Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppstår i graviditeten.

Illustrasjonsbilde av kvinne som måler blodsukkeret sitt.

Hva er svangerskapsdiabetes?

Under svangerskapet øker kroppens behov for insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som hjelper sukkeret fra karbohydratene vi spiser inn i cellene, der det brukes som energi. 

Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å holde normale blodsukkerverdier.

Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer.

Gravide med svangerskapsdiabetes har økt risiko for komplikasjoner under graviditet og fødsel, men de fleste føder friske barn. God behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for:

Utredning og diagnose ved svangerskapsforgiftning

Du bør få tilbud om test for svangerskapsdiabetes hvis du oppfyller en eller flere av følgende punkter:

  • er gravid med ditt første barn og er 25 år eller eldre
  • hadde kroppsmasseindeks (KMI) over 25 kg/m² før graviditeten
  • har bakgrunn fra Asia eller Afrika
  • har mor, far eller søsken med diabetes
  • tidligere har fått påvist høyt blodsukker eller nedsatt glukosetoleranse

Har du født barn tidligere bør du i tillegg få tilbud test hvis du:

  • er over 40 år
  • tidligere har hatt komplikasjoner under graviditet eller fødsel som oftere sees ved svangerskapsdiabetes, som å ha født barn med fødselsvekt over 4500 gram, fastsittende skulder under fødsel eller svangerskapsforgiftning
  • tidligere har hatt svangerskapsdiabetes

Ved kjent diabetes type 1 eller type 2 skal du ikke testes for svangerskapsdiabetes, men følges opp for diabetes i svangerskapet på sykehuset.

Hvordan utføres testen?

Testen består av en glukosebelastningstest og foregår som regel i svangerskapsuke 24-28.

Glukosebelastningen innebærer at du drikker cirka 2,5 dl vann blandet med glukose etter 8-14 timers faste. Det blir tatt en blodprøve både før og etter testen som måler blodsukkernivået ditt.

Du har svangerskapsdiabetes hvis prøvene viser:

  • fastende blodsukker mellom 5,3 og 6,9 mmol/L

    eller
  • blodsukker 2 timer etter glukosebelastning mellom 9,0 og 11,0 mmol/L

Hvis du har lavere verdier enn dette har du ikke svangerskapsdiabetes. Har du høyere verdier enn dette kan du ha diabetes type 1 eller type 2. 

Med mindre legen din har grunn til å mistenke at resultatet av glukosebelastningen er feil, er det ikke nødvendig med flere glukosebelastninger. Dette gjelder selv om det blir påvist sukker i urinen din (glukosuri) senere i svangerskapet.

Behandling av svangerskapsdiabetes

Oppfølging av svangerskapsdiabetes kan skje hos fastlegen din, jordmor eller poliklinikk på sykehus. Behandlingen består i første omgang av tre ting: Måling av blodsukkeret før og etter måltider, endring av kostholdet og daglig fysisk aktivitet.

Opplæring i å måle blodsukkeret

Du får opplæring i å måle blodsukkeret ditt for å kontrollere at det ikke er for høyt før og etter måltider. Blodsukkeret er lavest når det er lenge siden siste måltid (om morgenen) og høyest 1-2 timer etter et måltid. Etter at du har justert kosthold og aktivitet bør blodsukkermålingene dine vise disse resultatene:

  • Fastende blodsukker under 5,3 mmol/L
  • 2 timer etter måltid under 6,7 mmol/L

Hvis du får mer enn 2 målinger over anbefalte fastende eller 2-timers verdier i løpet av en uke, bør du bli henvist til poliklinikk på sykehus for å få tettere oppfølging av kosthold og aktivitet, og vurdering av om du trenger behandling med legemidler som senker blodsukkeret (metformin eller insulin).

Endring av kosthold og fysisk aktivitet

Velg matvarer med mye fiber som gir en langsom stigning i blodsukkeret slik som fullkornsprodukter, bønner,linser, nøtter og grønnsaker. Velg vann som tørstedrikk.

Fordel karbohydratene på flere måltider gjennom dagen, så det ikke blir så mye om gangen, for eksempel tre hovedmåltider og tre mellommåltider.

Spis en til tre mindre porsjoner frukt og bær om dagen

Unngå mat og drikke med mye tilsatt sukker og lite fiber som gir kraftig og rask stigning i blodsukkeret, som kaker og søt gjærbakst, de fleste typer kjeks, potetgull, honning, vafler/pannekaker, loff/pizza, hvit ris, risgrøt, frokostblandinger med tilsatt sukker, fruktjuice, drikke med tilsatt sukker, godteri og syltetøy.  

Proteiner påvirker blodsukkeret lite, og du bør spise matvarer med mye protein i de fleste måltidene og mellommåltidene, som rent kjøtt, fisk, egg, cottage cheese, gresk yoghurt, ost, bønner og linser.  

Fett øker ikke blodsukkeret, men inneholder mye kalorier og bør spises i passe mengder for å unngå for høy vektoppgang. Spis små mengder sunt fett, som nøtter/frø, oliven, olivenolje/rapsolje/solsikkeolje, myk plantemargarin, og fet fisk (unntatt stor innlandsfisk).

Forsøk å vær fysisk aktiv i minst 150 minutter i uka der du anstrenger deg nok til at du kjenner at du puster raskere og at du svetter litt.

Kostholdsråd ved svangerskapsdiabetes

Målet med kostholdet som anbefales ved svangerskapsdiabetes er å sørge for at du og barnet får nok nødvendige næringsstoffer og at blodsukkeret ikke blir for høyt. Dette skal du få råd om fra lege eller jordmor.

For at rådene skal bli tilpasset din situasjon og dine ønsker kan du bli spurt om hva du pleier å spise og drikke på en vanlig dag, størrelse på porsjonene, om du følger noen dietter og om du har matvareallergier.

Det er ofte enklere å unngå høye blodsukkerverdier hvis du spiser flere og mindre måltider, enn få og store, for eksempel kan du forsøke 3 hovedmåltider og 2-3 mindre mellommåltider. Hvis det går lang tid mellom middag og frokost (mer enn 10-12 timer), kan det være lurt å spise et lite kveldsmåltid som inneholder noe karbohydrat og protein.

Til middag og lunsj kan du bruke tallerkenmodellen:

  • 1/2 tallerkenen er grønnsaker
  • opp til 1/4 av tallerkenen er en fiberrik karbohydratkilde (fullkornspasta, fullkornsris, grovt pitabrød)
  • 1/4 eller mer er en proteinkilde (fisk, kylling, kjøtt, belgvekster, tofu)

Mat med karbohydrater

Når du spiser mat som inneholder karbohydrater, stiger blodsukkeret ditt. Hvor høyt blodsukkeret stiger er avhengig av hva slags type karbohydrat maten inneholder, hvor mye av matvaren du spiser, og sammensetningen av måltidet.

Det er spesielt anbefalt å begrense inntaket av karbohydrater i frokostmåltidet. Dette er fordi insulinet ofte fungerer litt dårligere om morgenen.

Velg helst:

  • produkter med hele korn og kjerner som er basert på 75-100 % fullkorn (4 ruter på grovhetsskalaen)
  • brød basert på rug, bygg, havrekli og med en lav andel hvetemel
  • fullkornspasta og fullkornsris fremfor vanlige typer

Også fullkornsris og fullkornspasta vil øke blodsukkeret, og mengden må tilpasses blodsukkermålinger etter måltidet.

En passe mengde karbohydrat per måltid kan være: 1-2 spiseskjeer ris eller pasta, 1 skive brød, ½ pitabrød, 30 g müsli eller 110 g kokt havregrøt.

Meieriprodukter

Meieriprodukter er en viktig kilde til blant annet kalsium, jod og proteiner. Melk, yoghurt uten sukker og kefir inneholder melkesukker og bør begrenses til 1 glass per måltid. Ost inneholder lite melkesukker og har liten påvirkning på blodsukkeret.

Mat med protein og fett

Fisk, renskåret kjøtt og kylling er gode kilder til protein. Egg, linser, bønner, frø, nøtter og ost inneholder også en del protein og andre nyttige næringsstoffer og kan med fordel spises daglig.

Kjøttfarse, pølser og andre bearbeidete kjøttprodukter inneholder mye mettet fett og bør derfor begrenses. Bearbeidede kjøttprodukter bidrar også til at mange går opp i vekt.

Det er lurt å velge matvarer som inneholder umettet fett, som avokado, usaltede nøtter, vegetabilske oljer, ulike frø og fet fisk.

Grønnsaker, frukt og bær

Gravide bør spise 500-800 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. 

Frukt inneholder mange nyttige vitaminer, mineraler og fiber, men også naturlig sukker. Spis en til tre porsjoner frukt om dagen, men begrens det til en porsjon per måltid. Noen bør unngå frukt, spesielt om morgenen. En porsjon kan for eksempel være ½ - 1 eple, pære eller appelsin eller 1-2 dl bær. Frukter som blant annet banan, mango, ananas og druer er mer sukkerrike enn andre fruktsorter og bør begrenses. Du bør unngå tørket frukt.

  • spis så mye du vil av blomkål, brokkoli, salat, spinat, tomat, agurk, paprika, selleri m.m.
  • inkluder grønnsaker til alle hovedmåltider
  • spis gjerne grønnsakene rå heller enn kokt/most
  • spis gjerne belgvekster som erter, kikerter, bønner og linser. Disse inneholder mye fiber og proteiner.

Dette bør du unngå:

  • fruktjuice, nektar og grønnsaksjuice
  • sukkerholdig drikke som brus, saft og energidrikker
  • frokostblandinger med tilsatt sukker eller lavt fiberinnhold (velg de med nøkkelhull)
  • kaker, kjeks, sjokolade og andre søtsaker
  • yoghurt med tilsatt sukker

Hvis du vil spise dessert eller noe annet med mye sukker, spis en liten porsjon på slutten av et måltid. Bruk sukkererstatninger hvis du vil søte maten og velg matvarer med kunstig søtning fremfor matvarer med tilsatt sukker.

Fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes

Fysisk aktivitet gjør at insulinet virker bedre og er derfor en sentral del av behandlingen av svangerskapsdiabetes.

Prøv å være fysisk aktiv i minst 150 minutter i uka der du anstrenger deg nok til at du kjenner at du puster raskere og at du svetter litt.

Regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen kan også bidra til at du føler deg bedre både fysisk og psykisk.

  • Aktivitet etter måltider vil gi mindre stigning i blodsukkeret.
  • Du kan gjerne dele aktiviteten opp i deler på for eksempel ti minutter om gangen.
  • Å gå en tur på 30 minutter de fleste dagene i uka kan være et bra mål hvis du ikke er aktiv til vanlig.

Les mer om fysisk aktivitet under graviditet.

Etter fødselen

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Hvis du følger Helsedirektoratets råd om kosthold og fysisk aktivitet og har en normal kroppsvekt vil risikoen for å få diabetes type 2 reduseres betydelig.  

Hvis du har hatt svangerskapsdiabetes bør du bli fulgt opp hos fastlegen din omtrent fire måneder etter fødselen og deretter en gang i året for å sjekke at blodsukkernivået ditt er normalt. Dette gjøres med en test som måler langtidsblodsukkeret (HbA1c) ditt.

Hvis du har hatt svangerskapsdiabetes har du økt risiko for å få svangerskapsdiabetes også ved eventuelt senere svangerskap. Det som bidrar aller mest til å unngå å få svangerskapsdiabetes på nytt er å ha en normal kroppsvekt før du blir gravid og å gå passe mye opp i vekt i svangerskapet.

Når du måler langtidsblodsukkeret etter svangerskapet, gjelder følgende grenseverdier:

  • HbA1c 42-46 mmol/mol: Du har nedsatt glukosetoleranse og bør få tilbud om veiledning og støtte til å være i regelmessig fysisk aktivitet, ha et sunt kosthold og gå ned i vekt hvis du har overvekt. Du bør også få tilbud om ekstra oppfølging tidlig i senere svangerskap.
  • HbA1c lik eller høyere enn 48 mmol/mol: Du har diabetes type 2.

Spør Dina

Prateroboten Dina svarer på dine spørsmål om svangerskapsdiabetes.

Mattilsynet

Råd om trygg mat og drikke under svangerskapet, og informasjon om amming.

Diabetesforbundet

Diabetesforbundet jobber for at du med diabetes skal få behandlingen og støtten du trenger. 

Zanzu

Informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk retta mot innvandrarar og andre med kort butid.

​Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (ISBN 978-82-8081-514-9). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes        

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Svangerskapsdiabetes. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert torsdag 21. mars 2024 [hentet mandag 27. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/svangerskap/svangerskapsdiabetes/

Sist oppdatert torsdag 21. mars 2024