Føflekkreft

Føflekkreft (melanom) er den mest alvorlige typen hudkreft. Den kan i sjeldne tilfeller også forekomme i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

Beskytt huden for å iunngå føflekkreft

Illustrasjon: Colourbox.com

Oppsummering

Et melanom kan oppstå overalt på kroppen. Det kommer oftest som en ny flekk, men kan også komme i en føflekk du har fra før.

Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Symptombilde

Symptomene kan være en føflekk eller en ny flekk som:

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår​
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud

Melanom kan oppstå i både nye og gamle føflekker overalt på kroppen. Melanom oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), i øye, under negler og i lymfeknuter. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

 

Ta føflekktesten

Med testen fra Kreftforeningen kan du sjekke føflekkene dine selv.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium. Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder som kan være skadelig.

Slik kan risikoen minskes og hva kan du gjøre selv

  • Ha gode solvaner – begrense tiden i intens sol og beskytte huden med klær og solkrem når du er i sola
  • Unngå bruk av solarium
  • Følg med på hele huden din, og kontakt lege dersom du ser en lesjon du er usikker på
  • Følg med på huden til de rundt deg, og gi tips om legekontakt dersom du ser en lesjon du er usikker på
  • Melanom er potensielt livstruende, men de aller fleste kureres dersom man fjerner lesjonen tidlig nok. Ha lav terskel for å oppsøke lege

Faktorer som er forbundet med økt risiko

  • Lys hud og blondt eller rødlig hår
  • Store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50)
  • Store fødselsmerker
  • Tidligere melanom eller annen hudkreft.

Arv

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av melanom skyldes arv. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

  • Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
  • Hvis to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
  • Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Utredning og diagnose

Klinisk undersøkelse innebærer en grundig inspeksjon av huden, og legen ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium.

Hvis det viser seg å være føflekkreft, må du tilbake til legen, som fjerner en større del av området rundt arret der føflekken satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.

  • Ultralyd for å sjekke lymfeknuter i nærheten av føflekken.
  • CT for å vurdere om sykdommen har spredt seg.
  • PET/CT kan være en undersøkelse som kan gi nyttig informasjon, men det er ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er føflekksvulstens tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling. "Breslows tykkelse" er en målemetode som sier noe om hvor tykk svulsten er.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for føflekkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for føflekkreft (helsedirektoratet.no)

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp (kreftforeningen.no), blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift kan være aktuelle behandlingsformer.
Her skjer det store fremskritt hele tiden, og det som beskrives på denne siden er en del av mulighetene. Det er viktig med god informasjon om mulighetene for behandling med legen.

Kirurgi

Behandling av føflekkreft skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon), og om det er spredning til lymfeknuter.

Immunterapi og målrettet behandling

Det som er mest aktuelt ved behandling av føflekkreft er immunterapi og signalhemmere/målrettet behandling.

Yervoy/Ipilimumab

Yervoy/Ipilimumab er et medikament som endrer pasientens  immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Behandlingen består av fire kurer, som gis med tre ukers mellomrom via en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab kommer sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er heller ikke uvanlig med en forbigående utvikling av sykdommen, før eventuell effekt. Denne medisinen brukes i behandling av visse tilfeller av føflekkreft med spredning.

Opdivo/Nivolumab

Opdivo/Nivolumab er også et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene, men har et annet angrepspunkt enn Ipilimumab. Behandlingen gis hver fjerde uke via en blodåre. Hvor lenge du skal få behandlingen vurderes av lege, vanligvis inntil 2 år. Opdivo kan i utvalgte tilfeller gis i kombinasjon med Ipilimumab. Behandlingen tåles godt av de fleste, men det er registrert både moderate og alvorlige bivirkninger. Denne behandlingen kan være aktuell ved føflekkreft som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne.

Pembrolizumab/Keytruda

Pembrolizumab/Keytruda virker på samme måte som Opdivo og er aktuell for samme pasientgruppe. Dette medikamentet kan blant annet gis istedenfor Opdivo ved plagsomme bivirkninger, og administreres hver tredje uke via en blodåre. Bivirkningene er som ved Opdivo.

Zelboraf/Vemurafenib

En del tilfeller av melanom skyldes mutasjon i et gen (BRAF mutasjon). Denne mutasjonen finnes kun i kreftcellene og kan ikke arves videre. Zelboraf/Vemurafenib er medikamenter som tas som tablett og har en hemmende virkning på mutasjonen (signalhemmer/målrettet behandling). Behandlingseffekten sees vanligvis raskt, med betydelig symptomlindring og reduksjon av tumor. Ofte varer effekten relativt kort tid (seks-åtte måneder). Etter en pause i behandlingen kan noen pasienter få ny effekt av denne type behandling. Medisinen er kun aktuell for pasienter som har denne mutasjonen og som ikke kan opereres eller der sykdommen har spredt seg.

Vær oppmerksom på at ikke alle som blir vurdert vil få mulighet til å delta i slike studier. Legen din kan sjekke om det er pågående studier som kan være aktuelle.

Les mer om immunterapi hos Kreftforeningen.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes ikke i behandling av primær føflekkreft, med mindre sykdommen er begrenset til en bestemt plass (lokalavansert) og ikke til for eksempel lymfe eller blodbanen. Hvis det er usikkert om alt sykt vev er fjernet, og det ikke er aktuelt å operere igjen, bør strålebehandling vurderes. 

Denne behandlingsformen kan også benyttes hvis det gjentatte ganger oppstår nye svulster til nærliggende områder etter operasjon eller sykdommen er inoperabel. Stråling kan gi god lindrende behandling og lokal kontroll ved spredning som ikke kan opereres, og som ellers ville ha gitt betydelige problemer.

Cellegiftbehandling

Cellegift ​kan tilbys pasienter med spredning som ikke kan fjernes kirurgisk, og der lindrende kirurgi eller strålebehandling ikke er aktuelt. Behandlingsformen kan også brukes ved lokale tilbakefall i slimhinner, som ikke kan opereres, eller ved spredning til flere steder i slimhinnene. Cellegift benyttes sjelden ved melanom ettersom vi kan tilby bedre systemisk behandling.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Etter behandlingen

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva du selv skal være oppmerksom på.

Ved føflekkreft er det ulike typer oppfølgning:

  • Ved føflekkreft som er svært begrenset, gjøres det en kontroll hvor arret undersøkes. 
  • Dersom føflekkreftsvulsten er mindre enn 1 millimeter tykk, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter ved behov.
  • Dersom kreftsvulsten er større enn 1 millimeter tykk, eller ved spredning til lymfeknuter, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, så hver 6. måned i 2 år. Det er ikke rutinemessig oppfølgning utover 5 år.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved føflekkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen. 

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt føflekken, og du ikke har spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknutetoilette og kan medføre lymfødem, som skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfeødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfeødem.

Hverdagen og opplevelsen av å ha fått senskader etter behandling av føflekkreft vil være ulik avhengig av hvordan du hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling du har fått.

Prognose

I 2018 fikk 2325 mennesker føflekkreft i Norge. 1169 menn og 1156 kvinner.

Risikoen for å få føflekkreft stiger med alderen. Det er svært sjelden noen får denne kreftformen før puberteten. Føflekkreft er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, både blant menn og kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, lever fortsatt 85,5 prosent av mennene og 91,7 prosent av kvinnene. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, lever 91 prosent av mennene og 95,1 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.