Urinsyregikt

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt kan gi anfall med betennelse i ledd. Tilstanden kan bare oppstå hvis det er mye urinsyre (urat) i blodet. Tidligere ble urinsyregikt i stortåa kalt podragra.

Årsaker til urinsyregikt

Urinsyre dannes naturlig i kroppen når vi bryter ned enkelte stoffer i maten. Urinsyren skilles ut via nyrene. Hos noen kan det hope seg opp urinsyre i blodet fordi kroppen lager mer urinsyre enn nyrene klarer å skille ut. Hvis man har mye urinsyre i blodet, kan urinsyre også hope seg opp og føre til anfall med betennelse. 

Symptomer på urinsyregikt

Et urinsyreanfall starter ofte plutselig og utvikler seg i løpet av få timer. Mange får smerter om natten og våkner av ubehaget. 

Urinsyregikt rammer oftest stortåens grunnledd, men kan også påvirke ankelledd, kneledd eller andre ledd. I noen få til feller blir mer enn ett ledd rammet samtidig. 

Leddet kan bli:

• svært smertefullt 
• hovent
• rødt og varmt
• ømt ved berøring 

Noen får også feber i tilknytning til et anfall. 

Hos noen kan det over tid dannes små, harde kuler under huden. Disse kalles tofi og består av uratkrystaller. 

Utenom anfallene gir tilstanden vanligvis ingen symptomer. Hos noen går det lang tid mellom anfallene. 

Risikofaktorer

Flere forhold kan gi opphopning av urinsyre i kroppen, blant annet:

• høyt alkoholinntak, særlig øl og brennevin (alkoholfritt øl kan også øke urinsyrenivået) 
• mye rødt kjøtt og sjømat
• overvekt
• nyresykdom
• høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, psoriasis, eller høyt kolesterol
• enkelte legemidler, for eksempel vanndrivende medisiner  

Ikke alle med høyt urinsyrenivå får urinsyregikt, men risikoen øker jo høyere nivået er. 

Menn rammes oftere av urinsyregikt enn kvinner. Forekomsten øker med alderen, og etter overgangsalderen rammes kvinner nesten like hyppig som menn.

Utredning og diagnose

Legen vurderer symptomene og undersøker det smertefulle leddet. Ofte må du også ta en blodprøve for å måle urinsyrenivået. 

I noen tilfeller kan legen se på leddet med ultralyd og ta en prøve av leddvæsken for å se etter urinsyre (krystaller).

Behandling av urinsyregikt

Medisiner ved anfall av urinsyregikt

Målet med behandling under et anfall er å lindre smerte og dempe betennelse. 

Vanlige medisiner som brukes under anfall er: 

• kolkisin 
• betennelsesdempende smertestillende legemidler (NSAIDs), som for eksempel naproksen
• en kort kur med kortisontabletter 

Medisinene kan gi bivirkninger, så du bør følge legens anbefalinger. Hvis ingen av disse medisinenekan brukes eller anfallet ikke går over under behandling i, kan lege vurdere å gi kortisonsprøyte direkte i det betente leddet. 

Medisiner for å forebygge urinsyregiktanfall

De fleste som har gjentatte anfall med urinsyregikt har nytte av medisiner som senker urinsyrenivået i blodet. Allopurinol er det mest brukte legemidddelet.  

Urinsyresenkende medisiner må tas over tid for å ha effekt.  Effekten er å forebygge nye anfall og hindre varig leddskade, men de får ikke urinsyregiktanfall til å gå raskere over. I starten av urinsyresenkende behandling kan risikoen for nye anfall øke noe. Derfor brukes ofte lav dose kolkisin, NSAIDs eller prednisolon i en overgangsperiode. 

Målet for behandlingen er å være anfallsfri og ha lavt urinsyrenivå i blodet (under 360 mikromol/L eller under 300 mikromol/L hvis du har urinsyreopphopninger i huden ). 

Selvhjelp og råd

Medisiner er viktig for mange, men endring av livsstil kan også ha betydning og redusere behovet for unødvendig behandling. 

Ved anfall kan du: 

• kjøle ned leddet ved hjelp av kalde omslag, for eksempel med en ispose pakket inn i et håndkle 
• forsøke å skjerme leddet mot smertefull berøring
• holde leddet i ro 

For å redusere risikoen for nye anfall kan det hjelpe å:

• gå ned i vekt hvis du er overvektig 
• drive med regelmessig fysisk aktivitet
• følge Helsedirektoratets kostråd  

Det er vanskelig å oppnå behandlingsmålet (urinsyre under 360 mikromol/L) kun ved endringer i kostholdet.

Noen opplever at enkelte matvarer og drikkevarer  fører til anfall. Typiske eksempler kan være at du reagerer på sjømat eller alkohol. Hvis det er tilfellet må du vurdere om gleden ved å spise og drikke dette overveier plagene ved anfallet.

Kostrådene

Kostrådene beskriver hva du bør spise for å holde deg sunn og frisk. Bruk kostrådene som veiledning til hvordan du kan sette sammen et kosthold som passer deg.

Prognose

Et anfall går som regel over i løpet av få dager. Noen opplever bare ett anfall i livet, mens andre får gjentatte anfall. Gjentatte urinsyreanfall kan føre til skade på leddene.  

Med urinsyresenkende behandling er prognosen god for de fleste.