Rehabilitering etter kreft
Rehabilitering skal gi deg, med eller etter kreftsykdom, muligheten til å håndtere endringer som følger av sykdom og behandling.
Illustrasjon: Colourbox
Slik foregår kirurgisk behandling
Kirurgisk behandling innebærer at kreftsvulsten fjernes ved operasjon. Dersom kreftsvulsten er avgrenset og ikke har spredd seg, kan den fjernes i sin helhet om forholdene ligger til rette for det.
Når den ikke er avgrenset, tilbys pasientene en kombinasjonsbehandling. Kombinasjonsbehandling innebærer at cellegift og/eller strålebehandling gis først for å redusere svulstens størrelse før operasjonen. I noen tilfeller gis cellegift og/eller strålebehandling i etterkant for å minske risikoen for at sykdommen kommer tilbake.
Før operasjonen
I forbindelse med en operasjon vil du i de fleste tilfeller få narkose. Det vil si at du sover under inngrepet. Du får snakke med narkoselege før operasjonen. Det er viktig at du gir legen opplysninger om for eksempel medisiner du bruker, om du har hatt narkose tidligere eller har opplevd komplikasjoner i forbindelse med det. Du får også informasjon om hvilke forberedelser du skal gjøre.
Før operasjonen dusjer du og eventuelt klippes (barberes) i operasjonsfeltet. Du vil få informasjon om å faste hvis det er aktuelt. Faste vil si at du noen timer i forkant av operasjonen ikke kan spise eller drikke. De ulike inngrepene har ulike forberedelser.
Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Etter operasjonen
Det er flere kortvarige inngrep som foretas på dagkirurgisk avdeling, som betyr at du kan reise hjem samme dag.
Ved større inngrep får du ligge en stund på intensiv/postoperativ avdeling før du kommer tilbake til rommet ditt. Når du våkner kan du være tilkoblet forskjellig utstyr, alt etter hvilket inngrep du har vært gjennom. Det kan for eksempel være at du har intravenøs væsketilførsel, oksygentilførsel osv.
Dette er spesielt viktig å tenke på dersom barn skal komme på besøk etter operasjon. Da bør barnet informeres på forhånd om dette.
Hva kan du selv være obs på?
Å bli operert vil gi noen utfordringer. I mange tilfeller vil du selv være så trett etter operasjonen at alt du trenger må ivaretas av leger og sykepleiere. Etter hvert vil du våkne mer til og det er da viktig at du sier fra til de som skal hjelpe deg.
- Smerter
Det er viktig at du melder fra til personalet dersom du opplever å ha smerter etter operasjonen. Kroppen bør ikke utsettes for ekstra stress etter inngrepet på grunn av smerter, så det er viktig at du sier ifra før smertene blir for ille. Det er også lettere å gi god smertebehandling hvis du sier fra. - Aktivitet
Du vil kanskje bli overrasket over hvor fort de vil ha deg i aktivitet igjen etter operasjonen. Grunnen til dette er at faren for blodpropp og lungebetennelse øker når man ligger passiv i sengen over lengre tid. Det er viktig at du er aktiv, gjør pusteøvelser, og forsøker å spise/drikke. Det kan være godt å bare slappe av etter operasjonen, men lett fysisk aktivitet vil være med på å bidra til at du kommer deg raskere. Noen har behov for opptrening og rehabilitering etter en operasjon. - Mat
Generelt kan man si at tidlig næringsinntak bedrer forløpet etter en operasjon med økt energitilførsel samt stimulering av tarmsystemet, som ofte kan slås ut av en operasjon. Normalt anbefales det å la pasienter spise og drikke normalt så raskt som mulig og allerede fra operasjonsdagen, men dette kan variere blant annet med operasjonstype. Kostråd etter en tarmoperasjon og en kneoperasjon vil være ulike. - Psykiske reaksjoner
Det er ikke uvanlig med en psykisk reaksjon etter en operasjon. En slik «nedtur» kommer gjerne tre til fem dager etter inngrepet. Vi kan ikke forklare hvorfor dette skjer, men det kan være greit å være forberedt, i tilfelle du opplever en slik reaksjon.
Hvor lenge du blir værende på sykehuset etter inngrepet kommer helt an på hva slags operasjon du har vært igjennom, og hvordan du har det.