneslag
Det er individuelt hvor lenge du blir på sykehuset og hvordan hjemkomsten din blir etter hjerneslag. Det avhenger av hvor mye funksjonsnivået ditt har endret seg. Noen blir skrevet ut tidlig og til eget hjem. Andre trenger lenger tid både på behandling og rehabilitering.
Utskrivelsen bør være godt planlagt og vil involvere ulike aktører. Før utskrivelse er det er nødvendig å vurdere hvilket hjelpebehov du har og hvordan miljøet er i hjemmet ditt.
Sykehuset må samarbeide med personell i kommunen, om blant annet
- å klargjøre hjemmet og vurdere behov for hjelpemidler
- å vurdere hjemmesykepleie for hjelp i stell og pleie
- å vurdere hjemmehjelp for praktisk hjelp med husarbeid
- å vurdere behovet for fysioterapeut, ergoterapeut og logoped for videre rehabilitering etter hjemkomst
ReHabiliteringstelefonen 800 300 61
ReHabiliteringstelefonen gir deg informasjon og veiledning om tjenester og tilbud innen habilitering og rehabilitering i den helseregionen du bor i.
Du kan ringe telefonnummer 800 300 61 mandag til fredag kl. 09.00-15.00.
Livet etter eit hjerneslag
Livet etter eit hjerneslag kan gi fleire utfordringar for deg og dei pårørande.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
Førerkort og hjerneslag
Hvis du har TIA-anfall (drypp) eller har hatt hjerneslag, har du ikke lov til å kjøre bil eller annet kjøretøy i én til seks måneder, avhengig av hvor stort funksjonstap du har.