Fallforebygging – trening for eldre
En av tre eldre over 65 år faller hvert år. God fysisk funksjon er av det viktigste for å hindre fall, og her finner du øvelser som hjelper deg.
Beinskjørhet gjør at du lettere brekker bein. Tilstanden er mest vanlig hos eldre kvinner. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.
Beinvev dannes og brytes ned i skjelettet hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Beinbygningen vokser og blir sterkere.
Med alderen brytes beinvevet raskere ned enn du lager nytt. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel, og øker med alderen. Når beinmassen inne i knoklene svekkes, slik at brudd blir mer sannsynlig, kalles det osteoporose på fagspråket, og beinskjørhet på folkemunne.
Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse, og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose kan også være en bivirkning av langvarig bruk av kortisonpreparater.
De vanligste symptomene på beinskjørhet er:
Symptomene på beinskjørhet utvikler seg vanligvis sakte over flere år. Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet.
Akutte smerter i ryggen kan skyldes brudd i ryggvirvlene. Kroniske smerter og stivhet kan oppstå etter gamle brudd på grunn av skjevbelastninger.
Har du alvorlig beinskjørhet kan du bli krum i øvre del av ryggen. Nederste ribbein kan også legge seg på hoftekammen på grunn av delvis sammenfall (kompresjonsbrudd) i ryggvirvlene.
Mange brekker bein uten å ha osteoporose, men årsaken er da ofte en ulykke. Hos personer med beinskjørhet skal det mye mindre påkjenninger til før bein brekker (lavenergibrudd).
Ved mistanke om beinskjørhet, kan du bli henvist til beinmassemåling. En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning). Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas etter fem års behandling for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.
De vanligste legemidlene mot beinskjørhet kalles bisfosfonater. De hemmer nedbrytningen av gammelt beinvev. Legemidlene tas vanligvis som tabletter, men kan i noen tilfeller bli gitt som intravenøs infusjon én gang i året.
Bisfosfonater kan ha bivirkninger som irritasjon i spiserøret. Det hjelper å svelge tabletten hel, med et stort glass vann, og være oppreist i en time etter at du har tatt den. Andre bivirkninger kan være smerter i muskler og skjelett. Mer alvorlige, men sjeldne bivirkninger er skade i kjevebeinet, uregelmessig hjerterytme og stressbrudd.
Et legemiddel som heter denosumab, kan fås på blå resept hos kvinner over 75 år med beinskjørhetsbrudd dersom man ikke tåler bisfosfonater, eller hos menn med økt risiko for beinbrudd, for eksempel menn som får hormonbehandling mot prostatakreft. Mulige bivirkninger er blant annet økt infeksjonsrisiko og skade i kjevebeinet.
Dersom du lett brekker bein, har veldig svak beinmasse og ikke kan bruke bisfosfonater, kan du bruke et legemiddel som heter teriparatid. Behandlingen er begrenset til to år med daglige injeksjoner. Ved lang tids bruk kan beinmassen bli svakere. Bruker du dette legemiddelet, vil legen følge deg nøye opp.
Tidligere var det vanlig at kvinner etter overgangsalderen tok hormonerstatninger (HRT). Men selv om hormonerstatninger har effekt, veier ikke langtidsbruk opp for risikoen som følger med. Hormonerstatningene gir over tid økt fare for å utvikle brystkreft, hjerteinfarkt, slag og blodpropp.
Nå anbefales hormonerstatning kun til kvinner med svært fremskreden beinskjørhet, og som ikke kan ta noen av de andre legemidlene.
Det er mulig at noen menn kan ha svak beinmasse på grunn av lavt testosteronnivå, men det er usikkert om tilskudd av testosteron har effekt. Ved påvist lavt testosteronnivå, vil noen leger behandle dette med testosterontilskudd.
Noen tar betennelsesdempende legemidler kalt kortison. Legemidlene er effektive mot mange lidelser. Langtidsbruk med tablett- eller injeksjonsbehandling kan gi svakere beinmasse. Hvis behandlingen varer over flere måneder, anbefales tilskudd med D-vitamin, kalsium og bisfosfonater.
Du kan også gjøre noe selv for å beskytte beinbygningen, som å stumpe røyken, trene og spise sunt.
Sterkere bein reduserer faren for beinbrudd. For at skjelettet skal forbli sterkt, trenger du nok kalsium og vitamin D. Gode kilder til kalsium finnes i meieriprodukter som melk og yoghurt, samt mørkegrønne grønnsaker som spinat.
Mesteparten av kroppens vitamin D får vi dannet i huden når solen skinner på den. Er du mørk i huden eller går tildekket, kan det være vanskelig å få dannet nok vitamin D i huden. Det samme gjelder om vinteren. Da anbefales det å ta vitamin D-tilskudd i form av tabletter eller tran.
Inntak av kalsium og vitamin D sammen, kan muligens gjøre beinmassen sterkere. Det er usikkert hvor stor effekt vitamintilskudd har på forebygging av brudd, men personer med beinskjørhet anbefales ofte å ta disse.
Kalsiumtilskudd alene har ingen effekt og kan øke faren for hjerteproblemer hos noen personer. Du bør heller ikke ta mer enn anbefalt dose av vitamin D. For mye vitamin D kan føre til svimmelhet, utmattelse og nyreproblemer.
Vektbærende trening som turgåing eller jogging kan styrke skjelettet. Styrketrening kan også hjelpe. Særlig når man er ung, vil trening bidra til å bygge opp beinmassen. Inaktivitet og sengeleie svekker skjelettet relativt raskt.
Balansetrening kan forhindre fall hos eldre. Øvelser kan fås hos legen eller hos en fysioterapeut.
Hvis du har osteoporose er det svært viktig å unngå fall. Her er noen tips:
En av tre eldre over 65 år faller hvert år. God fysisk funksjon er av det viktigste for å hindre fall, og her finner du øvelser som hjelper deg.
Siden beinbygningen er svak, er det større fare for brudd under påkjenning. Det er imidlertid ikke slik at alle med beinskjørhet brekker bein.
Du kan forebygge brudd ved å unngå åpenbare situasjoner som øker faren for beinbrudd. Det hjelper også med riktig kosthold, mosjon og behandling gitt av lege.
Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.
Content provided by Helsebiblioteket/BMJ
Last updated Thursday, March 3, 2022