Barnløshet - infertilitet

Oppsummering

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​For at en kvinne skal bli gravid, må mange ting skje til rett tid:

• Kvinnen må produsere en eggcelle.
• Mannen må produsere friske sædceller.
• Eggcellen må kunne passere fra kvinnens eggstokk og gjennom egglederen.
• Paret må ha sex rundt tidspunktet der egget frigjøres.
• Sædcellene må kunne svømme opp i skjeden og livmoren, og videre inn i egglederen mot egget.
• Egget må befruktes av mannens sædceller.
• Det befruktede egget må kunne feste seg i kvinnens livmorvegg.

Det kan ta tid for et par å oppnå graviditet. De fleste par som forsøker, lykkes innen ett år. Hvis du har prøvd i mer enn ett år uten å lykkes, kan dere kontakte legen for utredning. 

Det er mange mulige årsaker til at par har problemer med å få barn. Én eller begge kan ha et problem. Hos 10 av 100 par kan ikke legene avdekke årsaken til den reduserte fruktbarheten. Dette kalles uforklarlig infertilitet. Det finnes likevel behandling som kan hjelpe.

Årsaker

Nedsatt fruktbarhet hos kvinner

​Her er de viktigste årsakene til at kvinner ikke blir gravide:

• Eggstokkene frigjør ikke eggceller regelmessig. Dette kalles uregelmessig eggløsning (ovulasjonsforstyrrelser) og er hovedproblemet for en tredjedel av kvinnene. En av de vanligste grunnene til dette er en tilstand som heter polycystisk ovarie-syndrom (PCOS). PCOS er forårsaket av en hormonell ubalanse.
• Om lag 15 av 100 kvinner har skadede eller blokkerte eggledere. Egglederne er rørene som kobler eggstokkene til livmoren din. Dersom rørene er tette, vil ikke egg- og sædceller kunne nå hverandre. Ubehandlet klamydia- eller annen infeksjonssykdom i egglederne kan gi tette eggledere.
• Om lag 5 av 100 kvinner som ikke blir gravide, har en tilstand som heter endometriose​. Celler fra livmorslimhinnen, endometriet, begynner å vokse utenfor livmoren, noen ganger rundt eggstokkene og egglederne.
• Evnen til å bli gravid (fertiliteten) synker fra man er 35 år, og enda mer fra man er 40.
• Noen kvinner opplever tidlig overgangsalder. Da slutter eggstokkene å frigjøre egg. Dette skjer vanligvis mellom 45 og 55 års alder. Det kan imidlertid skje tidligere hos noen kvinner.
• Et lite antall kvinner lager for lite av de to hormonene som gir eggløsning. Hormonene kalles luteiniserende hormon (LH) og follikkelstimulerende hormon (FSH).
• Godartede kuler i livmorveggen kalt livmorknuter eller myomer kan forhindre at et befruktet egg vokser i livmoren.

Bekkeninfeksjon

En bekkeninfeksjon rammer indre kvinnelige kjønnsorganer. Ubehandlet kan infeksjonen gi kroniske smerter og vanskeligheter med å bli gravid.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Nedsatt fruktbarhet hos menn

​​De fleste menn med fruktbarhetsproblemer har ett eller flere av følgende problemer:

• For få sædceller, altså lavt sædcelletall.
• Sædceller med unormal form som ikke kan bevege seg normalt eller befrukte egg.
• Sædceller som ikke svømmer godt.

En normal sædcelleprøve skal inneholde mellom 20 til 300 millioner sædceller per milliliter. Minst halvparten av disse skal ha bevegelse, og svømme med en bevegelsesretning. Dersom du har færre sædceller enn dette, har du et lavt sædcelletall. Dette betyr ikke at du er helt infertil, men befruktningen kan ta lengre tid. 

Noen menn har svært få eller ingen sædceller. Et lavt sædcelletall kan skyldes en ubalanse av hormoner, tidligere skader av testiklene, en infeksjon i testiklene eller mannens gener.

Noen menn lager sædceller, men har ereksjonsproblemer eller problemer med å få ejakulasjon, altså sædutløsning. Det siste kan skyldes en blokkering i rørene mellom testiklene og penis. Sæden kan også gå ”baklengs” inn i blæren snarere enn ut gjennom urinrøret. Dette kan være forårsaket av en nerveskade. Nerveskader kan skyldes diabetes eller kirurgi.

Ereksjonsproblemer

Har du problemer med ereksjonen, finnes det flere behandlinger som kan hjelpe.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB (illustrasjonsbilde)

Utredning og diagnose

Har dere prøvd å få barn i over ett år, vil dere sannsynligvis bli henvist til en spesialist for nærmere utredning. Kvinner over 35 år kan bli henvist tidligere. Kvinner utredes hos gynekologer og menn henvises til sædprøve på sykehuset.

Legen spør hvor lenge dere har prøvd å få barn og hvor ofte dere har sex. Kvinnen kan i tillegg bli spurt om:

• eventuelle tidligere graviditeter
• seksuelt overførbare sykdommer
• tidligere infeksjoner
• tidligere operasjoner
• hvilken prevensjon hun har brukt og når hun sluttet å bruke det
• eventuelle medisiner
• menstruasjonssyklus

​​Mannen blir spurt om han noen gang har hatt kusma. Dere vil også bli spurt om generell helse og livsstil.

Første tester for fruktbarhetsproblemer

Legene vil sørge for at dere begge blir testet.

For kvinner vil dette innebære en blodprøve rundt dag 21 av menstruasjonssyklusen. Her undersøkes det om du har normal eggløsning. Nivået av hormoner som frigjøres når du har eggløsning, måles. Hormonnivåene kan også sjekkes tidligere i din menstruasjonssyklus.

For menn vil dette innebære å avlegge en sædprøve. Den analyseres for å se om du har et normalt antall sædceller og om sædcellene har normal form og utseende i mikroskop.

Ved unormal eggløsning eller sædkvalitet kan legen gi dere behandlingsråd. Hvis testene viser normal eggløsning og normal sædcelleprøve, vil kvinnen sannsynligvis bli bedt om å ta flere tester for å se etter andre årsaker

Ytterligere undersøkelser

Leger kan gjøre flere undersøkelser for å finne ut mer om din infertilitet.

Hysterosalpingografi

En hysterosalpingografi er en røntgenundersøkelse som viser innsiden av en kvinnes livmor og egglederne. Røntgenlegen kan se etter blokkeringer eller svulster. Undersøkelsen kan være smertefull, og legen din kan råde deg til å ta smertestillende medisiner på forhånd. Under testen vil legen sprøyte væske inn i livmoren din gjennom livmorhalsen. Væsken vises på røntgenbildene, og slik kan legene se om den passerer gjennom livmorhulen og langs egglederne dine. Dersom egglederne er tette, vil legene kunne se at væsken ikke passerer gjennom dem.

Vaginal ultralydundersøkelse

Leger kan også bruke en ultralydsonde i skjeden din for å få frem bilder av livmoren og egglederne. Dette kalles vaginal ultralydundersøkelse. Noen ganger kan ultralyd vise hvordan egg vokser i eggstokkene.

Kikkhulskirurgi (laparoskopi)

Legen vil kanskje se nærmere på eggstokkene, egglederne og livmor. Det kan gjøres ved kikkhulskirurgi (laparoskopi) gjennom bukveggen. Du vil sannsynligvis trenge narkose. Legen går inn med et rør med et kamera på enden gjennom et lite snitt ved navlen. En slik laparoskopi kan avdekke endometriose, tette eller skadede eggledere, cyster på eggstokkene eller livmorknuter. Legen kan ta vevsprøver og eventuelt fjerne svulster og reparere enkelte skader.

Laparoskopi gir en liten risiko for blødning eller skade på andre deler av kroppen. Det kan ta en stund å komme seg etter inngrepet. Hvis andre tester er normale, må du i samråd med legen din avgjøre om du skal gjøre denne undersøkelsen. Du kan kanskje få behandling uten at denne undersøkelsen gjøres først.

Behandling

Hvis testene viser en klar årsak til fruktbarhetsprobl​emene, vil legen din kunne fortelle deg hvilken behandling som gir best sjanse for graviditet. Imidlertid finner ikke alle noen årsak, og noen ganger er behandlingen komplisert.

Du må vurdere bivirkninger, den følelsesmessige belastningen og i visse tilfeller kostnadene ved behandling.

Behandling av barnløshet

Det finnes behandling som hjelper for noen. For å finne årsaken til problemet, må dere utredes og det vil bli gjennomført en rekke tester.

Illustrasjon: Colourbox

Støtte til infertilitetsbehandling

Du kan få refundert utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling når du har betalt egenbetalingssummen på 19 419 kroner (2023). Du må legge fram en erklæring fra lege som viser hvilken behandling du/dere får.

Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo

Selvhjelp og råd

Det er også tiltak du selv kan gjennomføre for å bedre sjansene for å få barn. Dette gjelder også om du velger behandling:

• Oppretthold en sunn vekt. Å være overvektig eller undervektig kan redusere sjansene for å bli gravid. Spør legen din om du trenger å endre vekt. Dersom du er overvektig, bør du prøve å gå ned i vekt før fastlegen din eventuelt henviser deg til infertilitetsutredning.
• Slutt å røyke. Menn og kvinner som røyker, har større sannsynlighet for nedsatt fruktbarhet og kvinner har økt risiko for spontanabort.
• Ha sex hver annen eller tredje dag, spesielt rundt eggløsningstidspunktet.

Forberedelser til å bli gravid

Da kan det hende du trenger å gjøre noen endringer i livsstil, medisinbruk eller andre forhold knyttet til helsen din.

Illustrasjon: iStock

Prognose

Hva du velger å gjøre med fruktbarhetsproblemer er en veldig personlig sak. Det vil blant annet avhenge av hvor viktig det er for deg å få barn med dine egne egg- eller sædceller.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får ofte barn etter hvert på naturlig måte. Én til to kvinner per 100 ufrivillig barnløse blir gravide per måned uten behandling.

Om du velger behandling, vil sjansene for suksess avhenge av flere faktorer:

• kvinnens alder. Behandling er sjeldnere vellykket hos kvinner over 35.
• årsaken til din infertilitet
• typen behandling du får
• senteret hvor du blir behandlet. Noen klinikker har bedre resultater enn andre.​