Depresjon hos eldre

Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen hos eldre. Den kan behandles slik at du fortsatt kan ha et godt og innholdsrikt liv. Det er også mulig å gjøre endringer i livet for å forebygge depresjon, som gir år til livet og liv til årene.

Eldre mann på en benk

Oppsummering

Det er vanlig å kjenne på tristhet, manglende energi og interesse iblant. Noen ganger kan det være konkrete hendelser eller situasjoner som påvirker hvordan du har det. Tap av en nær pårørende, sykdom og funksjonsnedsettelse eller ensomhet påvirker livskvalitet og følelsesliv. Vanligvis dreier det seg om naturlige reaksjoner på alvorlige livshendelser, men det kan også hende at du har en depresjon.

Har du det vanskelig over uker eller måneder, er det viktig å be om hjelp. Hvis du er bekymret for at du er deprimert, bør du ta kontakt med fastlegen din.

Symptombilde

Typiske tegn eller symptomer på at du har en depresjon er:

  • Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
  • Gledesløshet
  • Tristhet mesteparten av tiden
  • Søvnvansker (sover for mye eller for lite)
  • Manglende matlyst eller økt appetitt
  • Lite energi
  • Manglende tiltakslyst
  • Lav selvfølelse eller grunnløs skyldfølelse
  • Opplevelse av rastløshet eller at alt går sakte
  • Vansker med å tenke og konsentrere seg
  • Selvmordstanker

Vedvarer slike tegn over tid bør du gå til fastlegen din og be om hjelp.

Symptomene bør sees i sammenheng med hva som ellers skjer i livet ditt. Det er ikke uvanlig å oppleve en eller flere av disse symptomene i forbindelse med tap av en nær pårørende, sykdom, funksjonsnedsettelse eller ensomhet.

Symptomene kan også forekomme i følge med annen sykdom eller bivirkning av medisinbruk. Det er for eksempel ikke uvanlig å oppleve tegn på depresjon i forbindelse med demens.

Her får du hjelp

Ikke nøl med å be om hjelp hvis du eller noen du kjenner har det vanskelig. Det er mulig å få god hjelp dersom du er deprimert. Snakk med familie eller kjente, eller kontakt fastlegen.

Fastlegen kan hjelpe deg å vurdere om du er deprimert, gi deg behandling og henvise deg videre dersom du har behov for ytterligere utredning eller behandling. Diskuter med fastlegen din om det kan være noen av medisinene du står på som gir bivirkninger. Fastlegen har oversikt over hvilke behandlingstilbud du ellers kan få hjelp fra der du bor.

Les mer om behandling av depresjon hos voksne.

Andre hjelpetilbud

Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (fra utlandet 0047 91 116 123), hvis du trenger noen å snakke med. De holder åpent døgnet rundt.

Hos Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse finner du anbefalinger og opplæringsressurser for behandling av depresjon hos eldre.

Risikofaktorer og forebygging

Det er flere risikofaktorer som kan gjør eldre særlig utsatt for depresjon, for eksempel:

  • Ensomhet etter tap av livsledsager, venner eller andre pårørende
  • Tap av sosial tilhørighet til en arbeidsplass
  • Nedsatt funksjonsnivå som følge av sykdom eller redusert kapasitet

Noen synes det er tøft å akseptere fysiske begrensninger som utfordrer rolle og identitet.

Mange eldre sover i tillegg dårlig og bruker flere legemidler samtidig som kan gi bivirkninger som påvirker livskvalitet og psykiske helse.

Andre risikofaktorer som kan bidra til utvikling av depresjon er økonomiske bekymringer, tidligere traumer som vold eller overgrep, og en passiv og lite meningsfull hverdag.

Forebygging av depresjon hos eldre

Sosial samhandling og gode møteplasser i lokalsamfunnet har en positiv effekt på den psykiske helsa. Ikke minst er regelmessig fysisk aktivitet godt for helsa. Fysisk aktivitet gir bedre søvn og mer energi og glede i hverdagen. Ved å være fysisk aktiv styrker du også skjelett og muskulatur, som kan forebygge fall.

Tips til sosiale og fysiske aktiviteter

  • Gå en halvtimes tur tre til fem ganger i uken.
  • Ta deg en tur til ditt lokale eldresenter. De tilbyr informasjon, aktivitet, fellesskap og engasjement.
  • Trening i grupper kan være motiverende. Finnes det organisert fysisk trening der du bor?
  • Engasjer deg i frivillig arbeid og organisasjonsliv.
  • Delta på kurs og arrangementer for å opprettholde eller skape nye nettverk.
  • Husk at noe fysisk aktivitet er bedre enn ingen fysisk aktivitet.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert onsdag 30. november 2022