Beinkreft (sarkom)

Beinkreft (osteosarkom) forekommer hyppigst i perioder med rask benvekst hos unge mennesker. Osteosarkom er kreftsvulst i benvev som utgår fra bendannende celler.

Bilde av en tankefull ung gutt som sitter ved vannet

Symptomer ved beinkreft

  • Smerter i knokler er ofte første symptom, men bensarkom gir ikke alltid smerter. Smertene kan oppstå både i hvile og aktivitet.
  • Merkbar kul.
  • Utbuling på knokkelen som føles som en hard kul som ikke kan flyttes i forhold til den underliggende knokkelen.
  • Hevelse eller ømhet og problemer med å bevege leddet kan oppstå hvis bensarkomet sitter tett på et ledd.
  • Nedsatt kraft og prikking i armer og ben oppstår på grunn av trykk på nervene (hvis kreften oppstår i ryggraden).
  • Spontane brudd kan oppstå fordi sarkomet endrer benstrukturen.
  • Nedsatt allmenntilstand med dårlig appetitt, vekttap, slapphet, tretthet og en generell følelse av å være syk.

Symptomene varierer etter størrelse på kulen og hvor den sitter. Det er ikke mulig å se eller føle kreft i en knokkel dersom sarkomet ligger inni knokkelen.

Smerter kan ofte mistolkes til å ha sammenheng med overbelastning, aktivitet eller lignende.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan du redusere risiko:

Andre faktorer som kan gi økt risiko

Osteosarkom forekommer hyppigst i perioder med rask benvekst hos unge mennesker. Osteosarkom er kreftsvulst i benvev som utgår fra bendannende celler. En forklaring kan være at celletyper som deler seg raskt, kan forårsake en celleforandring/forstadium som kan utvikle seg til en kreftsykdom.

Arv

  • Noe økt risiko ved bensykdommer, veldig sjeldne arvelige sykdommer og etter strålebehandling
  • Visse arvelige bendefekter kan gi økt risiko.

I noen sarkomer (for eksempel Ewings sarkom) kan det påvises en unormal arvemasse (abnorme gener), mens kroppens øvrige celler har helt normal arvemasse. Disse genetiske forandringene i sarkomet har derfor ikke noe med arvelighet å gjøre.

Utredning og diagnose

Blodprøver blir som regel tatt, men ved mange sarkomsykdommer er disse ofte helt normale.

Røntgen kan gi god informasjon hvis man mistenker kreft i ben.

Bildediagnostikk er de viktigste undersøkelsene ved mistanke om bensarkom:

  • MR (magnettomografi)
  • CT av lungene (CT-thorax)
  • Scintigrafi (gjøres sjelden)
  • PET-scanning (Naf PET gjøres ofte nå i stedet for skjelettscintigrafi)

De fleste bensarkomer kan sees ved bildediagnostikk. Der kan man vurdere om de er en godartet tilstand eller om det er mistanke om sarkom. Dette er også en god måte å fastslå sykdommens utbredelse på.

Vevsprøve (biopsi)vil gi opplysninger om det er et sarkom, og hvilken type det er.

Inndeling i grader

Sarkomcellenes inndeling i grader gir en pekepinn om hvor aggressive kreftcellene er. Dette sier dermed noe om sannsynligheten for at de sprer seg. Det vanlige er å omtale det som høygradig eller lavgradig maligne bensarkomer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for beinkreft (sarkom)

Pakkeforløp for beinkreft (sarkom) (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Behandling

Kirurgisk behandling er primærbehandling ved bensarkom.

Osteogene sarkomer og Ewings sarkom behandles ofte med cellegift før og etter kirurgisk behandling.

Som regel kan man unngå en amputasjon, men da bensarkom ofte sitter nær skulder- kne- eller hofteledd er det i mange tilfeller nødvendig å få rekonstruert benet og/eller leddet når sarkomet er fjernet. Det finnes forskjellige former for proteser.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Kontrollene utføres som regel ved et sarkomsenter, på grunn av kravet om spesiell kompetanse. I enkelte tilfeller, avhengig av alder, geografisk avstand og mobilitet, vil kontrollene helt eller delvis kunne overføres til pasientens lokalsykehus.

Det er viktig med god informasjon og kontakt med skole og nærmiljø for barn og ungdom som har gjennomgått sarkombehandling.

Oppfølging av lavgradig maligne bensarkomer

Ved lavgradig maligne bensarkomer er primærfokus ved kontrollene å utelukke lokalt tilbakefall og spredning. Spredning forekommer sjelden.

Aktuelle undersøkelser kan være:

  • Klinisk undersøkelse
  • Røntgen av lungene (røntgen thorax), eventuelt røntgen av det primære svulstområdet
  • CT av lungene (CT thorax) ved usikre funn eller mistenke om spredning

Oppfølging av høygradig ondartede bensarkomer

Primærfokus ved kontrollene er å utelukke tilbakefall, spredning til lungene og eventuell spredning til andre steder. Aktuelle undersøkelser kan være:

  • rutineprøver inkludert klinisk undersøkelse, spesielt av det primære svulstområdet
  • røntgen av lungene (røntgen thorax)
  • blodprøver
  • CT hvis røntgen av lungene viser tegn til sykdom eller et usikkert funn
  • skjelettscintigrafi ved mistanke om spredning til skjelettet (gjøres veldig sjelden)
  • CT av lungene (CT thorax)

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende .

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Fertilitetsproblematikk

Problemer med fertilitet kan være en konsekvens av cellegiftbehandling og stråleterapi. En del pasienter kan likevel bli foreldre på normal måte. Menn får tilbud om nedfrysing av sæd før cellegiftbehandling, slik at man kan forsøke assistert befruktning i ettertid. Nedfrysing av egg hos kvinner er foreløpig på utprøvingsstadiet og tilbys ikke rutinemessig. Du kan lese mer om fertilitetsproblematikk på kreftforeningen.no under emnet seksualitet.

Prognose

I 2019 fikk 58 mennesker bensarkom i Norge, 39 menn og 19 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 57,4 prosent av mennene som fortsatt lever. Når sykdommen oppdages i et tidlig stadium, stadium I, er det 71,7 prosent som lever etter 5 år.

Kreftregisteret har ikke tallene for kvinner.

Det avgjørende for prognosen er om svulsten kan fjernes fullstendig. Behandlingen er ofte en kombinasjon av operasjon, cellegift og stråling.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret