Ammeutfordringer

Noen ganger er ammingen trøblete. De fleste utfordringer lar seg løse.

Sår på brystknoppen - hvordan få det til å gro?

Sår på brystknoppen - hvordan få det til å gro?

Det viktigste for å få sår på brystknoppen til å gro, er at barnet har godt sugetak. Dersom du har utfordringer med sugetaket, søk hjelp på helsestasjonen. Vask sår på knopper daglig med rent vann, uten såpe. Ha rene hender og unngå direkte berøring av knoppene. God hygiene er viktig for å forebygge infeksjon og brystbetennelse. Det er ikke vist at kremer eller salver har effekt for å få sår til å gro, men en fet salve (ment til amming) rundt såret, kan lindre smerte. Skumbandasje kan hjelpe såret til å gro og lindre smerte. Du kan eventuelt avlaste brystknoppene med håndmelking eller pumping.

Se hvordan du kan sørge for at barnet får godt sugetak

Sår på brystknoppen - hva gjør jeg hvis det ikke gror?

Sår på brystknoppen - hva gjør jeg hvis det ikke gror?

Av og til vil sår på brystknoppen ikke gro. Sjekk først barnets sugetak på helsestasjonen. Hvis barnet har godt sugetak, men såret fortsatt ikke vil gro, kan det være at bakterier har kommet inn i såret. Dette må ofte behandles. For å finne ut av det, bør du få tatt en bakterieprøve. Spør helsestasjonen eller fastlegen din om hjelp til å få tatt en bakterieprøve. Sår bør vaskes daglig med rent vann uten såpe. Behandling kan være antiseptisk krem eller antibakteriell salve.

Store bryst - hvordan skal barnet få tak?

Store bryst - hvordan skal barnet få tak?

Har du store eller tunge bryst, kan det være vanskelig for barnet å få godt sugetak. Et tungt bryst kan lett skli ut av barnets munn. Da kan det være nyttig å støtte brystet under ammingen. Bruk en hånd, eller et håndkle som rulles og legges under brystet. Idet barnet skal gape over brystet, kan du hjelpe til ved å forme det slik at barnet får mest mulig bryst i munnen. Det vil si at du klemmer brystet litt sammen, så barnet lettere får mye bryst i munnen. Fortsett gjerne å støtte brystet mens du ammer.

Kvinne som ammer et barn

Ammeteknikk

Se hvordan du kan sørge for at barnet får godt sugetak.

Illustrasjon: Ole Walter Jacobsen - Helsedirektoratet

Har jeg brystspreng og hva gjør jeg?

Har jeg brystspreng og hva gjør jeg?

Brystspreng er vanlig og normalt de første dagene etter fødselen. Det skyldes økt blodgjennomstrømming til brystvevet og hevelse. Brystet blir smertefullt og spent. Det kan være vanskelig for barnet å få godt sugetak. Brystspreng går oftest over etter noen dager. Det er ingen kjent behandling, men det kan hjelpe at barnet dier ofte, med et godt sugetak. Kraftig hevelse kan eventuelt dempes med kalde omslag mellom amminger. Dersom brystet er for spent til at barnet får tak, kan håndmelking gjøre brystet mykere. Forsøk gjerne mottrykk rundt brystknoppen (Cottermans grep). Brystspreng er noe annet enn melkespreng, som skyldes at brystet er fullt av melk. Brystspreng kan likne på brystbetennelse, men er helt normalt og skal ikke behandles med antibiotika.

Tette melkeganger - hva gjør jeg?

Tette melkeganger - hva gjør jeg?

Du kan få tette (tilstoppede) melkeganger dersom brystet tømmes for sjeldent eller for dårlig. Vanligvis oppstår dette på én side. Du kjenner én eller flere små kuler, ofte ømme. Tilstopningen kan også være over et større område. Fortsett å amme, tilby det vonde brystet først. Varme rett før amming kan gjøre det lettere å få ut melk. Forsøk å dempe hevelse i brystet med kalde omslag mellom amminger og eventuelt ibuprofen, om du tåler dette. Barnet kan drikke melken. Barnet tømmer vanligvis brystet mest effektivt. Området der barnets hake peker, tømmes ofte best. Variér ammestillinger og sikre godt sugetak. Eventuelt kan du pumpe eller håndmelke. Det kan ta noen dager før tilstopningene blir borte, men de skal gradvis bli mindre.

Har jeg brystbetennelse?

Har jeg brystbetennelse?

Du kan ha brystbetennelse med eller uten bakterier. I begge tilfeller kan brystet være rødt, varmt, hardt/hovent, smertefullt og kanskje vanskelig å få tømt. Noen har også feber og føler seg syke. Andre tilstander som ligner er brystspreng, melkespreng og tilstopninger. Kun bakteriell brystbetennelse skal behandles med antibiotika. Hvis du tømmer brystet godt og opplever rask bedring (i løpet av 12-24 timer), er det mest sannsynlig ikke en bakteriell brystbetennelse. Hvis ikke tømming av brystet hjelper, og allmenntilstanden er dårlig, kan det tyde på en bakteriell betennelse. Hvis du i tillegg har eller har hatt sår på brystknoppen, øker sjansen for at tilstanden skyldes bakterier. Få hjelp av helsepersonell til å ta prøve av melk og sår for bakteriedyrkning.

Hvordan behandle brystbetennelse?

Hvordan behandle brystbetennelse

Brystbetennelse med og uten bakterier behandles ganske likt, men bakteriell betennelse kan trenge antibiotika i tillegg. Fortsett å amme på det vonde brystet. Barnet tømmer brystet mest effektivt. Området der barnets hake peker, tømmes ofte best. Varme rett før amming kan gjøre det lettere å få ut melken. Eventuelt kan du pumpe/ håndmelke. Forsøk å dempe hevelse i brystet med kalde omslag mellom amminger og eventuelt Ibuprofen, om du tåler dette. Se om du blir bedre innen 12-24 timer. Oppsøk lege hvis det ikke går over, eller du blir verre. Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, for eksempel paracetamol og ibuprofen, hvis du tåler dette. Barnet kan drikke melken både ved bruk av antibiotika og smertestillende som foreslått.

Sundhedsstyrelsen. Amning – en håndbog for sundhedspersonale. [Internett]. København: Sundhedsstyrelsen; 2018 [hentet 2020-04-06]. Tilgjengelig fra: https://www.sst.dk/-/media/Udgivelser/2018/Amning-h%C3%A5ndbog-for-sundhedspersonale.ashx?la=da&hash=EC99FE8977F85310B8E3C70A534921EAA6E0C113.

Veileder i fødselshjelp (2020). [Internett]. Fredrikstad, Hammerfest, Bergen, Oslo: Norsk gynekologisk forening; 2020 [Hentet 22.03.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp.

Medisinske brystkomplikasjoner. [Internett] Oslo: Folkehelseinstituttet (2021) [Hentet 24.03.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/ml/amming-og-morsmelk/komplikasjoner/brystspreng-mastitt-og-abscess/.

Cotterman, K. J., RNC, RLC, IBCLC (2003). Too Swollen to Latch On? Try Reverse Pressure Softening First(pdf). Leaven, Vol 39/ Nr. 2, s. 38-40. 

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Ammeutfordringer. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert lørdag 26. februar 2022 [hentet søndag 15. desember 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/spedbarn/spedbarnsmat-og-amming/ammeutfordringer/

Sist oppdatert lørdag 26. februar 2022