Anbefalinger om amming
Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året og gjerne lenger, hvis du og barnet ditt trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år.
De første seks månedene er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk, med tilskudd av D-vitamin, så sant barnet vokser som det skal.
Fullamming vil si at du kun gir barnet ditt morsmelk og eventuelt tilskudd av vitaminer, mineraler og medisiner. Delamming er når du gir morsmelkerstatning i tillegg til morsmelken.
Dersom det oppstår problemer med ammingen, eller dere ønsker veiledning, kan dere få råd og hjelp av jordmor eller helsesykepleier, enten ved hjemmebesøk, eller på helsestasjonen.
Breastfeeding
Se spørsmål, svar og videoer om amming
Helsefordeler for både deg og barnet ditt
All amming (også delamming) er gunstig for både deg som ammer og for barnet ditt. Morsmelkens sammensetning er tilpasset barnets behov for næringsstoffer. I tillegg til å dekke barnets næringsbehov, bidrar morsmelk til best mulig utvikling hos barnet og til å beskytte mot sykdom.
Morsmelk gir barnet ditt:
- næringsstoffer for vekst og utvikling
- infeksjonsbeskyttelse
- komponenter som er gunstige for utvikling av immunsystemet
- hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning
- nærhet og hudkontakt med mor
For deg (mor) bidrar ammingen til at:
- livmoren trekker seg fortere sammen etter fødselen
- menstruasjonen kommer senere tilbake
- det kan være enklere å komme tilbake til normalvekt
Fungerer ammingen godt, kan den også bidra til å forebygge fødselsdepresjon.
På lengre sikt vil ammingen bidra til å redusere risikoen for at du utvikler alvorlige sykdommer som:
Amming er i tillegg miljøvennlig, hygienisk og praktisk, og det koster ikke noe.
Be om hjelp til ammingen på sykehuset og helsestasjonen
På sykehuset får du veiledning og gode råd for riktig ammeteknikk. En god start legger grunnlaget for at ammingen blir vellykket og en hyggelig erfaring for deg og barnet ditt.
Noen mødre kommer godt i gang med ammingen før de reiser hjem fra sykehuset. For andre kan det ta lengre tid. Melkeproduksjonen stimuleres ved at barnet legges til brystet ofte.
Ikke nøl med å be om ammeveiledning på sykehuset eller på helsestasjonen hvis du er i tvil om at dere får det til.
Flaskemating, morsmelkerstatning og delamming
De aller fleste kan produsere nok morsmelk, men noen ganger blir det likevel for lite. Andre ganger fungerer ikke ammingen av ulike årsaker.
Hvis du ikke får barnet til å suge av brystet, kan du pumpe ut morsmelk og gi det til barnet på skje, i kopp eller i flaske.
Hvis du ikke har nok morsmelk, må barnet ditt få industrifremstilt morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning er laget slik at innholdet er mest mulig likt innholdet i morsmelk. Du kan være trygg på at barnet vil vokse og utvikle seg helt normalt på morsmelkerstatning. Du må ikke gi barnet hjemmelaget morsmelkerstatning, fordi det medfører stor fare for at barnet ikke får de næringsstoffene det trenger.
All morsmelk er positivt for barnet. Hvis det er mulig, er det derfor lurt å gi både morsmelk og morsmelkerstatning. Gi morsmelk først, så du stimulerer melkeproduksjonen mest mulig.
Infant formula
Infant formula is an industrially manufactured milk substitute that can be given to infants as a replacement for breastmilk.
Illustration: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet
Trenger babyen noe i tillegg til morsmelk?
De første seks månedene gir morsmelk all næring og væske som barnet ditt trenger, hvis det legger på seg som det skal. Unntaket er D-vitamin.
Barn som ammes trenger tilskudd av D-vitamin og bør få D-vitamindråper fra de er ca. 1 uke gamle. Barnet trenger ikke ekstra vann, selv når det er varmt ute.
Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin i form av D-vitamindråper, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.
Tran anbefales ikke det første leveåret.
Barn som er født for tidlig, eller som har lav fødselsvekt, kan ha spesielle behov for tilskudd av næringsstoffer. Dette vil sykehuset gi veiledning om.
Hvis du har et helt vegetarisk kosthold og ammer, trenger barnet også tilskudd av vitamin B12 i tillegg til D-vitamin.
Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger det mer mat for å dekke behovet for energi og næringsstoffer.
Weaning your baby onto solid food
When your baby has reached six months of age, they will need other food in addition to breastmilk or infant formula. Some babies need solid food slightly earlier.
Illustration: Ole Walter Jacobsen / Helsedirektoratet
Hvor ofte og hvor mye bør jeg amme?
Den første tiden bør barnet die ofte, og det bør selv få bestemme når det skal ha mat. Noen barn trenger svært mange måltider i starten. Måltidene kan gli over i hverandre og bli til ammeperioder mer enn adskilte måltider.
Det er vanlig med 8-12 måltider eller mer i døgnet de første ukene. Noen barn kommer ganske raskt inn i en rytme, mens andre varierer veldig. Begge deler er like normalt. Etter hvert er det vanlig at barnet vil ha færre måltider i døgnet, blant annet fordi det spiser mer per måltid.
Mer melk ved å amme oftere eller pumpe
Melkeproduksjonen stimuleres av barnets suging og av at melken melkes ut av brystet. Jo oftere du ammer, desto mer melk produserer du. Hvis du ammer sjeldnere, vil melkeproduksjonen gå ned. For noen er for mye melk et problem. Det finnes metoder for å redusere melkemengden, se ammehjelpen.no for mer informasjon.
Hvis du må være borte fra barnet, selv om det kun er en kort periode, er det fint å pumpe ut morsmelk omtrent på det tidspunktet barnet pleier å spise. Da opprettholdes melkeproduksjonen og du vil ikke få melkespreng.
Nattamming
De fleste brystbarn vil trenge nattmåltider i lengre tid, særlig de første seks månedene. Nattamming bidrar i stor grad til barnets samlede melkeinntak.
Hvis du ikke tømmer brystene for melk om natten, kan det redusere melkeproduksjonen din. Årsaken er at melkeproduksjonen styres av trykket i brystvevet. Hvis brystene er fulle av melk, vil det hindre brystene i å produsere mer melk.
Om nettene reduseres spyttproduksjonen som beskytter tennene. Derfor bør dere unngå å amme ofte eller gi melk på flaske om natten etter ettårsalder.
Brystspreng, melkespreng og brystbetennelse
Brystspreng
Brystspreng er vanlig de første dagene etter fødselen. Det skyldes økt blodgjennomstrømming til brystvevet og hevelse. Brystet blir smertefullt og spent. Det kan være vanskelig for barnet å få godt sugetak. Brystspreng går oftest over av seg selv etter noen dager.
Melkespreng
Brystspreng er noe annet enn melkespreng. Melkespreng er harde og spente bryst som følge av at brystene er fulle av melk, og trykket inne i brystene er stort. Dette kan komme av at det er lenge siden du har ammet sist, eller at produksjonen er for stor. Dette kan igjen føre til tette melkeganger og i verste fall brystbetennelse som krever behandling. For å forebygge dette, er det viktig å tømme brystene ofte.
Brystbetennelse
Har du rødt, varmt, hardt/hovent bryst, smerter og problemer med tømming, kan det være brystbetennelse. Mange har feber og sykdomsfølelse. Tilstander som likner, er brystspreng, melkespreng og tette melkeganger. Fortsett å amme etter barnets behov, forsøk det vonde brystet først. Varme rett før amming kan gjøre det lettere å få ut melken. Eventuelt kan du håndmelke/ pumpe. Forsøk å dempe hevelse i brystet med kalde omslag mellom amminger og eventuelt Ibuprofen, om du tåler dette. Hvis du ikke blir bedre, eller blir verre, innen 12-24 timer, kan det være oppvekst av bakterier. Få hjelp av helsepersonell, som kan ta bakterieprøve av melk og ev. sår. Bare bakteriell brystbetennelse skal behandles med antibiotika.
Brystbetennelse (Mastitt)
Mange ammende kvinner opplever å få en grad av brystbetennelse. Oftest trenger du ikke antibiotika for å behandle betennelsen.
Illustration: Ole Walter Jacobsen (illustrasjonsbilde)
Såre brystknoppar
Dei fleste mødrer opplever at brystknoppane blir såre dei første dagane etter at dei har begynt å amme. Dette gir seg vanlegvis i løpet av den første veka.
Illustration: Kseniia Glazkova / Mostphotos
Spiser barnet lite eller mye?
Ikke alle nyfødte gir uttrykk for at de er sultne, og enkelte er så søvnige at de bør stimuleres til å die. Hvis det virker som om barnet spiser lite, bør vektoppgangen sjekkes. Hvis barnet sover veldig mye og spiser lite, kontakt raskt helsestasjonen eller sykehuset.
Noen ganger viser barnet mindre interesse for brystet, eller melkeproduksjonen avtar. Da er det viktig at du fortsetter å amme ofte og tilbyr begge bryst til hvert måltid. Melkeproduksjonen vil da som regel ta seg opp.
Økedager
Hvis barnet signaliserer at det trenger mer mat, for eksempel ved at det er ekstra glupsk eller våkner kort tid etter forrige måltid, kan du amme oftere slik at melkeproduksjonen øker. Dette kan ta et par dager.
Etter hvert som barnet vokser, kan slike økedager komme med jevne mellomrom, og på denne måten tilpasser du deg til barnets økende behov for mat.
Du kan også øke melkeproduksjonen ved å pumpe, se over.
Fryse, tine og varme opp morsmelk
Har du mer melk enn barnet spiser, kan du pumpe ut melken og fryse den ned for senere bruk. Nedfryst morsmelk er verdifullt hvis du skal være borte fra barnet, og den kan brukes i grøt eller middagsmat.
Du kan også gi bort melken til nyfødte på sykehus. På Ammehjelpen finner du en oversikt over alle morsmelkbanker i Norge.
Vær nøye med håndhygienen og vask hendene før du pumper ut og håndterer morsmelk.
Fryse og kjøle morsmelk
Fersk morsmelk skal kjøles umiddelbart ned under rennende kaldt vann før den settes i kjøleskapet. Morsmelken kan lagres inntil fire dager innerst i kjøleskapet, ved maksimum 4 °C. Bruk rene beholdere.
Morsmelk som skal fryses ned, må først avkjøles i kjøleskap. Deretter kan den fryses direkte oppå annen frossen morsmelk for å samle opp en porsjon. Frys morsmelk ved –18 °C, helst i porsjonspakninger.
Dypfryst morsmelk holder seg i inntil seks måneder i dypfryser. Husk å merke pakningen med dato.
Tine opp morsmelk
Opptining av melk bør skje i kjøleskap. Smak på melken før du gir den til barnet hvis du er i tvil om ferskheten. Opptint morsmelk holder seg i inntil ett døgn i kjøleskap, og må ikke fryses ned på nytt.
Varme opp morsmelk
Før servering varmes morsmelken forsiktig opp i vannbad ved maksimum 40°C. Hvis temperaturen blir høyere, ødelegges viktige immunstoffer. Melken skal være håndvarm når du gir den til barnet, dvs. 37°C. Drypp en dråpe på håndbaken for å kjenne etter. Temperaturen er riktig når den verken føles varm eller kald.
Oppvarmet morsmelk som ikke brukes innen to timer, må kastes.
Kosthold, alkohol, tobakk og legemidler
Innholdet i morsmelken påvirkes av det du spiser og drikker.
Amming og kosthold
Ammende kvinner bør spise og drikke sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. Du bør drikke når du er tørst. Gode drikker er vann, magre melketyper, juice og te av frukt.
Noen næringsstoffer bør du være ekstra nøye med å få nok av, fordi disse er særlig viktige for både deg og for barnets vekst og utvikling:
- Omega-3-fettsyrer fra fet fisk, tran, algeolje eller annet tilskudd.
- Vitamin D fra fet fisk, tran eller andre D-vitamintilskudd, og matvarer tilsatt ekstra D-vitamin, som for eksempel noen melketyper og berikede plantedrikker.
- Jod fra fisk, melk og meieriprodukter, berikede plantedrikker eller fra tilskudd.
- Jern fra blant annet grovt brød, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, eller fra tilskudd i samråd med lege.
- Vitamin B12 fra melk og meieriprodukter, kjøtt, fisk, fugl og egg, berikede plantedrikker eller fra tilskudd.
- C-vitamin fra frukt, bær og grønnsaker, som for eksempel appelsin og appelsinjuice, kiwi, jordbær, kålrot, paprika, blomkål og brokkoli. C-vitamin til måltidet vil øke jernopptaket.
Amming og vegetarisk kosthold
Variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for de fleste næringsstoffer når du ammer, men det er behov for tilskudd av enkelte næringsstoffer. De fleste trenger tilskudd av både vitamin B12, D-vitamin og jod.
Vegetarkost for ammende
Riktig sammensatt vegetar- og vegankost kan fint dekke behovet for de fleste næringsstoffer når du ammer, men det er behov for enkelte tilskudd.
Illustration: Ole Walter Jacobsen/Helsedirektoratet
Amming og alkohol
Nyfødte barn er umodne, med minimal evne til å bryte ned selv små mengder alkohol. Derfor bør du unngå alkohol i de første seks ukene etter termindato og begrense alkoholinntaket i månedene etterpå. Alkohol i morsmelken kan gjøre barnet mer søvnig, men kan også gjøre at det sover og spiser dårligere. Dette kan påvirke barnets vekst negativt.
Vent med å amme hvis du har drukket alkohol
Du bør vente tre timer før du ammer barnet, etter å ha drukket ett glass vin/øl (én alkoholenhet). Promillen i morsmelken synker i samme takt som promillen din ellers. Alkoholen lagres ikke i melken. Det er derfor ikke nødvendig å pumpe og kaste melken (med mindre du opplever melkespreng) før du kan amme igjen.
Få hjelp av en annen voksen til å ta seg av barnet hvis du har drukket alkohol.
Røyk og snus
Særlig du, men også din partner, bør unngå å røyke og snuse.
Når du bruker tobakk, går nikotin og andre giftstoffer over i morsmelken og videre til barnet. Høyt nikotininnhold i blodet til barnet kan føre til blekhet, kvalme og hjertebank, og det er trolig at nikotinet forstyrrer barnets kontroll på pust og hjerteaktivitet. Hvis du eller partneren din røyker eller snuser, bør dere ikke sove i samme seng som barnet. Les mer i brosjyren “Trygt sovemiljø for spedbarnet”.
Klarer du ikke å slutte, er det likevel gunstig å amme fordi helseeffektene ved amming er så store og viktige. Hvis du ikke greier å slutte helt, bør du røyke eller snuse så lite som mulig. La det gå lengst mulig tid mellom tobakksbruk og amming. Hvis du røyker eller snuser rett etter at du har ammet, vil det være mindre nikotin i morsmelken når babyen får sitt neste måltid, enn om du røyker eller snuser før du ammer. Hvor mye nikotin morsmelken inneholder avhenger også av hvor mye du snuser eller røyker.
Det finnes gode hjelpemidler for å klare å slutte.
Legemidler
Medisiner er sjelden til hinder for å amme. Sjekk med apotek, lege eller Tryggmammamedisin.no om hva som gjelder for dine medisiner.