Mange kan ha problemer med å bli gravide. Har du og partneren din forsøkt å få barn i minst et år uten å lykkes, kan dere kontakte fastlege for utredning. Det finnes behandlinger som kan hjelpe.
Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem, uten at man alltid klarer å avdekke årsaken. Dette kalles uforklarlig infertilitet.
Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:
De fleste menn med fruktbarhetsproblemer har ett eller flere av følgende problemer:
En normal sædcelleprøve skal inneholde mellom 20 til 300 millioner sædceller per milliliter. Minst halvparten av disse skal ha bevegelse, og svømme med en bevegelsesretning. Dersom du har færre sædceller enn dette, har du et lavt sædcelletall. Dette betyr ikke at du er helt infertil, men befruktningen kan ta lengre tid. Noen menn har svært få eller ingen sædceller. Et lavt sædcelletall kan skyldes en ubalanse av hormoner, tidligere skader av testiklene, en infeksjon i testiklene eller mannens gener.
Noen menn lager sædceller, men har ereksjonsproblemer eller problemer med å få ejakulasjon, altså sædutløsning. Det siste kan skyldes en blokkering i rørene mellom testiklene og penis. Sæden kan også ledes ”baklengs” inn i blæren snarere enn ut gjennom urinrøret. Dette kan være forårsaket av en nerveskade. Nerveskader kan skyldes diabetes eller tidligere kirurgiske inngrep.
Har dere prøvd å få barn i over ett år, vil dere sannsynligvis bli henvist til en spesialist for nærmere utredning. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Kvinner utredes hos gynekologer og menn henvises til sædprøve på sykehuset. Ved henvisning vil legen ofte spørre en rekke med personlige spørsmål, for eksempel om hvor lenge dere har prøvd å få barn og hvor ofte dere har sex. Kvinner blir spurt om eventuelle tidligere graviditeter, seksuelt overførbare sykdommer, tidligere infeksjoner, om hun har gjennomgått noen operasjoner, hvilken prevensjon hun har brukt, når hun sluttet å bruke det, eventuelle medisiner hun bruker og menstruasjonssyklus. Menn vil bli spurt om de har hatt kusma. Dere vil også bli spurt om generell helse og livsstil.
Legene vil sørge for at dere begge blir testet.
For kvinner vil dette innebære en blodprøve rundt dag 21 av menstruasjonssyklusen. Her undersøkes det om du har normal eggløsning. Nivået av hormoner som frigjøres når du har eggløsning, måles. Hormonnivåene kan også sjekkes tidligere i din menstruasjonssyklus.
For menn vil dette innebære og avlegge en sædprøve. Den analyseres for å se om du har et normalt antall sædceller og om sædcellene har normal form og utseende i mikroskop.
Ved unormal eggløsning eller sædkvalitet kan legen gi dere behandlingsråd. Hvis testene viser normal eggløsning og normal sædcelleprøve, vil kvinnen sannsynligvis bli bedt om å ta flere tester for å se etter andre årsaker.
Leger kan gjøre flere undersøkelser for å finne ut mer om din infertilitet.
En hysterosalpingografi er en røntgenundersøkelse som viser innsiden av en kvinnes livmor og egglederne. Røntgenlegen kan se etter blokkeringer eller svulster. Undersøkelsen kan være smertefull, og legen din kan råde deg til å ta smertestillende medisiner på forhånd. Under testen vil legen sprøyte kontrastvæske inn i livmoren din gjennom livmorhalsen. Væsken vises på røntgenbildene, og slik kan legene se om den passerer gjennom livmorhulen og langs egglederne dine. Dersom egglederne er tette, vil legene kunne se at væsken ikke passerer gjennom dem.
Leger kan også bruke en ultralydsonde i skjeden din for å få frem bilder av livmoren og egglederne. Dette kalles vaginal ultralydundersøkelse. Noen ganger kan ultralyd vise hvordan egg vokser i eggstokkene.
Legen vil kanskje se nærmere på eggstokkene, egglederne og livmoren. Det kan gjøres ved kikkhullskirurgi (laparoskopi) gjennom bukveggen. Du vil sannsynligvis trenge narkose. Legen går inn med et rør med et kamera på enden gjennom et lite snitt ved navlen. En laparoskopi kan avdekke endometriose, tette eller skadd eggledere, cyster på eggstokkene eller livmorknuter. Legen kan ta vevsprøver og eventuelt fjerne svulster og reparere enkelte skader.
Laparoskopi gir en liten risiko for blødning eller skade på andre deler av kroppen. Det kan ta en stund å komme seg etter inngrepet. Hvis andre tester er normale, må du i samråd med legen din avgjøre om du skal gjøre denne undersøkelsen. Du kan kanskje få behandling uten at denne undersøkelsen gjøres først.
Det finnes ulike behandlingsmetoder for assistert befruktning, og nedenfor kan du lese mer om disse metodene. forklaring av ord og uttrykk som brukes i behandlingen.
Hvis testene viser en klar årsak til fruktbarhetsproblemene, vil legen din kunne fortelle deg hvilken behandling som gir best sjanse for graviditet. Imidlertid finner ikke alle noen årsak, og noen ganger er behandlingen komplisert.
Du må vurdere bivirkninger, den følelsesmessige belastningen og i visse tilfeller kostnadene ved behandling.
Hvis en kvinne har problemer med eggløsning eller uforklarlige infertilitesproblemer, anbefales sannsynligvis først medisinen klomifen.
Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt 70 av 100 kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag 35 av 100 blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling.
Klomifen gir bivirkninger, men sjelden alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven i kroppen. Hvis du blir gravid mens du tar klomifen, øker sannsynligheten litt for å få flerlinger det vil si tvillinger eller trillinger. En sjelden gang kan mer enn tre egg blir befruktet. Dette skjer fordi klomifen kan få eggstokkene til å frigjøre mer enn ett egg om gangen. Men risikoen øker ikke så veldig mye. En av ti kvinner som blir gravide når de bruker klomifen får mer enn ett barn.
Har du polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og klomifen ikke har hjulpet, kan du bli anbefalt å prøve et legemiddel som heter metformin.
Om disse legemidlene ikke hjelper, kan legen vurdere behandling med aromatase inhibitor eller hormonsprøyter.
Hormonsprøyter inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og/eller luteiniserende hormon (LH). De hjelper deg å ovulere, altså å modne egg til eggløsning. Dersom du har polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) og blir behandlet med hormonsprøyter, har du en 10–30 prosents sjanse for å bli gravid for hver menssyklus. Hormonsprøyter brukes også ved manglende egenproduksjon av hormoner (hypogonadotropisk hypogonadisme). Hormonsprøyter settes daglig i opptil tolv dager fra menstruasjonens begynnelse. Med ultralyd kan man sjekke om eggene modnes for eggløsning.
En bivirkning av hormonsprøyter kalles ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Da hovner eggstokkene opp. Milde symptomer er hevelser i beina eller armer, vektøkning og følelse av å være oppblåst i magen. Rundt 2 av 100 kvinner får mer alvorlige bivirkninger som kvalme eller oppkast, tungpust og problemer med nyrene eller leveren. Avslutt hormonbehandlingen og søk lege straks.
Som med klomifen øker hormonsprøyter sannsynligheten for flerlinger.
Hormonsprøyter kombineres ofte med en behandling der sædceller settes direkte inn i livmoren. Det kalles inseminering og kan gi større sjanser for graviditet enn samleie. Inseminering kan hjelpe når sædcellekvaliteten er dårlig, det vil si for eksempel ved lavt antall sædceller eller sædceller som ikke svømmer godt.
Dersom man mistenker endometriose eller muskelknuter i livmoren som årsak til infertilitet, kan kirurgisk behandling hjelpe.
En sjelden gang prøver kirurger å reparere tette eggledere, men dette er komplisert.
Ved problemer med eggløsningen kan kirurgen lage små hull i eggstokken (laparoskopisk drilling) slik at frigjøring av egget går lettere.
Som ved all type kirurgi, er det en liten fare for komplikasjoner som infeksjon etter inngrep eller reaksjoner på bedøvelsen.
Du kan få refundert utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling når du har betalt egenbetalingssummen på 19 419 kroner (2023). Du må legge fram en erklæring fra lege som viser hvilken behandling du/dere får.
Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo
Ved inseminasjon innføres preparert sæd i kvinnen ved hjelp av et kateter. Tidspunktet for inseminasjonen koordineres med kvinnens eggløsning. Denne metoden forutsetter tilstrekkelig sædkvalitet, eggløsning og minst en åpen eggleder.
Prøverørsbehandling, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF), er den vanligste formen for assistert befruktning.
Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer.
Behandlingen foregår ved at egg hentes ut fra kvinnen og befruktes i et laboratorium. Legen setter deretter det befruktede egget, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor.
IVF kan brukes ved:
Før behandlingen må kvinnen ta hormonsprøyter for å kontrollere eggløsningen. Det er sjelden at det forekommer risiko og komplikasjoner ved prøverørsbehandling. Det kan være risiko for blødninger, allergiske reaksjoner, infeksjoner og andre bivirkninger av medisiner. I tillegg kan behandlingen for noen innebære en psykisk belastning. 2 av 100 opplever alvorlig «overstimuleringssyndrom», som skyldes hormonbehandlingen. Dette kan være alvorlig, og krever innleggelse på sykehus. Det er viktig at kvinner som har risiko for å utvikle overstimulering, er godt informert om tilstanden. Derfor er det viktig at du tenker gjennom konsekvensene, positive og negative, før du takker ja. Dette kan du drøfte med legen din og eventuell partner.
Dersom kvinnen er under 35 år, vil én av tre få et barn på første forsøk. Sjansene blir noe dårligere ved høyere alder.
Risikoen for spontanabort øker også med alderen. Opptil 2 av 10 opplever spontanabort selv om behandlingen på klinikken var vellykket. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn. Spør gjerne legen om hvor stor sjanse du har for å bli gravid.
For å unngå flerlingesvangerskap er det vanlig å sette inn ett befruktet egg. Hvis det er flere embryoer av høy kvalitet, blir de fryst ned for eventuelle fremtidige innsettinger.
Barn født etter IVF har litt økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Dette er sannsynligvis på grunn av det økte antallet tvillingfødsler og at flere eldre kvinner tar IVF, snarere enn på grunn av IVF i seg selv. Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag som viser økt risiko for fosterskader med IVF.
Ved svært nedsatt sædkvalitet – der hvor det kun er noen få spermier eller kanskje ingen – vil ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) være aktuelt. ICSI er en variant av IVF der en frisk sædcelle fra mannen injiseres direkte inn i kvinnens egg for å befrukte det. Så settes det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor, som ved IVF.
ICSI har blitt forsket på i 22 år. Barn som er unnfanget med ICSI har normal utvikling sammenlignet med andre barn, men muligens finnes en liten økt risiko for enkelte genfeil.
Enslige kvinner og par kan også få behandling med egg eller sæd fra andre enn partneren. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning med eggdonasjon. Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021.
Her finner du informasjon til egg- og sæddonorer.
Egg hentes ut fra kvinnen for befruktning i laboratoriet ved IVF.
Befruktede egg kan innføres i kvinnen med kateter. Før tilbakesetting kan kvinnen behandles med medisiner, eller man kan bruke hennes egen menstruasjonssyklus.
Eggceller, sædceller og befruktede egg kan både fryses, lagres, transporteres og tines før de brukes til assistert befruktning.
Det er også tiltak du selv kan gjennomføre for å bedre sjansene for å få barn. Dette gjelder også om du velger behandling:
Sjansene for å bli gravid avhenger av en rekke faktorer. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktoren, fordi eggkvaliteten blir dårligere etter 35-årsalderen. Resultatene varierer også med behandlingstype og årsak til infertilitet. Noen klinikker har også bedre resultater enn andre.
Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får barn etter en tid uten medisinske inngrep. 1 til 2 kvinner per hundre ufrivillig barnløse blir gravide per måned uten behandling.
Infertilitet – årsaker og behandling. Helsebiblioteket.no, 2023.
Fertility problems: some reasons (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2021.
Fertility problems: What treatments work? Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2022.