Sol og solarium kan gi hudkreft

Slik beskytter du deg i sola

Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best beskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.

1. Begrens tiden i sterk sol
   Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.
2. Oppsøk skygge
   Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.
3. Bruk klær, noe på hodet og solbriller
   Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
4. Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere
   Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
5. Ikke bruk solarium
   Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
6. Sjekk UV-strålingen fra sola
   Sjekk hvor sterk den ultrafiolette strålingen (UV) fra sola er, gjerne på Yr eller på Dagens UV-indeks. Jo høyere indeks, jo sterkere er UV-strålingen. Beskytt deg hvis UV-indeks er 3 eller høyere.

Solarium og helserisiko

Forskning viser at solarium øker risikoen for kreft. Her finner du råd om hvordan en bør bruke solarium og hvem som ikke bør ta solarium.

Ultrafiolette stråler kan gi hudkreft

Huden din glemmer ikke solskader du har fått. Mye sol og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til hudkreft senere i livet. Sol og solarium er årsaken til rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge.

Det er de ultrafiolette strålene, UV-stråling, fra sol og solarium som kan gi hudkreft. Om du har sensitiv hud og lett blir solbrent, vil UV-strålingen ha en mer skadelig effekt på huden din.

Ikke all hudkreft er like alvorlig. De tre vanligste typene hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og føflekkreft. Alle de tre typene forårsakes av UV-stråling og må behandles hos lege. Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft og kan være dødelig.

Sjekk føflekkene dine

Lær hvilke hudforandringer du skal se etter for å oppdage føflekkreft (melanom) tidlig. Det kan redde livet ditt.

Illustrasjon: Kreftforeningen

Vi utsettes for to typer ultrafiolette stråler, også kalt UV-stråler, fra sol og solarium: UVA-stråler og UVB-stråler. For mye av begge disse stråletypene kan gi hudkreft.

UVA-stråler

• gir oss brunfarge og rynker, kan gi hudkreft

Det er ekstra mye UVA-stråler i solarier, så mye at de kan gjøre oss solbrente.

UVB-stråler

• gjør oss solbrente, kan gi hudkreft
• herder huden over tid og gir en viss UV-beskyttelse
• gir oss D-vitamin

Når er sola og UV-strålingen sterkest?

• om sommeren
• midt på dagen
• på høyfjellet
• jo nærmere ekvator du er

Vann, sand og snø reflekterer og forsterker strålingen som treffer oss.

Andre helseskader av UV-stråling

UV-strålingen fra sol og solarium kan i tillegg til hudkreft føre til:

• solbrenthet
• rynker
• snøblindhet
• skader på øyet
• herpes og soleksem

Solbrenthet

Soler vi oss for mye eller er for lenge i sola blir vi solbrente. Vi blir røde i huden, får hevelse og svie eller i verste fall blemmer og sår. Dette kan skje flere timer, eller opp til et døgn, etter at vi har vært i sola. Disse solskadene blir gradvis borte i løpet av noen dager. Unngå å få sol på hud som er solbrent.

Rynker

Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling er at vi får rynker og huden blir eldre:

• De elastiske fibrene i huden ødelegges.
• Blodkar utvides.
• Underhuden blir tykkere.

Snøblindhet

For mye sol kan gi snøblindhet. Det er en betennelse på øyets horn- og bindehinne. Det er smertefullt å bli snøblind, men det er ikke farlig.

Skader på øyet

UV-stråling kan på sikt skade øyelinsen. Det kan føre til svekket syn og utvikling av øyesykdommen grå stær.

• Du kan få varige skader på netthinnen hvis du:
• ser på en delvis solformørkelse uten filter foran øynene
• jobber i et yrke hvor du utsettes for mye sol
• utsettes for mye stråling av andre grunner

Herpes og soleksem

Sola påvirker immunforsvaret. Strålene gjør at det lett kan bryte ut aktive virusinfeksjoner i huden, som herpes som gir munnsår.
Noen får også soleksem som klør eller føles brennende.

Sol gir oss D-vitamin

UV-strålingen fra sola danner D-vitamin i huden.

I sommerhalvåret trenger vi bare små mengder sol på kroppen for å dekke D-vitaminbehovet vårt. Resten av året bør du sørge for å få nok D-vitamin gjennom maten eller via tilskudd, fordi solstrålene er for svake til å gi deg nok D-vitamin.

Solbeskyttelse – barn og sol

Små barn har tynnere hud enn voksne og har lite pigment, noe som gjør at de lettere blir solbrente.

Illustrasjon: Gennady Kravetsky / Mostphotos

Spørsmål og svar om solkrem

Hva beskytter solkrem mot?

Solkrem beskytter godt mot solbrenthet og forebygger hudkreft. Faktor 20 beskytter deg mot ca. 95 prosent av strålene. Mange smører seg for lite og da blir den reelle beskyttelsen lavere.

Selv om solkrem beskytter oss mot å bli solbrent, tyder forskning på at den ikke hindrer utvikling av hudkreft like effektivt. Derfor anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet at du ikke soler deg eller er vesentlig lenger ute i sola med solkrem enn du ville gjort uten.

Hvor høy faktor trenger jeg?

​Bruk minst faktor 30. Blir du lett solbrent, må du ha mer beskyttelse.

Hvor mye solkrem må jeg bruke?

Smør deg med en god håndfull for å få effekt. Husk å smøre utsatte deler av kroppen, som ansikt, nakke og ører.

Hvor ofte skal jeg smøre meg?

Smør deg flere ganger om dagen hvis du er lenge ute i sola. Smør deg før du går ut og så en gang til innen en time, da varer beskyttelsen lenger. Husk å smøre deg på nytt hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.

Kan barn og voksne bruke samme solkrem?

Ja, det kan de. Du kan også velge krem etter behov, for eksempel hvis du har sensitiv hud, ønsker en spesielt vannfast solkrem eller en som er enkel å smøre ut. Det viktigste er at du finner en krem du liker, slik at den blir brukt.

Er kjemikaliene i solkrem skadelige?

Nei. Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og er trygge å bruke. Bytt til en annen type hvis huden din reagerer på en solkrem eller oppsøk lege hvis du reagerer kraftig. Mattilsynet tester solkremer og kan avdekke om en solkrem er merket med riktig solfaktor. Det kan være lurt å ta med solkrem hjemmefra hvis du skal til utlandet.

Bør jeg bruke solkrem hele året?

Nei. Det er ikke nødvendig å bruke solkrem når sola står lavt på himmelen, slik som i vintermånedene i Norge. Bruk solkrem igjen når sola kommer høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø.

Får jeg D-vitamin fra sola når jeg bruker solkrem?

Ja. Ved vanlig bruk av solkrem om sommeren vil huden produsere nok D-vitamin. Du får også D-vitamin gjennom kosten, og kan ta det som tilskudd.

Kan jeg bruke solkremen fra i fjor?

Ja, hvis solkremen lukter godt og har normal konsistens, kan du bruke den selv om den har gått ut på dato.

Trenger jeg solkrem hvis det er kaldt eller overskyet?

Ja, for solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og overskyet. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene.

Les mer om solkrem på Folkehelseinstituttets nettsider.