Solarium og helserisiko
Forskning viser at solarium øker risikoen for kreft. Her finner du råd om hvordan en bør bruke solarium og hvem som ikke bør ta solarium.
Mye sol og solarium kan være helsefarlig og gi deg hudkreft. For å redusere hudkreftrisikoen kan du beskytte deg med klær og solkrem og begrense tiden du er ute når sola skinner sterkest.
Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best beskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.
Forskning viser at solarium øker risikoen for kreft. Her finner du råd om hvordan en bør bruke solarium og hvem som ikke bør ta solarium.
Huden din glemmer ikke solskader du har fått. Mye sol og solforbrenninger, særlig i barneårene, kan føre til hudkreft senere i livet. Sol og solarium er årsaken til rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene i Norge.
Det er de ultrafiolette strålene, UV-stråling, fra sol og solarium som kan gi hudkreft. Om du har sensitiv hud og lett blir solbrent, vil UV-strålingen ha en mer skadelig effekt på huden din.
Ikke all hudkreft er like alvorlig. De tre vanligste typene hudkreft er basalcellekreft, plateepitelkreft og føflekkreft. Alle de tre typene forårsakes av UV-stråling og må behandles hos lege. Føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft og kan være dødelig.
Lær hvilke hudforandringer du skal se etter for å oppdage føflekkreft (melanom) tidlig. Det kan redde livet ditt.
Illustrasjon: Kreftforeningen
Vi utsettes for to typer ultrafiolette stråler, også kalt UV-stråler, fra sol og solarium: UVA-stråler og UVB-stråler. For mye av begge disse stråletypene kan gi hudkreft.
Det er ekstra mye UVA-stråler i solarier, så mye at de kan gjøre oss solbrente.
Vann, sand og snø reflekterer og forsterker strålingen som treffer oss.
UV-strålingen fra sol og solarium kan i tillegg til hudkreft føre til:
Soler vi oss for mye eller er for lenge i sola blir vi solbrente. Vi blir røde i huden, får hevelse og svie eller i verste fall blemmer og sår. Dette kan skje flere timer, eller opp til et døgn, etter at vi har vært i sola. Disse solskadene blir gradvis borte i løpet av noen dager. Unngå å få sol på hud som er solbrent.
Den minst skadelige langtidseffekten av overdreven soling er at vi får rynker og huden blir eldre:
For mye sol kan gi snøblindhet. Det er en betennelse på øyets horn- og bindehinne. Det er smertefullt å bli snøblind, men det er ikke farlig.
UV-stråling kan på sikt skade øyelinsen. Det kan føre til svekket syn og utvikling av øyesykdommen grå stær.
Sola påvirker immunforsvaret. Strålene gjør at det lett kan bryte ut aktive virusinfeksjoner i huden, som herpes som gir munnsår.
Noen får også soleksem som klør eller føles brennende.
UV-strålingen fra sola danner D-vitamin i huden.
I sommerhalvåret trenger vi bare små mengder sol på kroppen for å dekke D-vitaminbehovet vårt. Resten av året bør du sørge for å få nok D-vitamin gjennom maten eller via tilskudd, fordi solstrålene er for svake til å gi deg nok D-vitamin.
Små barn har tynnere hud enn voksne og har lite pigment, noe som gjør at de lettere blir solbrente.
Illustrasjon: Gennady Kravetsky / Mostphotos
Solkrem beskytter godt mot solbrenthet og forebygger hudkreft. Faktor 20 beskytter deg mot ca. 95 prosent av strålene. Mange smører seg for lite og da blir den reelle beskyttelsen lavere.
Selv om solkrem beskytter oss mot å bli solbrent, tyder forskning på at den ikke hindrer utvikling av hudkreft like effektivt. Derfor anbefaler Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet at du ikke soler deg eller er vesentlig lenger ute i sola med solkrem enn du ville gjort uten.
Bruk minst faktor 30. Blir du lett solbrent, må du ha mer beskyttelse.
Smør deg med en god håndfull for å få effekt. Husk å smøre utsatte deler av kroppen, som ansikt, nakke og ører.
Smør deg flere ganger om dagen hvis du er lenge ute i sola. Smør deg før du går ut og så en gang til innen en time, da varer beskyttelsen lenger. Husk å smøre deg på nytt hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.
Ja, det kan de. Du kan også velge krem etter behov, for eksempel hvis du har sensitiv hud, ønsker en spesielt vannfast solkrem eller en som er enkel å smøre ut. Det viktigste er at du finner en krem du liker, slik at den blir brukt.
Nei. Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og er trygge å bruke. Bytt til en annen type hvis huden din reagerer på en solkrem eller oppsøk lege hvis du reagerer kraftig. Mattilsynet tester solkremer og kan avdekke om en solkrem er merket med riktig solfaktor. Det kan være lurt å ta med solkrem hjemmefra hvis du skal til utlandet.
Nei. Det er ikke nødvendig å bruke solkrem når sola står lavt på himmelen, slik som i vintermånedene i Norge. Bruk solkrem igjen når sola kommer høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø.
Ja. Ved vanlig bruk av solkrem om sommeren vil huden produsere nok D-vitamin. Du får også D-vitamin gjennom kosten, og kan ta det som tilskudd.
Ja, hvis solkremen lukter godt og har normal konsistens, kan du bruke den selv om den har gått ut på dato.
Ja, for solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og overskyet. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene.
Les mer om solkrem på Folkehelseinstituttets nettsider.
Arnold M, Lam F, Ervik M, Soerjomataram I. Cancers attributable to UV radiation. Lyon: International Agency for Research on Cancer; [hentet 26.01.2020]. Tilgjengelig fra: https://gco.iarc.fr/causes/uv/tools-sunburst
Arnold M, de Vries E, Whiteman DC, Jemal A, Bray F, Parkin DM, Soerjomataram I. Global burden of cutaneous melanoma attributable to ultraviolet radiation in 2012. International journal of cancer. 2018 Sep 15;143(6):1305-14.
Innholdet er levert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Sist oppdatert torsdag 23. april 2020