Kroppen og den første tiden etter fødsel

De fleste vil få noen kroppslige og følelsesmessige plager i etterkant av fødselen, selv etter en ukomplisert fødsel. Hvis du er bekymret, bør du ta kontakt med fastlegen din, jordmor eller helsesykepleier.

Vanlige plager etter fødselen

Det er vanlig med noen fysiske og emosjonelle plager selv etter en normal fødsel. De fleste går over av seg selv.

Etterrier

Etterrier kjennes som smertefulle kramper i livmoren, kanskje spesielt under amming. Etterrier er ikke farlig.

Blødning (renselse) etter fødsel

Det er vanlig å blø etter fødselen. Mange opplever blødningen som en kraftig menstruasjon den første dagen etter fødselen. Blødningen kommer fra såret etter morkaken. Varighet og mengde varierer fra kvinne til kvinne.

Renselsen endrer farge fra å være en rød, frisk blødning i starten, til å etter hvert bli en rosa/brunlig blødning. Til slutt blir den til en gul/hvitaktig utflod. Hos de fleste er renselsen over etter 6 uker. På grunn av infeksjonsfare, bør du ikke bade eller bruke tampong i denne tiden. Det kan også være klokt å vente med å ha vaginalt samleie til blødningene etter fødselen har stoppet. Dersom dere har vaginalt samleie før 6 uker, bør mannen bruke kondom.

Det kan allikevel oppstå infeksjon i livmoren, og risikoen er økt hvis du har hatt keisersnitt, eller det ligger rester fra morkaken eller fostervannshinner igjen i livmorhulen. Tegn på infeksjon kan være:

  • illeluktende eller unormalt sterk blødning
  • smerter i nedre del av magen
  • feber

Dette må behandles raskt, og du bør kontakte helsepersonell så fort som mulig hvis du mistenker infeksjon i livmoren.

Vanskeligheter med å tisse eller urinlekkasje

Mange synes det er vanskelig å tisse det første døgnet etter fødselen. Dette kan skyldes flere ting:

  • forbigående fysiologiske eller hormonelle endringer etter fødsel
  • urinblæren har blitt for full
  • det svir i sår og irriterte slimhinner

Å sitte litt fremoverlent på toalettet kan hjelpe, eller å tisse i dusjen mens du skyller deg med lunkent vann. Er det vanskelig å tisse av seg selv, bør du informere jordmor eller lege.

Noen ganger kan det være vanskelig å holde igjen både urin og avføring. Dette skyldes at muskulaturen har blitt strukket under fødsel. Du kan ofte trene dette opp igjen ved hjelp av bekkenbunnstrening, men du må snakke med jordmor eller lege i ukene etter fødsel dersom plagene ikke gir seg. Noen kvinner bør henvises til fysioterapeut.

Hevelser i kroppen

Etter fødsel kan det komme mer urin enn vanlig, fordi væsken som har samlet seg i kroppen under graviditeten skal ut. Det kan ta noen uker før hevelser i kroppen normaliserer seg.

Dersom du plutselig får hevelser i legger, lår eller lyske med smerter og rødhet, bør du få dette vurdert av lege. Det kan da ha dannet seg en blodpropp. Dette gjelder også dersom du opplever akutt kort pust eller åndenød, hurtig puls eller brystsmerter. Dette er imidlertid en tilstand som sjelden oppstår, og som kan behandles. Blodpropp forebygges ved å bevege seg og komme i aktivitet så raskt som mulig etter fødsel.

Smerter og ubehag i området rundt urin-, skjede- og endetarmsåpning

Det er vanlig at det oppstår rifter i hud og vev i underlivet under en fødsel. De små sårene gror som regel av seg selv. Større rifter sys med tråd som løser seg opp av seg selv. Jordmor på barsel og på hjemmebesøk tilbyr en undersøkelse for å se at riftene gror som de skal de første dagene etter fødselen. Noen vil få en kontrolltime på sykehuset.

Det er vanlig å være hoven nedentil i dagene etter fødsel. Det kan føles behagelig med kalde omslag, eller å sitte på en pute. Dersom plagene vedvarer, bør du kontakte lege eller jordmor.

Hemoroider i endetarmsområdet er en vanlig plage i graviditeten og etter fødsel. Dette er utposninger av blodårer, og disse kan blø litt og være smertefulle. De blir vanligvis gradvis mindre etter fødselen, men forsvinner ofte ikke helt. Spør jordmor om råd, og snakk gjerne med jordmor eller lege på 6-ukerskontrollen dersom de fortsatt er plagsomme.

Det viser seg å være gunstig både for urinveier og senere sexliv å trene opp muskulaturen i underlivet etter fødselen ved hjelp av bekkenbunnstrening. Snakk gjerne med jordmor, lege eller fysioterapeut for å få råd hvis du synes det er vanskelig å trene denne muskulaturen.

Forstoppelse

Mange gruer seg for å gå på do etter fødselen, spesielt dersom de har fått rifter og har sydd. Noen erfarer at det kan være lindrende med et lite trykk med et bind eller en klut mot området mellom anus og vulva mens de er på do. Det er også viktig å drikke mye, spise fiberrikt og bevege seg for å unngå forstoppelse. Det finnes legemidler som kan hjelpe deg.

Anemi og lav jernstatus etter fødsel

En stor og kraftig blødning på over 500 ml i løpet av de første 24 timer etter fødselen, skjer hos cirka 10 prosent av kvinnene etter vaginal fødsel og hos cirka 20 prosent ved keisersnitt.

En slik blødning kan også oppstå fra 24 timer til 12 uker etter fødselen. Begge typer unormal blødning er viktig å oppdage og behandle for å forebygge anemi (jernmangel). Anemi er lett å påvise ved hjelp av en blodprøve hvor en måler hemoglobinet (røde blodceller) i blodet ditt. Denne blodprøven tas på sykehuset ved større blødning enn normalt. På 6-ukerskontrollen hos jordmor eller lege, vil de fleste kvinner få tilbud om å bli sjekket for anemi.

Anemi kan føre til nedsatt allmenntilstand, infeksjonsfare og nedsatt melkeproduksjon, og bør behandles. Behandlingen er tilførsel av jern, vanligvis i tablettform, jernrikt kosthold og i sjeldne og alvorlige tilfeller blodoverføring.

Kløende utslett

Et kløende utslett kan oppstå etter fødselen. Vanligvis starter kløen under graviditeten, ofte i tredje trimester. Utbruddet er forbigående og ikke farlig. Dersom du opplever det som svært plagsomt, kan du få symptomlindrende behandling. Ta kontakt med din fastlege for behandling.

Stemningsleie

Siste del av svangerskapet er ofte slitsom og preget av spenning og uro for fødsel, og for om barnet er frisk. Fødselen er en påkjenning i seg selv, og det er vanlig å føle seg sliten etter fødselen. Det kan skyldes lite søvn, lite næring, mye uro i kroppen og i miljøet rundt.

Den nye hverdagen kan være uvant fra det livet man kjenner til, og når man får sitt første barn, vil overgangen til foreldre-rollen være stor. Lykken over barnet kan la vente på seg. Det betyr ikke at du ikke vil bli en god forelder eller at du ikke er glad for barnet. Det tar tid å bli kjent med barnet og seg selv i sin nye rolle.

Hormonforandringer som skjer i kroppen spiller også inn. Det er vanlig å bli lettere rørt og gråte mer enn vanlig. Det kalles for barseltårer. Det er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos mellom 50–80 prosent av alle nybakte foreldre. Vanligvis varer denne tilstanden rundt en uke.

Snakk med jordmor på barsel eller jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen om du føler deg nedstemt. Det kan være fint å dele tankene sine med helsepersonell, og disse kan også hjelpe til med å vurdere om følelsen av nedstemthet virker som en del av et normalt barselforløp, eller om det er tegn på utvikling av fødselsdepresjon.

Vektnedgang etter fødsel

Et par måneder etter fødsel, når væsken i kroppen har normalisert seg, vil du som regel begynne å gå ned i vekt uten at du gjør noe spesielt for det.

Livmoren trekker seg gradvis tilbake

Etter svangerskapet reduserer livmoren sin størrelse og vekt, men den når sjelden sin opprinnelige størrelse. Dette er en gradvis prosess, derfor er det helt normalt å ha litt større mage etter fødselen enn før du ble gravid.

Amming og vektnedgang

Fullammer du går du gjerne gradvis ned i vekt, men hvor mye og hvor raskt man går ned i vekt, vil være forskjellig fra kvinne til kvinne.

På grunn av fare for frigjøring av miljøgifter i morsmelk, anbefales det ikke å slanke seg når en fullammer. Hard slanking kan også gå ut over melkeproduksjonen. De som er overvektige, kan antakeligvis gå ned litt mer uten at det påvirker melkeproduksjonen.

Et inntak på mindre enn 1500 kcal per dag gir for de aller fleste nedsatt melkeproduksjon og økt frigjøring av miljøgifter. Du anbefales å spise sunt og variert, og følge de vanlige kostrådene for befolkningen. Du kan lese mer om amming og kosthold her.

Foreldresupport

Døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.

Matportalen

Råd om mat for ammande.

Landsforeningen 1001 dager

Mental helse under graviditet og etter fødsel.

Trygg mammamedisin

Få råd frå fagfolk om trygg medisinbruk ved graviditet og amming. Tenesta er gratis. 

Zanzu

Informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk retta mot innvandrarar og andre med kort butid.

Amming, Store medisinsk leksikon.

Barselomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien. Helsedirektoratet, 01.04.2014.      

Lawrence, Ruth. A guide for the medical profession (2011), side 311.

Pruritic Urticarial Papules and Plaques of Pregnancy with Unique Distribution Developing in Postpartum Period. US National Library of Medicine National Institutes of Health, 2013.

Sundhetsstyrelsen, 2016. Amming- en håndbok for helsepersonell. 4 utg. Revidert av Alquist, R. Fagbokforlaget 2016.   

Innhaldet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Kroppen og den første tiden etter fødsel. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert måndag 16. januar 2023 [henta laurdag 24. februar 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/etter-fodsel/kroppen-og-den-forste-tiden-etter-fodsel/

Sist oppdatert måndag 16. januar 2023