Åreforkalkning i beina

Oppsummering

Hvis du har åreforkalkning, betyr det at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) har blitt for trange. Når årene som frakter blod til beina blir for trange, kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til huden og musklene. Hvis du ikke får behandling, kan beina dine bli alvorlig skadet av dette.​

Symptombilde

Åreforkalkning i beina (røykeben (claudicatio intermittens)) kan gi verkende smerter eller kramper i leggene, lårene, føttene eller rumpeballene når du trener.

Hvis åreforkalkningen blir alvorlig, kan du ha smerter i beina selv når du sitter stille. Tilstanden kan gi hudforandringer eller sår på beina eller føttene som ikke gror skikkelig. Noen opplever at føttene får en mørk fiolett eller lilla farge.

Årsaker

Åreforkalking innebærer at de store blodårene som frakter blod rundt i kroppen (arteriene) er blitt for trange. Da kommer det ikke nok oksygen og næringsstoffer til organer blodårene forsyner.

Arterier blir trange når klumper av fett (såkalt plakk) avleires på innsiden av åreveggen. Løsner plakket fra åreveggen, kan det dannes arterielle blodpropper.

Hvis årene i beina er for trange, kan det hende at årer til hjertet og hjernen også er for trange. Det innebærer at du har høyere risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hvis arteriene til hjertet er for trange, kan du få brystsmerter (angina).

Risikofaktorer og forebygging

Sannsynligheten for å få åreforkalkning i beina er større hos røykere, de som har diabetes og ved økende alder. Andre faktorer som øker risikoen er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og lite mosjon.

Utredning og diagnose

Er det mistanke om åreforkalkning i beina, vil legen spørre deg om symptomer og undersøke deg. Både pulsen og blodtrykket vil bli sjekket. Ved behov vil du bli henvist til flere undersøkelser.

Behandling

Behandling med medisiner

​Det finnes mange behandlingsformer som kan bidra til å bedre symptomene og redusere risikoen for andre helseplager. Det er også ting du kan gjøre selv.

Platehemmere

Bruk av legemidler som kalles platehemmere reduserer risikoen for blodpropp i arteriene og kan forlenge levetiden. Det er god forskning som viser at sannsynligheten for at du får hjerteinfarkt eller slag, eller trenger en operasjon for å utvide en arterie i beinet, reduseres hvis du tar en platehemmer.

Acetylsalisylsyre er den mest brukte platehemmeren, men hvis du ikke tåler acetylsalisylsyre kan du bruke klopidogrel.

Noen kombinerer acetylsalisylsyre med ipyridamol eller NOAK i lavdose (for eksempel, rivaroksaban).

Platehemmere gjør blodet mindre klebrig og reduserer dermed sannsynligheten for at det dannes propper som blokkerer arteriene. Den vanligste bivirkningen av platehemmende medisiner er blødning.

Statiner

Statiner kan hindre at åreforkalkningen blir verre. De reduserer avleiring av fett i åreveggen fordi de minker mengden kolesterol (fett) i blodet. Statiner hindrer også at skadede arterier blir trangere. Det finnes god forskning som viser at statinbruk reduserer risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og levetiden forlenges.

Om du har høyt blodtrykk, bør dette reduseres forsiktig med legemidler.

Det finnes også andre legemidler man kan prøve, som for eksempel ved store plager eller arterielle sår.

Kirurgi

Hvis arteriene i beina dine blir veldig trange, kan det bli nødvendig med en operasjon. Det vil sannsynligvis øke gangdistansen din, men effekten vil kanskje ikke vare i mer enn et par år.

Perkutan transluminal angioplastikk (angioplastikk eller PTA) er en operasjon der legen bruker en liten ballong til å utvide den delen av arterien din som er trang. Legen kan føre inn et tynt rør, kalt en stent, for å prøve å holde arterien åpen.

Hvis PTA ikke er mulig å gjennomføre, kan legen foreslå bypasskirurgi. Dette innebærer at man tar en liten vene fra beinet ditt eller en kunstig vene, og stifter den fast til den skadde arterien, slik at blodet går gjennom venen. Dette kan bedre blodstrømmen til beina dine.

Det er en risiko for komplikasjoner ved angioplastikk, som legen kan informere deg mer om. Det samme gjelder for bypasskirurgi, som er en større operasjon. Imidlertid kan det også innebære risiko å la være å operere beinet. Legen kan avveie fordeler og ulemper sammen med deg.

Selvhjelp og råd

Forskning viser at regelmessig mosjon (minst tre ganger i uken) vil bidra til at du kan gå lenger og trene mer før du får smerter i leggene. Trening kan bedre blodstrømmen til beina og hjelpe musklene til å arbeide mer effektivt. Du kan få råd av legen om hva slags trening som passer for deg.

Røykere har større risiko for å få åreforkalkning i beina enn ikke-røykere, men røykeslutt kan hindre forverring av tilstanden. Røykestopp reduserer også risikoen for tidlig død, hjerteinfarkt og amputasjon av fot eller legg.

Prøv å holde føttene varme og unngå Rinexin (forkjølelsesmiddel). Om du har diabetes bør du være nøye med reguleringen av blodsukkeret og stell av føtter. Noen har god nytte av spesialsåler. Oppsøk lege om du får sår på føttene.

Prognose

Alle er forskjellige, så det er vanskelig å si hvordan det vil gå med akkurat deg. Symptomene kan bli bedre, forbli uendret eller bli gradvis verre.

Åreforkalkning i beina gir større risiko for å få hjerteinfarkt eller slag. Enkelte opplever at beina blir svært skadet og må kanskje amputere, men dette er sjeldent. Behandling kan redusere risikoen for amputasjon.