Tarmkreft

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge. Colorectalcancer er et samlebegrep for kreft i tykktarm, tynntarm og endetarm.

Symptombilde

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene:

  • endret avføringsmønster
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

De to siste symptomene kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.

Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.

Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.

Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.

Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).

Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.

Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.

Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker

Et høyt antall polypper ved såkalt familiær adenomatøs polypose, kan oppstå i ung alder, og kan være arvelig. Familiær adenomatøs polypose gir økt risiko for tarmkreft. Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft, men de som har nære slektninger med tarmkreft har økt risiko.

Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft er planlagt innført i 2021.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
  • vær fysisk aktiv
  • vær røykfri
  • drikk minst mulig alkohol
  • ha et sunt kosthold med mye fiber, grønnsaker og frukt, meieriprodukter og mat med kalsium. Unngå mye rødt og bearbeidet kjøtt, fet, stekt og røkt mat.

Andre faktorer som kan gi økt risiko:

  • polypper og adenomer (godartede små svulster) i tarmen, og som ikke blir behandlet.
  • betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom 
  • tidligere strålebehandling mot bekken
  • tidligere tarmkreft
  • infeksjoner på grunn av Humant papillomavirus (HPV) eller Helicobacter pylori (H pylori) gir svakt økt risiko.

 

Utredning og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

  • Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren.
  • Blodprøvertas for å sjekke tumormarkører som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.
  • Rektoscopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.
  • CT, MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte ​​delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft (PFD, helsedirektoratet.no).

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggsykdommer.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt at kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgi

Kirurgi av kreft i tykk- og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose.

Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien, kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant (behandling før operasjonen) eller adjuvant (behandlig etter operasjonen) behandling. 

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis som både intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel etter operasjon.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i et halvt år. Enkelte ganger kan det være nok med tre måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år, mens det gjøres individuelle vurderinger av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at du ikke har for mange andre sykdommer, eller at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

​Strålebehandling

Strålebehandling  brukes i tillegg til operasjon hovedsakelig for å redusere svulstens størrelse før operasjon, og redusere risikoen for tilbakefall. I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes, kan strålebehandling brukes i stedet for operasjon. 

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandlig.

Strålebehandling brukes også hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Immunterapi

Studier viser at en gruppe pasienter kan ha god effekt av immunterapi. Felles for disse pasientene er at de har et spesielt uttrykk i kreftcellene sine. Det kalles MSI (mikrosatelitt instabilitet).

Høsten 2019 ble det bestemt i Beslutningsforum at bruk av immunterapi – PD-1 hemmere – til pasienter med MSI-uttrykk i kreftcellene sine skulle bli et tilbud for pasienter i det offentlige helsevesenet.

MSI forekommer hos 15 prosent av alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85 prosent kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til at en har fått kreft.

Av pasienter med spredning, så er det 3–5 prosent som har svulst med MSI.

På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse diagnoser. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftcellene/kreftsvulsten.

Målrettet behandling

I tarmkreftbehandling brukes også såkalte målrettede legemidler. Dette er legemidler som går under navnet antistoffer, og som tar livet av kreftcellene ved at de rettes direkte mot den genetiske forandringen.

Ved å teste svulsten for hvilke forandringer (mutasjoner) som finnes, vil pasienten kunne få den riktige behandlingen som er relevant for nettopp den aktuelle genfeilen. I motsatt fall vil pasienter som ikke har den genfeilen slippe å bli utsatt for behandling som ikke vil ha effekt, og unngå unødvendige bivirkninger.

Det er viktig å huske at immunterapi og endel av den målrettede behandlingen ikke hjelper alle, men bare pasienter som har feilene disse medikamentene har effekt på.

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år. 

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperbar oksygenbehandling (HBO) også kalt “trykktankbehandling”, har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet kan påvirke menns evne til å få barn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt “putefølelse” under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år.

Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese om tretthet og utmattelse/fatig​ue og tretthet og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering​ skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Pasientforeningen NORILCO (Norsk Forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft) har utarbeidet et hefte for trening etter stomi/reservoaropearsjon. Treningsveilederen Frisk og fysisk - treningsdagbok (Norilco.no) kan være til god hjelp.

Prognose

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette.

I 2018 fikk 4602 tarmkreft i Norge, av disse var 2426 menn og 2176 kvinner.

Tilfellene fordeler seg slik mellom kreft i tykktarm, endetarm og tynntarm:

  • tykktarm: 1490 menn, 1578 kvinner​
  • endetarm: 834 menn, 526 kvinner
  • tynntarm: 102 menn, 72 kvinner

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen tykktarmskreft er det nå 65,4 prosent av mennene og 68,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen endetarmskreft er det nå 69,8 prosent av mennene og 69,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.