Svangerskapsdiabetes

Hva er svangerskapsdiabetes?

Under svangerskapet øker kroppens behov for insulin. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen og som hjelper sukkeret fra karbohydratene vi spiser inn i cellene, der det brukes som energi. Svangerskapsdiabetes oppstår dersom kroppen ikke klarer å øke produksjonen av insulin nok til å holde normale blodsukkerverdier.

Svangerskapsdiabetes gir sjelden symptomer.

Gravide med svangerskapsdiabetes har økt risiko for komplikasjoner under graviditet og fødsel, men de fleste føder friske barn. God behandling av svangerskapsdiabetes reduserer risikoen for:

• høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning
• stort barn og vanskelig fødsel
• keisersnitt
• tidlig fødsel

Utredning og diagnose

Du bør få tilbud om test for svangerskapsdiabetes hvis du oppfyller en eller flere av følgende punkter:

• er gravid med ditt første barn og er 25 år eller eldre
• hadde kroppsmasseindeks (KMI) over 25 kg/m² før graviditeten
• har bakgrunn fra Asia eller Afrika
• har mor, far eller søsken med diabetes
• tidligere har fått påvist høyt blodsukker/nedsatt glukosetoleranse

Har du født barn tidligere bør du i tillegg få tilbud test dersom du:

• er over 40 år
• tidligere har hatt komplikasjoner under graviditet eller fødsel som oftere sees ved svangerskapsdiabetes, som å ha født barn med fødselsvekt over 4500 gram, fastsittende skulder under fødsel eller svangerskapsforgiftning
• tidligere har hatt svangerskapsdiabetes

Ved kjent diabetes type 1 eller type 2 skal du ikke testes for svangerskapsdiabetes, men følges opp for diabetes i svangerskapet.

Hvordan utføres testen?

Testen består av en glukosebelastningstest og foregår som regel i svangerskapsuke 24-28.

Glukosebelastningen innebærer å drikke cirka 2,5 dl vann blandet med glukose etter 8-14 timers faste. Det blir tatt en blodprøve både før og etter testen som måler blodsukkernivået ditt.

Du har svangerskapsdiabetes hvis prøvene viser:

• fastende blodsukker mellom 5,3 og 6,9 mmol/L
  
  eller

• blodsukker 2 timer etter glukosebelastning mellom 9,0 og 11,0 mmol/L

Hvis du har lavere verdier enn dette har du ikke svangerskapsdiabetes. Har du høyere verdier enn dette kan du ha diabetes type 1 eller type 2. 

Med mindre legen din har grunn til å mistenke at resultatet av glukosebelastningen var feil, er det ikke nødvendig med flere glukosebelastninger. Dette gjelder selv om det blir påvist sukker i urinen (glukosuri) senere i svangerskapet.

Behandling av svangerskapsdiabetes

Oppfølging av svangerskapsdiabetes kan skje hos fastlege, jordmor eller poliklinikk på sykehus. Behandlingen består i første omgang av tre ting: endring av kostholdet, daglig fysisk aktivitet og måling av blodsukkeret før og etter måltider. 

Endring av kosthold og fysisk aktivitet

Rådene blir nærmere beskrevet lenger ned i artikkelen.

1. Velg matvarer med mye fiber som gir en langsom stigning i blodsukkeret slik som fullkornsprodukter, bønner/linser, nøtter og grønnsaker.
2. Fordel karbohydratene på flere måltider gjennom dagen, så det ikke blir så mye om gangen, for eksempel tre hovedmåltider og tre mellommåltider.
3. Spis en til tre mindre porsjoner frukt/bær om dagen
4. Unngå mat og drikke med mye tilsatt sukker og lite fiber som gir kraftig og rask stigning i blodsukkeret, som kaker og søt gjærbakst, de fleste typer kjeks, potetgull, honning, vafler/pannekaker, loff/pizza, risgrøt, frokostblandinger med tilsatt sukker, fruktjuice, drikke med tilsatt sukker, godteri og syltetøy.  
5. Proteiner påvirker blodsukkeret lite, og matvarer med mye protein bør spises ved de fleste måltider og mellommåltider, som rent kjøtt, fisk, egg, cottage cheese, gresk yoghurt, ost, og bønner/linser.  
6. Fett øker ikke blodsukkeret, men inneholder mye kalorier og bør spises i passe mengder for å unngå for høy vektoppgang. Spis små mengder sunt fett, som nøtter/frø, oliven, olivenolje/rapsolje/solsikkeolje, myk plantemargarin, og fet fisk (unntatt stor innlandsfisk).
7. Velg vann som tørstedrikk.
8. Forsøk å vær fysisk aktiv i minst 150 minutter i uka der du anstrenger deg nok til at du kjenner at du puster raskere og at du svetter litt. 

Opplæring i å måle blodsukkeret

Du vil få opplæring i å måle blodsukkeret for å kontrollere at det ikke er for høyt før og etter måltider. Blodsukkeret er lavest når det er lenge siden siste måltid (om morgenen) og høyest 1-2 timer etter et måltid. Etter at du har justert kosthold og aktivitet bør blodsukkermålingene dine vise disse resultatene:

• Fastende blodsukker under 5,3 mmol/L
• 2 timer etter måltid under 6,7 mmol/L

Dersom du får mer enn 2 målinger over anbefalte fastende eller 2-timers verdier i løpet av en uke, bør du bli henvist til poliklinikk på sykehus for å få tettere oppfølging av kosthold og aktivitet, og vurdering av om du trenger behandling med legemidler som senker blodsukkeret (metformin eller insulin).

Kostholdsråd ved svangerskapsdiabetes

Målet med kostholdet som anbefales ved svangerskapsdiabetes er å sørge for at du og barnet får nok nødvendige næringsstoffer og at blodsukkeret ikke blir for høyt. Dette skal du få råd om fra lege eller jordmor.

For at rådene skal bli tilpasset din situasjon og dine ønsker kan du bli spurt om hva du pleier å spise og drikke på en vanlig dag, størrelse på porsjonene, om du følger noen dietter og om du har matvareallergier.

Det er ofte enklere å unngå høye blodsukkerverdier hvis man spiser flere og mindre måltider, enn få og store, for eksempel kan du forsøke 3 hovedmåltider og 2-3 mindre mellommåltider. Dersom det går lang tid mellom middag og frokost (mer enn 10-12 timer), kan det være lurt å spise et lite kveldsmåltid som inneholder noe karbohydrat og protein.

Til middag og/eller lunsj  kan du bruke tallerkenmodellen:

• 1/2 tallerkenen utgjøres av grønnsaker
• opp til 1/4 av tallerkenen er en fiberrik karbohydratkilde (fullkornspasta, fullkornsris, grovt pitabrød)
• 1/4 eller mer utgjøres av en proteinkilde (fisk, kylling, kjøtt, belgvekster, tofu)

Mat med karbohydrater

Når du spiser mat som inneholder karbohydrater, vil blodsukkeret ditt stige. Hvor høyt blodsukkeret stiger er avhengig av hva slags type karbohydrat maten inneholder, hvor mye av matvaren du spiser, og sammensetningen av måltidet.

Det er spesielt anbefalt å begrense inntaket av karbohydrater i frokostmåltidet. Dette er fordi insulinet ofte fungerer litt dårligere om morgenen.

Velg helst:

• produkter med hele korn og kjerner som er basert på 75-100 % fullkorn (4 ruter på grovhetsskalaen)
• brød basert på rug, bygg, havrekli og med en lav andel hvetemel
• fullkornspasta og fullkornsris fremfor vanlige typer

Også fullkornsris og fullkornspasta vil øke blodsukkeret, og mengden må tilpasses blodsukkermålinger etter måltidet.

En passe mengde karbohydrat per måltid kan være: 1-2 spiseskjeer ris eller pasta, 1 skive brød, ½ pitabrød, 30 g müsli eller 110 g kokt havregrøt.

Meieriprodukter er en viktig kilde til bl.a. kalsium, jod og proteiner. Melk, yoghurt uten sukker og kefir inneholder melkesukker og bør begrenses til 1 glass per måltid. Ost inneholder lite melkesukker og har liten påvirkning på blodsukkeret.

Mat med protein og fett

Fisk, renskåret kjøtt og kylling er gode kilder til protein. Egg, linser, bønner, frø, nøtter og ost inneholder også en del protein og andre nyttige næringsstoffer og kan med fordel spises daglig. Kjøttfarse, pølser og andre bearbeidete kjøttprodukter inneholder mye mettet fett og bør derfor begrenses. Bearbeidede kjøttprodukter bidrar også negativt til vektoppgang for mange.

Det er lurt å velge matvarer som inneholder umettet fett, som avokado, usaltede nøtter, vegetabilske oljer, ulike frø og fet fisk.

Grønnsaker, frukt og bær

Gravide bør spise minst fem porsjoner med grønnsaker, frukt og bær hver dag, som til sammen tilsvarer 500-700 gram. Minst halvparten av inntaket bør være grønnsaker.

Frukt inneholder mange nyttige vitaminer, mineraler og fiber, men også naturlig sukker. Spis en til tre porsjoner frukt om dagen, men begrens det til en porsjon per måltid. Noen bør unngå frukt, spesielt om morgenen. En porsjon kan for eksempel være ½ - 1 eple, pære eller appelsin eller 1-2 dl bær. Frukter som blant annet banan, mango, ananas og druer er mer sukkerrike enn andre fruktsorter og bør begrenses. Tørket frukt bør unngås.

• spis så mye du vil av blomkål, brokkoli, salat, spinat, tomat, agurk, paprika, selleri m.m.
• inkluder grønnsaker til alle hovedmåltider
• spis gjerne grønnsakene rå heller enn kokt/most
• spis gjerne belgvekster som erter, kikerter, bønner og linser. Disse inneholder mye fiber og proteiner.

Dette bør du unngå:

• fruktjuice, nektar og grønnsaksjuice
• sukkerholdig drikke som brus, saft og energidrikker
• frokostblandinger med tilsatt sukker eller lavt fiberinnhold (velg de med nøkkelhull)
• kaker, kjeks, sjokolade og andre søtsaker
• yoghurt med tilsatt sukker

Hvis du vil spise dessert eller noe annet med mye sukker, spis en liten porsjon på slutten av et måltid. Bruk sukkererstatninger hvis du vil søte maten og velg matvarer med kunstig søtning fremfor matvarer med tilsatt sukker. 

Fysisk aktivitet ved svangerskapsdiabetes

Fysisk aktivitet gjør at insulinet virker bedre og er derfor en sentral del av behandlingen ved svangerskapsdiabetes.

Prøv å være fysisk aktiv i minst 150 minutter i uka der du anstrenger deg nok til at du kjenner at du puster raskere og at du svetter litt.

Regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen kan også bidra til at du føler deg bedre både fysisk og psykisk.

• Aktivitet etter måltider vil gi mindre stigning i blodsukkeret.
• Du kan gjerne dele aktiviteten opp i deler på for eksempel ti minutter om gangen.
• Å gå en tur på 30 minutter de fleste dagene i uka kan være et bra mål hvis du ikke er aktiv til vanlig.

Les mer om fysisk aktivitet under graviditet.

Etter fødselen

Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet. Hvis du følger Helsedirektoratets råd om kosthold og fysisk aktivitet og har en normal kroppsvekt vil risikoen for å få diabetes type 2 reduseres betydelig.  

Dersom du har hatt svangerskapsdiabetes bør du bli fulgt opp hos fastlegen din omtrent fire måneder etter fødselen og deretter en gang i året for å sjekke at blodsukkernivået ditt er normalt. Dette gjøres med en test som måler langtidsblodsukker (HbA1c).

Hvis du har hatt svangerskapsdiabetes har du økt risiko for å få svangerskapsdiabetes også ved eventuelt senere svangerskap. Det som bidrar aller mest til å unngå å få svangerskapsdiabetes på nytt er å ha en normal kroppsvekt før du blir gravid og å gå passe mye opp i vekt i svangerskapet.

Ved HbA1c-test etter svangerskapet gjelder følgende grenseverdier:

• HbA1c 42-46 mmol/mol: Du har nedsatt glukosetoleranse og bør få tilbud om veiledning og støtte til å være i regelmessig fysisk aktivitet, ha et sunt kosthold og gå ned i vekt hvis du har overvekt. Du bør også få tilbud om ekstra oppfølging tidlig i senere svangerskap.
• HbA1c lik eller høyere enn 48 mmol/mol: Du har diabetes type 2.