Sol og solarium kan gi hudkreft

Mye sol og solarium kan være helsefarlig og gi deg hudkreft. For å redusere hudkreftrisikoen kan du beskytte deg med klær og solkrem og begrense tiden du er ute når sola skinner sterkest.

Barnehånd med tegning av sol

Illustrasjon: iStockphoto

Slik beskytter du deg i sola

  1. Begrens tiden i sola - unngå å bli solbrent
    Din beste solbeskyttelse er å være mindre i den sterke sola midt på dagen. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. Sjekk gjerne UV-indeks, og beskytt deg hvis den er 3 eller høyere.
  2. Bruk klær og skygge som beskyttelse
    Klær, noe på hodet, solbriller og skygge beskytter mot solstråling. Solbeskyttelse er ekstra viktig når du er vinterblek og hvis du har lys hud.
  3. Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte
    Bruk minimum faktor 30. Vær raus med kremen, bruk en god håndfull til en hel kropp. Smør deg før du går ut, gjerne to ganger. Gjenta etter to timer, og hvis du har badet eller svettet bort kremen. Du bør ikke være lenge i sterk sol selv om du har smurt deg.
  4. Ikke bruk solarium
    Du kan få hudkreft av å sole deg i solarium. Jo mer du bruker solarium, og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen. Det er ikke noen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.

Ultrafiolette stråler kan gi hudkreft

Huden din glemmer ikke solskader du har fått. Mye sol og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til hudkreft senere i livet. Sol og solarium er årsaken til rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge.

Det er de ultrafiolette strålene, UV-stråling, fra sol og solarium som kan gi hudkreft. Om du har sensitiv hud og lett blir solbrent, vil UV-strålingen ha en mer skadelig effekt på huden din.

Ikke all hudkreft er like alvorlig. De tre vanligste typene hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og føflekkreft. Alle de tre typene forårsakes av UV-stråling og må behandles hos lege. Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft og kan være dødelig.

Vi utsettes for to typer ultrafiolette stråler, også kalt UV-stråler, fra sol og solarium: UVA-stråler og UVB-stråler. For mye av begge disse stråletypene kan gi hudkreft.

UVA-stråler

  • gir oss brunfarge og rynker, kan gi hudkreft

Det er ekstra mye UVA-stråler i solarier, så mye at de kan gjøre oss solbrente.

UVB-stråler

  • gjør oss solbrente, kan gi hudkreft
  • herder huden over tid og gir en viss UV-beskyttelse
  • gir oss D-vitamin

Når er sola og UV-strålingen sterkest?

  • om sommeren
  • midt på dagen
  • på høyfjellet
  • jo nærmere ekvator du er

Vann, sand og snø reflekterer og forsterker strålingen som treffer oss.

Andre helseskader av UV-stråling

UV-strålingen fra sol og solarium kan i tillegg til hudkreft føre til:

  • solbrenthet
  • rynker
  • snøblindhet
  • skader på øyet
  • herpes og soleksem

Solbrenthet

Soler vi oss for mye eller er for lenge i sola blir vi solbrente. Vi blir røde i huden, får hevelse og svie eller i verste fall blemmer og sår. Dette kan skje flere timer, eller opp til et døgn, etter at vi har vært i sola. Disse solskadene blir gradvis borte i løpet av noen dager. Unngå å få sol på hud som er solbrent.

Rynker

Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling er at vi får rynker og huden blir eldre:

  • De elastiske fibrene i huden ødelegges.
  • Blodkar utvides.
  • Underhuden blir tykkere.

Snøblindhet

For mye sol kan gi snøblindhet. Det er en betennelse på øyets horn- og bindehinne. Det er smertefullt å bli snøblind, men det er ikke farlig.

Skader på øyet

UV-stråling kan på sikt skade øyelinsen. Det kan føre til svekket syn og utvikling av øyesykdommen grå stær.

  • Du kan få varige skader på netthinnen hvis du:
  • ser på en delvis solformørkelse uten filter foran øynene
  • jobber i et yrke hvor du utsettes for mye sol
  • utsettes for mye stråling av andre grunner

Herpes og soleksem

Sola påvirker immunforsvaret. Strålene gjør at det lett kan bryte ut aktive virusinfeksjoner i huden, som herpes som gir munnsår.
Noen får også soleksem som klør eller føles brennende.

Sol gir oss D-vitamin

UV-strålingen fra sola danner D-vitamin i huden.

I sommerhalvåret trenger vi bare små mengder sol på kroppen for å dekke D-vitaminbehovet vårt. Resten av året bør du sørge for å få nok D-vitamin gjennom maten eller via tilskudd, fordi solstrålene er for svake til å gi deg nok D-vitamin.

Spørsmål og svar om solkrem

Hva beskytter solkrem mot?

Solkrem beskytter godt mot solbrenthet og forebygger hudkreft. Faktor 20 beskytter deg mot ca. 95 prosent av strålene. Mange smører seg for lite og da blir den reelle beskyttelsen lavere.

Selv om solkrem beskytter oss mot å bli solbrent, tyder forskning på at den ikke hindrer utvikling av hudkreft like effektivt. Derfor anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet at du ikke soler deg eller er vesentlig lenger ute i sola med solkrem enn du ville gjort uten.

Hvor høy faktor trenger jeg?

​Bruk minst faktor 30. Blir du lett solbrent, må du ha mer beskyttelse.

Hvor mye solkrem må jeg bruke?

Smør deg med en god håndfull for å få effekt. Husk å smøre utsatte deler av kroppen, som ansikt, nakke og ører.

Hvor ofte skal jeg smøre meg?

Smør deg flere ganger om dagen hvis du er lenge ute i sola. Smør deg før du går ut og så en gang til innen en time, da varer beskyttelsen lenger. Husk å smøre deg på nytt hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.

Kan barn og voksne bruke samme solkrem?

Ja, det kan de. Du kan også velge krem etter behov, for eksempel hvis du har sensitiv hud, ønsker en spesielt vannfast solkrem eller en som er enkel å smøre ut. Det viktigste er at du finner en krem du liker, slik at den blir brukt.

Er kjemikaliene i solkrem skadelige?

Nei. Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og er trygge å bruke. Bytt til en annen type hvis huden din reagerer på en solkrem eller oppsøk lege hvis du reagerer kraftig. Mattilsynet tester solkremer og kan avdekke om en solkrem er merket med riktig solfaktor. Det kan være lurt å ta med solkrem hjemmefra hvis du skal til utlandet.

Bør jeg bruke solkrem hele året?

Nei. Det er ikke nødvendig å bruke solkrem når sola står lavt på himmelen, slik som i vintermånedene i Norge. Bruk solkrem igjen når sola kommer høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø.

Får jeg D-vitamin fra sola når jeg bruker solkrem?

Ja. Ved vanlig bruk av solkrem om sommeren vil huden produsere nok D-vitamin. Du får også D-vitamin gjennom kosten, og kan ta det som tilskudd.

Kan jeg bruke solkremen fra i fjor?

Ja, hvis solkremen lukter godt og har normal konsistens, kan du bruke den selv om den har gått ut på dato.

Trenger jeg solkrem hvis det er kaldt eller overskyet?

Ja, for solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og overskyet. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene.

Les mer om solkrem på Folkehelseinstituttets nettsider.