
Trening som gravid og etter fødselen
Gravide som er fysisk aktive og trener, opplever enklere svangerskap og fødsel. Etter fødselen kan du trene så raskt etterpå som du føler for det.
Illustrasjon: iStock
Svangerskapsdiabetes er en tilstand med forhøyet blodsukker som oppdages eller oppstår i graviditeten.
Illustrasjon: Colourbox
Under svangerskapet øker kroppens behov for insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at muskelceller kan nyttiggjøre karbohydrater i maten vi spiser. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å beholde normale blodsukkerverdier.
Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer. De fleste kvinner med svangerskapsdiabetes føder friske barn.
Svangerskapsdiabetes kan gi økt risiko for komplikasjoner under graviditeten og ved fødsel. God oppfølging og behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for:
Dersom du får påvist svangerskapsdiabetes er det viktigste behandlingstiltaket et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet gjennom hele graviditeten.
Dersom du oppfyller en eller flere av følgende kriterier blir du tilbudt test for svangerskapsdiabetes:
Har du født barn tidligere blir du tilbudt glukosebelastning dersom du oppfyller en eller flere av følgende kriterier:
Ved kjent diabetes eller svangerskapsdiabetes skal det ikke utføres glukosebelastning.
Testen består av en glukosebelastningstest og foregår i svangerskapsuke 24-28.
Glukosebelastningen innebærer å drikke cirka 2,5 dl vann iblandet glukose etter 8-14 timers faste. Det blir tatt en blodprøve både før og etter testen som måler blodsukkernivået ditt.
Diagnosen svangerskapsdiabetes blir satt dersom blodprøven viser:
Du har ikke svangerskapsdiabetes hvis blodprøven viser:
Med mindre legen din har en grunn til å mistenke at resultatet av glukosebelastningen var feil, er det ikke nødvendig med flere glukosebelastninger. Dette gjelder selv om det blir påvist sukker i urinen din (glukosuri) senere i svangerskapet.
Dersom du får påvist svangerskapsdiabetes er det viktigste behandlingstiltaket et sunt kosthold og daglig fysisk aktivitet gjennom hele graviditeten.
Oppfølging fra helsepersonell kan skje hos fastlege, jordmor eller poliklinikk på sykehus.
Du skal få råd om hvordan du kan tilpasse kostholdet ditt slik at blodsukkeret ikke blir for høyt.
For at rådene skal bli tilpasset dine behov og preferanser kan du bli spurt om:
Du vil få opplæring i å måle blodsukkeret ditt for å kontrollere at blodsukkeret er normalt før og to timer etter måltid. Blodsukkeret er lavest når det er lenge siden forrige måltid (om morgenen) og høyest 1-2 timer etter et måltid. Blodsukkermålingene dine bør gi disse resultatene:
Dersom du får mer enn 3 målinger over anbefalte fastende eller 2-timers verdier, bør du bli henvist til poliklinikk på sykehus for ny gjennomgang av livsstilsråd.
Målet med eventuelle kostholdsendringer ved svangerskapsdiabetes er å sørge for at du og barnet får nødvendige næringsstoffer og at blodsukkeret ikke blir for høyt.
Spis gjerne flere og mindre måltider, for eksempel 3 hovedmåltider og 2-3 mindre mellommåltider. Dersom det går lang tid mellom middag og frokost (mer enn 10-12 timer), kan det være lurt å spise et lite kveldsmåltid som inneholder noe karbohydrat og protein.
Det er også anbefalt å begrense inntaket av karbohydrater i frokostmåltidet, sammenlignet med måltider senere på dagen. Dette er fordi insulinet ofte fungerer litt dårligere om morgenen hos gravide med svangerskapsdiabetes.
Velg helst:
Fiberrike matvarer er nyttig fordi de inneholder mange av næringsstoffene barnet trenger for å utvikle seg normalt og kan være med på å forebygge forstoppelse hos den gravide.
Fiber er også med på å senke magens tømningshastighet, det vil si at maten blir værende lenger i magesekken før den sendes videre til tynntarmen. Det er i tynntarmen opptak av næringsstoffer skjer. Det at maten blir værende lenger i magesekken før den sendes videre, bidrar til en forsinket blodsukkerstigning.
Brød med en mer kompakt struktur/konsistens og hele korn/frø vil gi lavere blodsukker sammenlignet med brød basert på fint sammalt mel.
Poteter, ris, og pasta kan gi rask stigning i blodsukkeret og mengden bør derfor tilpasses den enkelte gravide.
Dette bør du unngå:
Når du spiser mat som inneholder fordøyelige karbohydrater, vil blodsukkeret ditt stige. Hvor høyt blodsukkeret stiger er avhengig av hva slags type karbohydrat maten inneholder, hvor mye av matvaren du spiser, og sammensetningen av måltidet.
Gravide bør velge såkalte «langsomme karbohydrater». Det vil si matvarer som er fiberrike og har lite tilsatt sukker og fint mel. Dette gjør det lettere å oppnå god blodsukkerkontroll. Eksempler på slike matvarer er grovt brød, fullkorn, grønnsaker, belgvekster, bær og noen typer frukt. Disse matvarene bidrar med viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber, i tillegg til å mette godt.
Du bør velge vann som tørstedrikk. Vann kan smaksettes med f.eks. skiver av appelsin/agurk/sitron/lime og urter.
Tilpass inntaket av melk og yoghurt til målt blodsukker. Noen melkeprodukter har liten effekt på blodsukkeret, slik som gulost og kesam. Yoghurt naturell og yoghurt med søtningsstoff vil gi mindre effekt på blodsukkeret, enn yoghurt med tilsatt sukker og frukt.
Grønnsaker, frukt og bær inneholder vanligvis lite energi, mye fiber og vitaminene A, C, E og folat, og mineraler som kalium. Grønnsaker og bær har som oftest et lavere innehold av karbohydrater enn frukt.
Gravide bør spise minst fem porsjoner med frukt, grønt og bær hver dag, som til sammen tilsvarer cirka 500 gram. Minst halvparten av inntaket bør være grønnsaker.
Ulike typer av frukt, bær og grønnsaker kan bidra med ulik mengde av vitaminer og mineraler, så varier gjerne inntaket med å velge sorter med ulike farger.
Frukt og bær inneholder fruktsukker som påvirker blodsukkeret, men de fleste kan spise 1/2-1 frukt eller 1-2 dl bær per måltid. Noen bør unngå frukt, spesielt om morgenen.
Frukter som blant annet banan, mango, ananas og druer er mer sukkerrike enn andre fruktsorter og bør begrenses. Bær som blåbær og bringebær vil gi lavere blodsukker sammenlignet med tilsvarende mengde frukt.
En god idé er å kombinere frukt og bær med litt nøtter eller usøtet yoghurt, kesam, skyr eller cottage cheese. Da blir blodsukkerstigningen mindre, og man blir mettere. Tørket frukt bør unngås.
Fisk, renskåret kjøtt og kylling er gode alternativer til middag og som pålegg. Kjøttfarse, pølser og andre bearbeidete kjøttprodukter med mye fett bør begrenses.
Det er lurt å velge matvarer som inneholder umettet fett, som avokado, usaltede nøtter, vegetabilske oljer, ulike frø og fet fisk. Dersom du er overvektig bør du begrense inntaket av salt snacks, helfete oster, fløte, rømme og liknende. Velg heller lettvarianter.
Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har en økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.
Dersom du har hatt svangerskapsdiabetes bør du bli fulgt opp hos fastlegen din omtrent fire måneder etter fødselen og deretter en gang i året for å sjekke at blodsukkernivået ditt er normalt. Dette gjøres med en test som måler langtidsblodsukker (HbA1c).
Har du hatt svangerskapsdiabetes og planlegger nytt svangerskap, er det viktig å følge livsstilsrådene om kosthold og fysisk aktivitet som du fikk under svangerskapet. Dette øker sannsynligheten for at svangerskapet går som normalt og reduserer risikoen for utvikling av diabetes type 2 på sikt.
Ved HbA1c-test etter svangerskapet gjelder følgende grenseverdier:
Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet kan halvere risikoen for å utvikle diabetes type 2.
Prateroboten Dina svarer på dine spørsmål om svangerskapsdiabetes.
Prateroboten Dina svarer på dine spørsmål om svangerskapsdiabetes.
Råd om mat for ammende.
Frivillig og uavhengig interesseorganisasjon
Informasjon om graviditet, fødsel og barseltid på arabisk, engelsk, farsi, fransk, norsk, polsk, somali, tigrinja og tyrkisk retta mot innvandrarar og andre med kort botid.
Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes (ISBN 978-82-8081-514-9). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes
Innholdet er levert av Helsedirektoratet
Sist oppdatert torsdag 4. februar 2021