Spiserørskreft

​Det finnes to hovedformer for kreft i spiserøret. Det er plateepitelcarsinomer som vokser ut fra spiserørets slimhinne, og adenocarsinom som vokser ut fra kjertelvev.

Oppsummering

​De siste 20 årene har spiserørskreft endret karakter. Fra å dreie seg nesten utelukkende om plateepitelkarsinome, utgjør nå adenokarsinomer 75–80 prosent av all spiserørskreft.

Symptombilde

Symptomer på spiserørskreft kan være:

  • vanskeligheter med å svelge
  • sure oppstøt
  • smerter bak brystbeinet
  • vekttap

Det første symptomet man merker er ofte relatert til svulstens beliggenhet.

Problemer med å svelge er ofte det første symptomet. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulper opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange sine matvaner og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til vekttap fordi ernæringen blir dårligere.

Sure oppstøt kan være et symptom fordi mat og magesyre får problemer med å passere videre i mage/tarmsystemet.

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret. Dette kommer av at svulsten vokser inn i eller trykker på omkringliggende vev.

Vekttap kommer av at det blir problemer med inntak av føde.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader

Risikofaktorer og forebygging

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Risikoen øker med opptil fem ganger avhengig av mengde røyk- og tobakksbruk.
  • Drikke minst mulig alkohol.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • HPV-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus). HPV-infeksjon i spiserøret kan øke risikoen for en sjelden form for plateepitelcarcinom.
  • Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og begrens mengden bearbeidet kjøtt.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

Arbeid i foroverbøyd stilling gir økt risiko for refluks av magesyre opp i spiserøret som kan medføre betennelse i spiserøret. Det kan føre til Barrets øsofagus, som er en tilstand der slimhinnen nederst i spiserøret omdannes til kjertel-slimhinne og som gir noen økt risiko for kreft (adenocarcinom). Dette skjer hos ca 1-5 prosent hos de som har Barrets øsofagus. 

Etseskader av lut, som fører til arrdannelse, kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.

Utredning og diagnose

Hvis du har symptomer som kan tyde på kreft i spiserøret vil du bli henvist fra fastlegen din til spesialist eller sykehus for videre undersøkelser. En slik henvisning vil bli prioritert hos sykehuset og du vil bli innkalt til en rekke undersøkelser som inngår i et pakkeforløp for å finne ut av om du har spiserørskreft eller ikke.  Å få stilt en diagnose er avgjørende for hvilken behandling du skal få og hvor omfattende denne skal være.

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse i utredningsfasen. Legen kikker da rett inn i spiserøret, og kan se om det sitter en svulst der eller ikke. Det tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft.

For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes noen ganger et gastroskop med ultralyd som viser bilder av veggtykkelsen i spiserøret (såkalt EUS). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen

CT av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Noen ganger gjøres en CT med «oppblåst» mage, dvs man legger ned en sonde til magen og setter inn luft/CO2 og blåser opp magen, deretter tas bildene. På denne måten visualiseres svulsten enda tydeligere. Dersom du hoster eller har andre symptomer fra luftveiene kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT

PET/CT ​er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen og som kan være aktuell for deg som skal opereres.

​​Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt. misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​​​

Mer informasjon om undersøkelser hos Kreftforeningen

Pakkeforløp for spiserørs- og magekreft

Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for spiserørs- og magesekkreft (helsedirektoratet.no).

Behandling

Behandlingsmessig skilles det ikke mellom adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggssykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil pasientens ønsker være viktig for valg av behandling.

Det er 20-25 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret som kan opereres. Det er størrelsen på svulsten som avgjør dette. Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon.

Hos noen pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift i tillegg til strålebehandling. Cellegift og strålebehandling brukes også ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet.  Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne evt. trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

For at behandlingen skal være så god som mulig for den enkelte er det viktig å finne hvor utbredt sykdommen er – det vil si hvor stor svulsten er og om den har spredd seg til andre organer. Dette gjøres ved å dele diagnosen inn i fire stadier:

  • Stadium 1: Svulsten er avgrenset til spiserøret, slimhinne eller vokser inn i øvre muskellag.
  • Stadium 2: Svulsten har vokst gjennom spiserørets muskellag og/eller har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene.
  • Stadium 3: Svulsten har vokst ut gjennom spiserørets muskellag og inn i de nærmeste organer eller vokst gjennom spiserøret og samtidig spredt seg til de nærmeste lymfeknuter.
  • Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerntliggende lymfeknuter eller til andre organer som for eksempel lever.

Stadiene tar utgangspunkt i TNM-klassifikasjonen: T står for "tumor" og angir hvor stor svulsten er, N står for "nodes" som betyr lymfeknute og forteller hvor mye sykdommen har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene og M står for "metastase" som betyr spredning og forteller om svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

Operasjon

Operasjon gjøres vanligvis med helbredende målsetting. Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi). En elektrisk slynge føres da inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Når målet med behandlingen er å gjøre pasienten frisk, gis cellegiften som regel sammen med strålebehandlingen. Denne behandlingen gis til de fleste pasienter som skal opereres. Noen ganger gis cellegift alene i tillegg til operasjon. Da gis en noe kraftigere cellegiftkur.

Cellegift benyttes også i kombinasjon med strålebehandling hos pasienter som ikke kan opereres som et kurativt alternativ til operasjon.

Hos pasienter der kreftsykdommen har spredd seg og ikke kan kureres, benyttes cellegiftbehandling for å forsinke den videre utviklingen av kreftsykdommen.

Strålebehandling

Strålebehandling ved spiserørskreft kan gis som utvendig (ekstern strålebehandling) eller innvendig (endocavitær strålebehandling). Disse kan gis alene eller i kombinasjon og kan ha kurerende og lindrende mål. Hvor stort strålefeltet skal være avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles. Det er publisert gode resultater med strålebehandling i kombinasjon med cellegift.

Pasienter med moderat store svulster, og som tåler behandlingen godt, får en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Det er da vanlig å gi 25 strålebehandlinger fordelt på fem ganger i uken over et tidsrom på fem uker.

De fleste pasientene er imidlertid i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske men får lindrende behandling. Da blir behandlingen tilpasset den enkelte pasients sykdom og tilstand forøvrig.

Ekstern strålebehandling kan også kombineres med innven​​dig strålebehandling (brachyterapi).​ Brachyterapi gis ved at en radioaktiv kilde plasseres inne i spiserøret og bestråler svulstvevet omkring. Hver enkelt dose er høyere enn ved vanlig utvendig (ekstern) strålebehandling og antall behandlinger er færre.​

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres som oftest med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stentbehandling).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret.

Prognose

I 2018 fikk 318 mennesker kreft i spiserøret i Norge. 239 menn og 79 kvinner.

Spiserørskreft er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. Gjennomsnittsalderen for de som rammes er 70 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 22,2 prosent av mennene og 25,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen blir oppdaget på et tidlig stadium, lever 62,3 prosent av mennene og 44,2 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Å leve med

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.