Høyt kolesterol

Høyt kolesterol øker risikoen for få hjerteinfarkt og hjerneslag, men en sunn livsstil kan virke forebyggende. Noen trenger kolesterolsenkende legemidler i tillegg.

Illustrasjonsbilde i form av hjerte fylt med ulike frukt og grønnsaker

​Et sunt kosthold er bra for hjertet.

Hva er høyt kolesterol?

Det finnes flere typer kolesterol. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, omtales det ofte som "det dårlige kolesterolet". Årsaken er at for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Når det er bundet til HDL-molekylet kalles det for "det gode kolesterolet" fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.

Har du for høyt kolesterol, betyr dette at du har:

  • for mye kolesterol i blodet generelt
  • for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt
  • begge deler

Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god.

Utredning og diagnose

Når du skal sjekke kolesterolnivået vil det bli tatt en blodprøve, en «lipidprofil».

Du bør faste i 12 timer før du tar denne testen.

Kolesterolet måles med enheten millimol per liter (mmol/l). For personer med en moderat risiko for hjerte- og karsykdom, bør det LDL-kolesterolet (det "dårlige") bør være under 3,0 mmol/l.

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles uansett hvor god helse man ellers har. Dette gjelder imidlertid ikke alltid kvinner som har gjennomgått overgangsalderen.

Har du diabetes, kronisk nyresykdom eller hatt slag eller hjerteinfarkt, anbefales det å senke LDL- og totalkolesterolet til enda lavere verdier.

Symptomer på høyt kolesterol

Høyt kolesterol gir normalt ikke symptomer, og regnes ikke som en sykdom i seg selv. Balansen mellom LDL- og HDL-kolesterol er imidlertid viktig for å unngå sykdom.

Risikofaktorer og forebygging

Røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes er risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karlidelser og bør sees i sammenheng med kolesterolnivåene.

Personer med høyt kolesterol kan ha ulik risiko for hjerte- og karlidelser. For eksempel vil en person med LDL kolesterolnivå over 3 mmol/L sannsynligvis bli anbefalt behandling hvis de har en annen kjent risiko for hjerte- og karproblemer eller økt risiko for slag. Uten disse risikofaktorene er det ikke sikkert personen trenger behandling.

I vurdering om du tilhører en risikogruppe vil legen gjøre en kartlegging over mulige risikofaktorer.

Eksempler på spørsmål som kan inngå i kartleggingen er:

  • Alder
  • Om du røyker, og eventuelt hvor lenge
  • Om du har andre helseproblemer, som for eksempel diabetes, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk nyresykdom
  • Om noen i familien har hatt hjerteinfarkt eller slag

Høyt kolesterol kan være arvelig og kalles da familiær hyperkolesterolemi (FH).

Behandling

Hos noen kan det ofte være nok med kosthold- og livsstilsendringer for å få kolesterolet i balanse. Lykkes du ikke med dette, kan legen anbefale kolesterolsenkende legemidler. Sjansene for at legen anbefaler legemidler øker dersom:

  • Nivået av det dårlig (LDL) kolesterol er svært høy
  • Du har en høy risiko for hjerte- og karlidelser
  • Livsstilsendringer alene ikke senker kolesterolnivået til anbefalt nivå

Kostholdsendringer

Hvor mye fett du spiser kan påvirke kolesterolnivået i blodet. Det betyr ikke at alt fett er usunt, men at du bør tenke på hvor mye og hva slags fett du får i deg. De «usunne» fettypene kalles mettet fett og transfett. Mettet fett finnes i kjøtt og melkeprodukter, som for eksempel i pølser, hamburgere, kebab og fet pizza. Transfett finner du i blant annet i kjeks og snacks.

Umettet og flerumettet fett regnes som de «sunne» fettypene og finnes i for eksempel matolje. Generelt sett er mettet fett mindre flytende i formen enn umettet eller flerumettet fett.

I et sunt kosthold inngår blant annet disse matvarene:

  • Meieriprodukter med lavt fettinnhold
  • Magert kjøtt
  • Fisk
  • Matvarer med høyt fiberinnhold, inkludert frukt og grønnsaker, nøtter, bønner og grovt brød

Å gjøre endringer i kostholdet kan være utfordrende. Du kan bli henvist av lege til en ernæringsfysiolog som vil sette opp en kostholdsplan tilpasset dine behov.

Du må imidlertid huske at mengden mat du spiser er viktig uansett hvilken diett du følger. Selv en sunn diett kan gjøre deg overvektig hvis du spiser for mye. Overvekt øker risikoen for høyt kolesterol og hjerte- og karsykdommer.

Fysisk aktivitet

For å oppnå en bedre livsstil er det viktig med regelmessig mosjon. Eksempler på trening er rask gange, svømming, å gå i trapper og sykling.

Du kan spørre legen din om hvilken treningsform som passer best for deg, og intensiteten i treningen. Det vanligste rådet er moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter. Under treningen bør du kjenne at hjertet begynner å slå raskere og at pulsen øker.

Vektnedgang

Er du overvektig, kan vektnedgang bidra til et balansert kolestrolnivå. Kostholdsendringer og fysisk aktivitet kan hjelpe deg med å gå ned i vekt.

Røykestopp

Forskning viser at røyking øker det dårlige kolesterolet og reduserer det gode kolesterolet i blodet. I tillegg er røyking en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt og slag. Ønsker du å slutte å røyke kan du be fastlegen din om hjelp.

Legemidler

Statiner er de mest effektive legemidlene hvis omlegging av kostholdet og vektreduksjon ikke fører frem. De mest brukte statinene i Norge er simvastatin og atorvastatin. Hvorvidt legen anbefaler deg å bruke legemidler kommer an på hvor stor risiko du har for hjerte- og karsykdom. Jo høyere risiko du har, jo mer effektive er statiner i å forhindre sykdom.

Hvis kolesterolet fortsatt er for høyt mens du tar et statin, kan legen øke dosen din eller prøve et annet statin.

Statiner kan gi bivirkninger, men disse er sjeldne. Du kan ta en blodprøve for å sjekke at behandlingen ikke skader leveren. Noen personer får muskelsmerter eller muskelskade. Fortell legen din dersom du merker noe til disse plagene.

Andre legemidler som kan brukes i behandlingen mot høyt kolesterol er fibrater, niacin, kolestyramin og ezetimib. Vanligvis har ikke disse legemidlene like god effekt som statiner, men de kan være et alternativ for de som ikke kan ta statiner på grunn av bivirkninger.

Plantesteroler og stanoler

Plantesteroler og stanoler er naturlige stoffer som finnes i planter og ligner vårt eget kolesterol. Inntak kan bidra til kolesterolnedgang. Naturlige kilder til steroler og stanoler er hvetespirer, soyaolje, maisolje, sesamfrø, nøtter og noen frukter som appelsiner og fiken. Men mengden i disse matvarene er for liten til å påvirke kolesterolnivået tilstrekkelig alene. Noen tar derfor kosttilskudd med konsentrert innhold av plantesteroler og stanoler.

Prognose

Har du høyt kolesterol og er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karlidelser, kan endringer i livsstil i kombinasjon med legemidler ha god effekt. Ofte kan det være nok med livsstilsendring alene for å oppnå et balansert kolesterolnivå. 

For å få fullt utbytte av behandlingen er det viktig at du forplikter deg på lang sikt. Du kan be legen din om å sjekke kolesterolnivået etter justeringer av behandlingen.