Urinsyregikt – podagra

Urinsyregikt, også kalt podagra, forårsaker sterke smerter og hevelse i utsatte ledd. Tilstanden er forårsaket av for mye urinsyre (urat) i blodet.  

Urinsyre dannes i kroppen når du fordøyer visse matvarer og er vanligvis ufarlig. Hos noen hoper urinsyren seg opp i blodet og danner krystaller i visse ledd. Krystallene forårsaker betennelse og smerter.

Ikke alle med høy konsentrasjon av urinsyre i blodet får urinsyregikt, men sannsynligheten øker med mengden.

Leddsmerten oppstår vanligvis brått, gjerne over noen få timer. Det er vanlig at anfallene kommer om natten, og du kan våkne av smerter. Vanligvis rammer urinsyregikt grunnleddet i stortåa, men også andre ledd i fot, ankel, kne, håndledd, fingre eller albue kan bli smertefulle.

Et ledd som rammes av gikt blir vanligvis hovent. Huden rundt leddet kan se rød og skinnende ut, og være stiv og varm når du tar på den. Smerten forverres når du kommer borti leddet.

Uratkrystaller kan også dannes under huden i hendene, knærne, håndleddene, albuene eller ørene. De ser ut som hvite klumper og kalles tophi.

Dette er noen av risikofaktorene som kan bidra til for mye urinsyre:

• For høyt alkoholkonsum, spesielt øl og sprit
• Høyt inntak av rødt kjøtt
• Overvekt
• Kombinasjonen av hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol
• Bruk av visse legemidler, som vanndrivende medikamenter mot høyt blodtrykk og vanlig acetylsalisylsyre

Drikk eg for mykje?

Er du uroa for om du drikk for mykje alkohol? Du kan få hjelp til å få oversikt over korleis og kor mykje du drikk.

Illustration: Johnér

En lege vil kunne diagnostisere urinsyregikt ved hjelp av en undersøkelse og basert på symptomer, men sannsynligvis vil du også trenge en blodprøve for å sjekke urinsyrenivået i blodet. Noen ganger tapper legen ut litt leddvæske og ser på det under mikroskop.

Legemidler for å behandle anfall av urinsyregikt

Hensikten med legemidlene er å behandle smerter og hevelse under et anfall. Mange har god effekt av smertestillende medikamenter kalt ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAIDs).

Legemiddelet kolkisin har blitt brukt i mange år mot urinsyregikt og blir ofte forskrevet til pasienter som ikke kan bruke NSAIDs. Vanlige bivirkninger er oppkast og diaré. Høye doser av kolkisin over lang tid kan gi alvorlige bivirkninger og skal derfor unngås.

En kort kur med kortisontabletter eller en kortisoninjeksjon kan vurderes i de tilfellene det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Kortisoninjeksjonen skal settes i det hovne leddet.

Legemidler for å forebygge urinsyregikt

Formålet med disse legemidlene er å redusere mengden urinsyre i kroppen og dermed redusere risikoen for nye anfall.

For at behandlingen skal ha effekt, må legemidlene tas over lang tid. Du bør derfor tenke gjennom på forhånd i hvilken grad urinsyregikten plager deg, hvor ofte du får anfall og hvorvidt du er innstilt på å bruke legemidler hver dag.

Allopurinol har blitt brukt i mange år for å forebygge urinsyregikt, men kan forverre symptomene hvis du begynner å ta legemiddelet under et anfall. Du bør derfor ikke begynne behandlingen før det har gått minst to uker etter at gikten har roet seg. I oppstartsfasen øker sjansen noe for at du kan få et nytt anfall og du bør derfor ta blodprøver for å sjekke at dosen er riktig i denne fasen.

Merker du ingen effekt av allopurinol, kan legemiddelet probenecid være et alternativ. Probenecid øker imidlertid sjansene for å få nyrestein. Årsaken er at legemiddelet reduserer mengden urat i blodet, men øker mengden urat i urinen. Bruker du probenecid bør du drikke rikelig med væske, omtrent to–tre liter daglig.

Legemiddelet febuksostat er også et alternativ til allopurinol hvis du ikke kan ta dette. Det er usikkert om febuksostat har bedre effekt enn allopurinol.

Urinsyregikt kan både behandles og forbygges av legemidler, men det finnes også noen råd du kan prøve selv.

Det kan hjelpe å legge en ispakning rundt det smertefulle leddet. Bruk gjerne en frossen ertepose pakket inn i et håndkle. For å holde sengetøyet unna det vonde leddet om natten, kan du bruke et beskyttende dekke for leddet, for eksempel en pappkartong.

Sannsynligheten for å få urinsyregikt øker hvis du spiser visse matvarer eller drikker mye øl. Du kan forebygge urinsyregikt ved følgende tiltak:

• Spis mindre kjøtt og fisk.
• Drikk mindre alkohol. Velg vin i stedet for øl eller sprit.
• Gå ned i vekt ved hjelp av en kostholdsplan (hvis du er overvektig).
• Drikk ett glass skummet melk hver dag.

Urinsyregiktanfallet bør gå over innen ti dager. Noen får bare ett enkelt anfall i løpet av livet, men de fleste får tilbakefall igjen.

Noen få er plaget med hyppige anfall, og tilstanden kan da omtales som kronisk urinsyregikt. Symptomene er de samme, men ved hyppige anfall kan uratkrystallene skade leddene og gi nedsatt bevegelighet.