Ryggmargsskade

En skade på ryggmargen oppstår relativt sjeldent, men har omfattende konsekvenser for store deler av kroppen. De fleste som rammes trenger livslang oppfølging.

Hva er en ryggmargsskade?

En skade på ryggmargen innebærer brudd på ”hovedledningen” mellom hjernen og kroppen. Konsekvensene for kroppen er avhengig av skadeomfanget i ryggmargen og plasseringen i ryggsøylen, jo høyere skaden er, desto mer alvorlige blir konsekvensene. Det er viktig å vite litt om ryggsøylens oppbygging for å forstå hva som skjer ved en ryggmargsskade.

Skadeomfanget i ryggmargen deles inn i to kategorier: komplett skade og in komplett skade. Hvis skaden er komplett, er all viljestyrt bevegelse og følelse nedenfor skadenivået er borte. Hvis skaden er in komplett, kan både følelse og evne til bevegelse komme tilbake i større eller mindre grad.

Ryggmargsskader som sitter høyt og fører til nedsatt funksjonsevne i nesten hele kroppen, inkludert armer og ben, kalles tetraplegi. Ryggmargsskader som kun rammer den nedre del av kroppen og ikke armene, heter paraplegi.

Symptomer på ryggmargsskade

Ryggmargsskader kan oppstå ved alle nivå i ryggsøylen, og skadenivået vil avgjøre hvilke kroppsfunksjoner som blir påvirket eller som går tapt.

En ryggmargsskade har omfattende konsekvenser for store deler av kroppen.

  • lammelser og følelsestap nedenfor skadestedet
  • nedsatt tarm-, blære og seksualfunksjon
  • pustevansker og nedsatt lungefunksjon
  • blodtrykksendringer
  • spastisitet og smerter

Ved ryggmargsskade, må man være ekstra oppmerksom på å forebygge komplikasjoner som:

Årsaker til ryggmargsskader

Vi skiller mellom traumatiske og ikke-traumatiske ryggmargsskader. Traumatiske ryggmargsskader er forårsaket av ytre skade, mens ikke-traumatiske ryggmargsskader kan være forårsaket av for eksempel blødning, svulst, betennelse, infeksjon, aldring eller medfødte lidelser.

Den vanligste årsaken til traumatisk ryggmargsskade i Norge er fall.

Forekomst av ryggmargsskader

I Norge rammes omtrent 120 personer av en ryggmargsskade hvert år. Dette kan være av både traumatisk og ikke-traumatisk type. Ferske tall fra Norsk ryggmargsskaderegister viser at gjennomsnittsalderen for ryggmargsskader av traumatisk art er 50 år, og for ikke-traumatiske 51 år.

Rundt 4500–5000 mennesker lever med en ryggmargsskade i Norge i dag.

Den livsviktige akuttbehandlingen ved en ryggmargsskade startes så raskt som mulig. Når du er medisinsk stabil, vil du bli overflyttet til en avdeling for ryggmargsskader (spinalenhet) for spesialisert rehabilitering.  

Rehabilitering

Det er tre spesialavdelinger for rehabilitering og oppfølging av pasienter med ryggmargsskade i Norge. Avdelingene er lokalisert ved Sunnaas sykehus HF, Haukeland universitetssjukehus HF og St. Olavs hospital HF. 

Rehabiliteringen vil innebære: 

  • ulike former for trening
  • kompensering
  • innlæring av nye teknikker
  • vurdering av behov for hjelpemidler
  • tilrettelegging av omgivelsene.

Hvilken type rehabilitering du får er avhengig av skaden din. Din egen motivasjon og innsats vil være avgjørende for hvordan rehabiliteringsprosessen blir, og hvilke resultater du oppnår.

Under rehabiliteringsoppholdet vil du få mye kunnskap om ryggmargsskaden og om hvordan kroppen din fungerer nå. Det kan være slitsomt, men er svært viktig for å få hverdagen til å fungere i det lange løp. Kroppen vil gi deg mange nye signaler som du må kjenne til å lære og håndtere . Etter hvert vil du lære deg å gjøre ting med nye teknikker, benytte hjelpemidler eller instruere andre om hva som skal gjøres.

En ryggmargsskade kan forandre en persons liv,både fysisk, emosjonelt og sosialt. Å tilegne seg kunnskap om konsekvensene av en ryggmargsskade er viktig for å ta valg som oppleves som gode for deg. Mange gir tilbakemelding på at det tar lang tid å tilpasse seg den nye situasjonen. Best får du det om du klarer å ta en dag om gangen, tillater følelsene å komme til uttrykk, og gradvis overta ansvaret for ditt eget liv.

Pårørendes rolle

Dine pårørende er viktige medspillere i rehabiliteringen. Det er viktig at de på et tidlig stadium får kunnskap om hva ryggmargsskaden innebærer og hva du trener mot. Videre må de vite hvilke aktiviteter det forventes at du kan utføre selv, slik at de ikke bruker kreftene sine på å hjelpe deg med det du kan. Dere skal også få kjennskap til hvilke hjelpeordninger som kan være aktuelle for deg/dere.

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for ryggmargsskadde

Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR) er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister der alle som får rehabilitering registreres etter samtykke

Brosjyrer fra Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS)

Landsforeningen for Ryggmargsskadde

LARS er en forening for ryggmargsskadde, deres pårørende og andre interesserte.

Norges Handikapforbund

Du og dine pårørende kan ta kontakt med Norges Handikapforbund for hjelp og støtte.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

FFO jobber for likestilling og deltakelse for funksjonshemmede.

Personskadeforbundet LTN

Du kan ta kontakt med Personskadeforbundet LTN for råd og støtte for deg og dine pårørende.

Content provided by Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus HF. Ryggmargsskade. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Thursday, February 16, 2023 [retrieved Sunday, October 6, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/skader-og-sykdommer-i-hjernen/ryggmargsskade/

Last updated Thursday, February 16, 2023