Når kan det være grunn til bekymring?
Hvis en du står nær har det tungt, opplever en krise eller plutselig endrer væremåte, er det naturlig å bekymre seg. Du kan ha grunn til bekymring hvis den du er urolig for:
- trekker seg unna sosial kontakt og er mye alene
- er mer irritabel og rastløs, og har vansker med å sitte i ro
- drikker mer alkohol eller bruker mer rusmidler enn vanlig
- har det vondt fysisk eller psykisk
- virker trist og nedfor, og har virket nedstemt over tid
- har mistet håpet på fremtiden
- sier at livet ikke er verdt å leve
- snakker om å være en belastning og verdiløs
- er mer opptatt av døden enn vanlig
- fokuserer mye på økonomiske forpliktelser, som forsikringer, testament eller lån
Hva kan selvmordstanker komme av?
Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta livet sitt er ofte sammensatte. Tanker om selvmord kan komme i forbindelse med psykiske vansker som depresjon. Det kan også komme i forbindelse med vanskelige perioder i livet. , som samlivsbrudd, sykdom, utfordringer på jobben og økonomiske vanskeligheter.
Hva gjør du hvis du tror noen har selvmordstanker?
I løpet av livet er det mange som kan ha tanker om selvmord. For noen kan det være tanker om at livet ikke er verdt å leve, for andre kan det være konkrete tanker om å ta sitt eget liv. Hvis tankene blir for vonde og påtrengende, er det viktig at den du er bekymret for får muligheten til å snakke med noen om det og/eller søker profesjonell hjelp.
Våg å bry deg!
Personer med selvmordstanker kan oppleve at alt virker fastlåst, og at det ikke finnes noen løsninger for å endre det. Når noen har det så vanskelig, kan de bekymre seg for at de er en belastning for andre. Mange deler derfor ikke tankene sine med noen.
Hvis du kjenner noen som du tror kan ha det sånn, er det viktig at du våger å bry deg og tar initiativ til å snakke om det.
Spør direkte
Prøv å være direkte og tydelig uten å klandre eller dømme. Vis at du bryr deg og er bekymret, ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.
Lytt og vær åpen
Å lytte, tørre å snakke og vise støtte kan virke beskyttende. At andre hører og ser kan redde liv.
Søk hjelp ved behov
Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er. Det kan ha betydning for hvem du skal kontakte.
Slik snakker du om selvmordstanker
Det kan være vanskelig å spørre om selvmordstanker. Mange er redde for at det å spørre om selvmordstanker kan øke faren for selvmord. Slik er det ikke. Det er ikke noe som tyder på at det er farlig å snakke om selvmordstanker, eller at det kan forsterke tanken om selvmord.
Tips til hva du kan si
Er du bekymret for noen, si det til vedkommende på en konkret og tydelig måte. Her er noen forslag til hvordan du kan spørre direkte:
- Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt å ta livet ditt?
- Jeg er bekymret for deg, det virker som om du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?
- Tenker du på selvmord av og til?
- Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg – har du tanker om selvmord?
Vivat selvmordsforebygging har laget undervisningsfilmen «Spørre om selvmord».
Filmen gir en innføring i hvordan du kan oppdage selvmordstanker, spørre om selvmord og hjelpe en person til å ta kontakt med hjelpeapparatet.
Se filmen med tekst på engelsk og nordsamisk her.
Hva gjør du hvis noen forteller at de har selvmordstanker?
Ta selvmordstanker på alvor
Hvis noen forteller deg at de har selvmordstanker, skal du ta det alvorlig. Det viktigste du kan gjøre er å være til stede, å lytte, vise omsorg og bidra til å finne rett hjelp.
Lytt og vær åpen
Å lytte er det aller viktigste du kan gjøre. At noen velger å fortelle deg dette, er en tillitserklæring, selv om det kan være vondt å høre på. La personen få dele tankene sine med deg uten å avbryte for mye.
Vær til stede og gi støtte
Den som deler disse tankene med deg, er i en svært vanskelig situasjon. Å ha selvmordstanker føles ofte både ensomt og kan gi en opplevelse av å mangle håp. Derfor er det viktig at du ikke er dømmende, men viser tålmodighet, omsorg og støtte.
Vis at du forstår
Si at du forstår at situasjonen personen er i er vanskelig og smertefull, men at selvmord ikke er løsningen.
Søk hjelp
Motiver til å oppsøke profesjonell hjelp, og bidra aktivt til å skaffe slik hjelp.
De som står midt i en krise orker ofte ikke oppsøke hjelp, eller vet ikke hvor de skal henvende seg. Tilby deg å bli med på første time, eller foreslå at noen andre kan bli med. Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er. Kontakt legevakt eller fastlege for råd og veiledning om du er usikker.
Å hjelpe en som har selvmordstanker eller sliter psykisk, kan være krevende. Derfor er det viktig at du tar vare på deg selv, og involverer pårørende og helsetjenesten.
Hvem skal du kontakte for å få hjelp?
Ring 113 ved akutt selvmordsfare
Er det fare for at personen vil skade seg eller ta livet sitt, skal du ringe 113.
Nødetaten vil hjelpe i en slik situasjon, og de kan også hjelpe til med å finne ut mer om hvor alvorlig situasjonen er.
Ved akutt selvmordsfare bør du kontakte 113 selv om den det gjelder, ikke vil det. Forklar at du ikke vil at han eller hun skal dø, og ikke forlat vedkommende før hjelpere fra nødetaten kommer.
Akutte, men ikke livstruende situasjoner
Kontakt fastlegen
I mange tilfeller er det fastlegen som bør kontaktes først. Du kan hjelpe den du er bekymret for med å oppsøke fastlegen sin. Fastlegen kan gi råd og informasjon om ulike hjelpetilbud og behandling i kommunen, og de kan sende henvisning til psykolog eller spesialisthelsetjenesten der det er behov for dette.
Ring lokal legevakt på 116 117
Når problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til fastlegen har åpnet, ring lokal legevakt på telefon 116 117. Legevakten er døgnåpen.
Legevakten har også oversikt over andre relevante hjelpetjenester i kommunen som kan hjelpe deg.
Hjelpetilbud i kommunen
Flere kommunale helsetjenester kan gi råd og veiledning hvis du er bekymret for om noen du kjenner har tanker om å ta sitt eget liv. Du kan hjelpe med å ta kontakt med
- psykisk helse- og rustjeneste i kommunen, inkludert psykolog
- rask psykisk helsehjelp
- hjemmebaserte tjenester/omsorgstjenester
- skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
Du finner kontaktinformasjon til tjenestene på din kommunes nettsider.
Andre tillitspersoner
For andre kan det kjennes lettere å ta det første steget mot hjelp ved å snakke med en prest, imam eller annen person som man har tillit til.