Beinskjørhet (osteoporose)

Hva er beinskjørhet?

Beinskjørhet (osteoporose) er en tilstand der mineralinnholdet i skjelettet er redusert og strukturene i skjelettet blir tynnere og skjørere. Dette fører til redusert skjelettstyrke og økt risiko for brudd. 

Osteoporose kan behandles med medisiner og livsstilstiltak, slik at risikoen for brudd blir mindre.

Vestre Viken Helseforetak har laget informasjonsfilmen “Hva er osteoporose?”.  

Symptomer på beinskjørhet

Beinskjørhet gir ingen symptomer før du får et brudd. Brudd kan oppstå etter:  

• fall fra stående stilling 
• et støt 
• en brå bevegelse 
• bøying 
• løfting.  

Noen ganger kan brudd oppstå helt spontant.  

Beinskjørhetsbrudd 

Du kan få beinskjørhetsbrudd i alle deler av skjelettet. De vanligste stedene er:  

• rygg 
• håndledd 
• hofte 
• overarm 

Bruddene kan gjøre at du får nedsatt funksjon og kroniske smerter.  

Spesielt kan ryggbrudd og hoftebrudd få store konsekvenser for eldre. Mange kan ha problemer med å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før bruddet, og kan blir avhengig av hjelp. Etter hoftebrudd er det en økt dødelighet, spesielt hos dem som var skrøpelige før bruddet. Derfor er det viktig å være tidlig ute med å diagnostisere og behandle osteoporose for å unngå så mange brudd som mulig.  

Om du har hatt et brudd etter fall fra egen høyde eller et mindre traume, er det anbefalt at du får utredning for beinskjørhet og ved behov behandling for å forebygge nye brudd. Dette er fordi et brudd dobler risikoen for et nytt brudd. 

Ryggbrudd og høydetap 

Beinskjørhetsbrudd i ryggen er vanlig, og øker med alderen. En eller flere ryggvirvler kan falle sammen (kompresjonsbrudd) akutt eller gradvis over tid. Dette fører til at ryggen blir kortere, ofte krummere og kroppshøyden blir lavere. Mange kan ha kroniske eller forbigående ryggsmerter. Nærmere 70 % av ryggbrudd blir aldri diagnostisert.  

Årsaker og risikofaktorer for beinskjørhet

Årsaken til beinskjørhet er som regel sammensatt. Det vanligste er at man har en eller flere risikofaktorer i tillegg til naturlig aldring. De vanligste risikofaktorene for beinskjørhet er:  

Alder og kjønn 

Både kvinner og menn taper beinmasse etter ca. 50 års alder. Beinskjørhet er derfor vanligere desto eldre man blir. Hos kvinner er dette beintapet større på grunn av betydelig fall i østrogennivået i forbindelse med overgangsalderen. Da taper kvinner 10-20 % av benmassen i løpet av 10 år. 

Lav beinmasse 

Lav beintetthet øker risiko for brudd. Beinmassen øker når skjelettet vokser i barne- og ungdomsårene. Sunt kosthold, god helse og regelmessig fysisk aktivitet vil føre til at du bygger en høy maksimal beinmasse ved 25 årsalderen. Det aldersbetingede beintapet som starter etter 50 års alder, vil føre til at personer som oppnådde lav maksimal beinmasse raskere vil utvikle beinskjørhet.  

Arv  

Har du foreldre eller søsken med beinskjørhet har du større risiko for å utvikle tilstanden. Den maksimale beinmassen i ung voksen alder er ofte arvelig bestemt. Har din mor eller far hatt hoftebrudd, utgjør det også en risiko.  

Lav vekt og vekttap 

Lav kroppsvekt og store vekttap gir økt risiko for utvikling av beinskjørhet. Det gir også risiko for brudd. 

Uheldige livsstilsfaktorer 

Mange livsstilsfaktorer øker risikoen for å utvikle osteoporose. Eksempler på dette er:  

• røyking 
• daglig alkoholinntak 
• mangelfullt kosthold med for lite inntak av kalsium, vitamin D og protein 
• lite fysisk aktivitet og mosjon 
• lite sollys  

Sykdommer 

Flere sykdommer øker risikoen for å utvikle osteoporose. Eksempler er:  

• leddgikt 
• nyresvikt 
• høyt stoffskifte 
• diabetes 
• epilepsi 
• spiseforstyrrelse 
• tidlig overgangsalder
• kreft 
• tarmsykdommer 
• cøliaki  

Medisiner 

Flere typer medisiner kan gi beinskjørhet, som for eksempel:  

• kortison 
• hormonhemmende behandling som gis ved brystkreft og prostatakreft 
• for høye doser tyroksin 
• p-sprøyte 
• enkelte typer epilepsimedisiner  

I tillegg øker noen medikamenter risikoen for å falle, som for eksempel sovemedisiner og beroligende medisiner. 

Forebygging og risikogrupper

Spis sunt og variert

Et sunt og variert kosthold danner grunnlaget for at skjelettet skal få sine nødvendige byggesteiner.  

Helsedirektoratets kostråd beskriver hvordan du kan spise sunt. 

Enkelte råd er ekstra viktige i sammenheng med beinskjørhet:  

Å få i deg nok kalorier slik at du unngår undervekt, raskt vekttap eller store vektsvingninger 

Å spise nok proteiner. Det er anbefalt at protein utgjør 10–20 prosent av det daglige energiinntaket.  Viktige kilder til protein er egg, meieriprodukter, fisk, kylling, kjøtt og belgvekster som erter, linser, bønner 

Kalsium er viktig for å vedlikeholde skjelettet, og meieriprodukter er en viktig kilde til kalsium. Få i deg tre porsjoner med melkeprodukter per dag for å sikre at du får i deg nok kalsium. Velg gjerne en type som er tilsatt vitamin-D. Om du ikke tåler meieriprodukter, eller har et plantebasert kosthold, finnes det erstatningsprodukter, samt andre matvarer med kalsium.  Dersom du ikke får i deg den daglige anbefalingen på 1000 mg per dag, bør du ta et kalsiumtilskudd.  

Vitamin D er viktig for opptak av kalsium. D-vitamin finnes blant annet i tran, noen meieriprodukter, i egg og fet fisk. Vi produserer selv D-vitamin når solen skinner på huden.  Om vinteren står solen så lavt på himmelen i Norge at vi ikke får tilstrekkelig vitamin D produksjon i huden. Det daglige anbefalte inntaket er 10 mikrogram for voksne og 20 mikrogram for alle over 75 år. D-vitamin nivået kan måles med en blodprøve. Dersom du har for lavt nivå av D-vitamin, er det anbefalt at du tar tilskudd som noen ganger kan være mer enn den daglige anbefalingen. Det finnes mange typer vitamin D-tilskudd på markedet.  

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Frukt og grønnsaker inneholder vitaminer og mineraler som er viktig for skjelett og muskelfunksjon. 

Vær fysisk aktiv

Fysisk aktivitet hele livet er viktig og kan til en viss grad bremse beintapet. Styrketrening har best effekt på beintettheten i ryggen. Løping, hopping og trappegang som belaster skjelettet gir mest effekt på beintettheten i hoftene. Balanse- og styrketrening er bra for å forebygge fall.

Se flere anbefalinger om fysisk aktivitet.   

Risikogrupper

De som har mest risiko for å utvikle beinskjørhet er:  

• personer med høy alder, spesielt kvinner etter overgangsalderen 
• personer som har gjennomgått et lavenergibrudd eller typisk beinskjørhetsbrudd tidligere 
• personer med beinskjørhet i nær familie  
• personer med lav vekt, inaktiv livsstil, røykere eller høyt alkoholinntak 
• personer med sykdommer som disponerer for osteoporose (leddgikt, diabetes, epilepsi, nyresvikt, hormonforstyrrelser, tarmsykdommer, KOLS, kreft) 
• personer som bruker medisiner som kan gi beinskjørhet (kortison, antiøstrogener, antitestosteron, p-sprøyte) 

Hvor mange blir rammet av beinskjørhet? 

Det anslås at 240 000 til 300 000 nordmenn har beinskjørhet.  Forekomsten av beinskjørhet øker med økende alder og rammer flere kvinner enn menn. Risikoen for beinskjørhetsbrudd er høyere i Skandinavia enn i andre deler av verden.  

Blant de som er eldre enn 50 år har 21 % av kvinner og 6 % av menn beinskjørhet. I aldersgruppen 80 til 84 år har 50 % av kvinner og 15 % av menn beinskjørhet.  

Årlig rammes rundt 9000 personer av hoftebrudd i Norge, og de fleste av disse bruddene er en følge av beinskjørhet. Syv av ti hoftebrudd rammer kvinner. Det er rundt 15 000 håndleddsbrudd i Norge årlig. Folkehelseinstituttet anslår at om lag 140 000 kvinner og 90 000 menn har sammenfallsbrudd i ryggvirvlene, som oftest er en følge av osteoporose.  

Utredning for beinskjørhet

Det Internasjonale osteoporoseforbundet (IOF) har publisert denne risikosjekken, hvor du selv kan kartlegge dine risikofaktorer for beinskjørhet. 

Du kan ta med deg resultatene fra denne kartleggingen til legen din for å gå gjennom dine risikofaktorer og vurdere om du har høy bruddrisiko. Legen kan beregne din 10-års risiko for å få brudd. Har du høy bruddrisiko anbefales medisin for å forebygge brudd. Har du hatt lavenergi hoftebrudd, ryggbrudd eller flere beinskjørhetsbrudd, anbefales også behandling. Slike brudd regnes i seg selv å være diagnostisk for beinskjørhet. 

Diagnosen kan også stilles ved beintetthetsmåling. Dette er en smertefri røntgenundersøkelse med lav stråledose.  

Hvem bør utredes med beintetthetsmåling? 

Beintetthetsmåling anbefales: 

• ved beinbrudd etter liten ytre påkjenning som fall fra egen høyde eller mindre 
• hos kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen (før 45 år)  
• ved beinskjørhet i nær familie (foreldre, søsken) 
• ved sykdommer som gir økt risiko for beinskjørhet (Leddgikt, betennelsessykdommer, tarmsykdommer, spiseforstyrrelser, KOLS, nyresvikt, diabetes, og hormonforstyrrelser) 
• ved planlagt langvarig kortison behandling (mer enn 3 måneder) eller andre medisiner som øker risiko for beinskjørhet. Dette gjelder ikke for kortisonbehandling som inhaleres. 

Behandling av beinskjørhet

Beinskjørhet kan behandles. Som basis for behandlingen er det viktig at du får dekket ditt daglige behov for kalsium, vitamin D og proteiner. Legen din kan også foreskrive kalsium- og vitamin D-tilskudd hvis du ikke får i deg nok av disse viktige næringsstoffene via kosten.  

Fysisk aktivitet som er vektbærende og gir bedre muskelstyrke er anbefalt for å opprettholde skjelettstyrken, og forbedre balansen. Det er også viktig å vurdere hvordan du kan gjøre hjemmet ditt tryggere for å redusere risikoen for å falle for å forebygge brudd. 

For personer med høy risiko for brudd er det også nødvendig med medisiner for å redusere risikoen for brudd.  Dersom du har beinskjørhet eller har hatt et beinskjørhetsbrudd, er ikke tilskudd av kalsium og vitamin D tilstrekkelig for å øke bentettheten. I dag finnes et bredere utvalg av medisiner mot beinskjørhet enn noen enn noen gang.  

Legen vil vurdere hvilken medisin som er best for deg ut fra:  

• måleresultatet / risikoskår 
• eventuelle brudd 
• blodprøver 
• andre tilstander du har  

Behandling har vist seg å redusere risikoen for hoftebrudd med opptil 40 %, ryggbrudd med 40-70 % og andre typer brudd med 40 %. Å forebygge brudd kan hjelpe deg til å opprettholde et aktivt liv der du kan klare deg selv. Behandlingen er bare effektiv hvis du tar den slik som legen har anbefalt. Hvis du er usikker på behandlingen, ikke stopp medisinering uten å diskutere alternativer med legen din. 

Bisfosfonater 

Bisfosfonater er en gruppe medisiner som hemmer nedbrytning av beinvevet i skjelettet. Behandlingen gir økt beintetthet og forebygger brudd.  

Vanligste bivirkning av bisfosfonat tabletter er  

• magebesvær 
• halsbrann 
• muskel- og skjelettsmerter 

Intravenøs bisfosfonat kan gi en influensalignende reaksjon en til tre dager etter behandlingen (stort sett bare etter første infusjon) som kan lindres med Paracetamol.  

For alle bisfosfonater bør man vurdere å ta en pause i behandlingen etter 5 års tablettbehandling og etter 3 år intravenøs behandling, dersom risikoen for brudd ikke er for høy. Dette er for å redusere risiko for sjeldne bivirkninger ved lang tids behandling.  

Denosumab 

Denosumab er et antistoff som også hemmer nedbrytning av beinvevet i skjelettet. Den gis som en sprøyte under huden hver 6. måned og er et godt alternativ hvis du ikke tåler bisfosfonat og ved nedsatt nyrefunksjon. Denosumab reduserer risiko for ryggbrudd med 68 % etter 3 års behandling. Det er viktig at sprøytene gis regelmessig hver 6. måned.  

Denosumab er primært forbeholdt de eldste pasientene hvor behandling resten av livet anbefales.  

Sjeldne bivirkninger ved bruk av bisfosfonat eller denosumab 

Om du bruker bisfosfonat eller denosumab over lengre tid, er det en svært liten risiko for å få bivirkninger som kjevebensnekrose og atypiske lårbensbrudd. Disse bivirkningene er uhyre sjeldne. Den store helsegevinsten ved osteoporosemedisinene oppveier klart den minimale risikoen. Derfor anbefales det pause etter noen års behandling, for å minimere risikoen for disse sjeldne bivirkningene. Behandlingspauser fra Denosumab anbefales ikke. 

Hormonbehandling 

Østrogen er et hormon som hemmer nedbrytning av beinvevet i skjelettet og forebygger brudd. Om du har kommet i overgangsalderen før 45 års alder, skal du ta østrogentilskudd for å forebygge beinskjørhet.

Østrogen er også et godt alternativ for å behandle beinskjørhet og forebygge brudd hos kvinner som også har overgangsplager, i eller etter overgangsalderen frem til 60 års alder. Les mer om hormonbehandling i overgangsalderen her.

Du kan ta østrogen på ulike måter:

• via huden (plaster, gel eller spray)
• i tablettform

Behandling med østrogen via huden er anbefalt fordi det gir færre bivirkninger enn tabletter. Østrogen via huden gir ikke økt risiko for blodpropp.

For å beskytte mot livmorkreft skal alle kvinner som behandles med østrogen også ta tilskudd av et ekstra hormon (gestagen). Unntaket er hvis du har hormonspiral eller har fjernet livmoren.

Du skal ikke ta østrogen hvis du har økt risiko for brystkreft. 

Beindannende medikamenter 

Ved alvorlig beinskjørhet kan legen vurdere beindannende medisin som Teriparatid eller Romosozumab. Disse er svært effektive, men kostbare.  De kan kun gis på blå resept til de som fyller HELFOs refusjonskriterier. 

Teriparatid 

Teriparatid stimulerer til dannelse av nytt beinvev. Teriparatid tas som daglige sprøyter under huden i to år. Du vil vanligvis få opplæring i å sette sprøytene selv. De reduserer risiko for ryggbrudd med 65 % etter to års behandling.  

Behandlingen må etterfølges av annen osteoporosemedisin som gis for å bevare effekten av medisinen. Om du har kreft eller tidligere har gjennomgått kreft (med risiko for spredning til skjelettet) eller strålebehandling, skal du ikke ha denne behandlingen.   

Romosozumab 

Romosozumab er et antistoff som både stimulerer oppbygning og bremser nedbrytning av beinvev. Romosozumab tas som to sprøyter under huden en gang per måned i et år. Etter behandlingen må du få en annen osteoporosebehandling for å bevare effekten av medisinen.  

Om du har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag eller har høy risiko for dette, er det ikke anbefalt at du bruker Romosozumab.  

Oppfølging av behandlingen 

Osteoporosebehandlingen må følges opp for å se at medisinen har effekt. Dette kan måles med en blodprøve etter tre til seks måneder, eller ved en ny bentetthetsmåling.  

Tidspunkt for kontroll med beintetthetsmåling vil avhenge av hvilken medisin du bruker. Ved kontroll vil legen vurdere om du kan ha en pause i behandlingen hvis du har oppnådd en lav risiko for brudd.  

Ved fortsatt høy risiko for brudd vil behandlingen forlenges eller endres. På denne måten tilpasses behandlingen best mulig hver enkelt person, slik at risikoen for nye brudd holdes så lav som mulig, med minst mulig medisiner. 

Selvhjelp og råd

Hvis du finner ut at du kan være i risikosonen, kan du be legen din om en beinhelsevurdering, som kan inkludere en beintetthetsmåling. Hvis du har hatt brudd etter et mindre fall etter fylte 50 år, er det mistanke om beinskjørhet, og du bør oppsøke lege.  

En sunn livsstil danner grunnlaget både i forebygging og behandling av beinskjørhet, men medisiner er oftest nødvendig hvis du får diagnostisert beinskjørhet. Behandlingen er effektiv for å forebygge brudd og kan derfor hjelpe deg til å opprettholde et aktivt liv der du kan klare deg selv.  

Trening  

Inaktivitet fører til økt beintap. Derfor er det viktig med regelmessig vektbærende trening som styrker musklene. Voksne med stillesittende livsstil mister beinmasse raskere, og stillesittende eldre har større risiko for hoftebrudd enn de som er mer aktive.  

Vektbærende trening er viktig for å opprettholde skjelettstyrken. Generell styrketrening har mest effekt på beintettheten i ryggen. Løping, hopping og trappegang som gir støtbelastning, gir mest effekt på bentettheten i hoftene. Styrketrening av muskulatur i beina vil gi sterkere bein som gjør deg mer stødig balanse- og styrketrening er bra for å forebygge fall.  

Les mer om anbefalinger om fysisk aktivitet til voksne og eldre.

Fallforebygging 

Fall øker risiko for brudd. Nedsatt kraft og balanse øker risikoen for å falle. Daglig trening av styrke i beina og balanse er derfor viktig for å forebygge fall. Har du dårlig balanse, er det viktig å benytte ganghjelpemiddel om du trenger det. En eller to krykker, rullator eller stokk kan forebygge fall som kunne medført brudd som med alvorlige konsekvenser.  

Redusert syn og svimmelhet kan også øke risikoen for å falle. Best mulig korreksjon av synet og gode lysforhold er viktig, også om natten. Regelmessig legemiddelgjennomgang hos fastlegen anbefales, slik at unødige bivirkninger som øker risikoen for fall kan unngås. Inntak av alkohol og andre rusmidler som påvirker balansen bør unngås.  

Det er også nyttig å gjøre tiltak for å fallsikre hjemmet ditt ved å montere håndtak og rekkverk på badet eller i trapper, samt fjerning av snublefeller som løste tepper og ledninger. Godt skotøy og brodder når det er glatt ute, er også viktige forebyggende tiltak.  

Her kan du lese mer om øvelser du kan gjøre for å forebygge fall. 

Å leve med beinskjørhet

Beinskjørhet er vanlig i befolkningen. Det er viktig å fokusere på ting du selv kan gjøre for å styrke skjelettet og forebygge brudd.  

Pasientorganisasjoner  

Å snakke med andre med beinskjørhet kan gi mer kunnskap. 

Norsk Osteoporoseforbund er ikke lengre en egen organisasjon, men er nå under revmatikerforbundet.  De har flere likepersoner som du kan kontakte for en prat om hvordan det er å leve med diagnosen.  Her kan du finne mer informasjon og melde deg inn i foreningen.

Norsk Revmatikerforbunds hjelpetelefon for formidling av kontakt med en likeperson: 22 54 71 80. Linjen er åpen tirsdag og torsdag kl. 10.00 -15.00. 

På nettsiden til det internasjonale osteoporoseforbundet (International Osteoporoses Foundation,  IOF) , kan du finne en rekke pasientbrosjyrer om ulike temaer på norsk og andre språk (ved å klikke på den enkelte brosjyre, kan du velge språket du vil lese den på).   

Rettigheter

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.