Underlivsfistel hos kvinner

Underlivsfistel er en sykdom eller skade som har laget en åpning fra urinblæren eller tarmen til skjeden eller vulva. Dette gjør at det lekker urin eller avføring. 

Bildet er en skisse av en kvinnes nedre del av bekken, og viser hvor fistler kan oppstå. Tarmfistler kan oppstå fra tarm til livmor, fra tarm til skjedetopp, fra endetarm til skjede, fra endetarm til hud i vulva. Urinveisfistler kan oppstå fra blære til skjede, og fra urinrør til skjede.

Illustrasjon av ulike typer underlivsfistel hos kvinner.

Hva er underlivsfistel? 

En fistel er en kanal eller åpning mellom to steder i kroppen som ikke skal være der.  Underlivsfistel er en sjelden komplikasjon som kan oppstå etter:  

  • fødsel  
  • operasjon i underlivet, urinveiene eller tarmen 
  • i forbindelse med tarmbetennelse som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt 
  • strålebehandling mot underlivet 

Det vanligste symptomet er at det lekker urin eller avføring fra skjeden. Selve fistelen gir vanligvis ikke smerter. Hvis fistelen har oppstått på grunn av betennelse eller stråleskade kan du likevel ha smerter.  

Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen tar imot pasienter fra hele Norge.  

Fistel er en sjelden komplikasjon. I Norge er det beregnet at 16 av 100 000 fødende utvikler fistel og at operasjon for fistel gjøres hos 4 per 100 000 kvinner pr år.  

Symptomer på underlivsfistel

Urinlekkasje  

Det vanligste symptomet er en tydelig urinlekkasje som starter etter operasjon i bekkenet, for eksempel etter fjerning av livmoren. Ofte renner urinen hele tiden, og ikke bare når du har tissetrang eller ved fysisk aktivitet, hopping eller nysing. Lekkasjen kan også være innimellom (episodisk). Noen ganger er lekkasjen så stor at du nesten slutter å tisse ved toalettbesøk, fordi all urinen lekker ut.  

Avføringslekkasje 

Avføring eller tarmgass lekker ut gjennom skjeden eller vulva. Dette kan starte etter for eksempel:

  • fødsel 
  • operasjon på underliv eller tarm  
  • strålebehandling mot underliv 

Lekkasjen kan skje gjennom hele dagen og ikke bare når du kjenner at du må på toalettet.  

Fistel ved betennelse i tarm 

Om du har Crohns sykdom, betennelse i tykktarmspolypper eller byller i vulva eller rundt endetarmen, kan dette også føre til fistel. Dette kan gi generell sykdomsfølelse og feber.  

Det kan også oppstå en smertefull byll som tømmer seg og lekker slim eller avføring. Ved Crohns sykdom kan det samtidig oppstå blodig diaré og hyppige avføringer.

Hva annet kan det være? 

Urinlekkasje er et vanlig symptom på blære og urinrørssykdommer som overaktiv blære eller stressinkontinens. 

Det er vanlig med lekkasje av avføring fra endetarmen ved sterk avføringstrang, men da lekker det ikke avføring gjennom skjeden.   

Crohns sykdom/ulcerøs kolitt kan gi blodig diare og smerter. Svært hyppig og tynn avføring gjør at avføring kan lekke fra endetarmen.   

Kvinner som har fått fjernet endetarmen får ofte en endret vinkel og form på skjedetoppen. Du kan få mørk utflod på grunn av slim som samler seg i skjeden. Dette kan mistolkes som avføringslekkasje.  

Behov for helsehjelp

Hvis du opplever lekkasje av urin eller avføring, skal du kontakte fastlegen. Fastlegen vil gjøre en underlivsundersøkelse, og hvis det er mistanke om fistel skal du bli henvist til utredning ved Nasjonal Behandlingstjeneste for Gynekologiske Fistler.  

Årsaker til underlivsfistel 

Operasjon i bekkenet 

Når livmoren eller tarmen opereres, kan det oppstå komplikasjoner som   

  • blødning 
  • infeksjon 
  • skade som fører til fistel 

Betennelse i tarm  

Når du har  

kan utposninger eller svekkelse i tarmveggen gi fistel inn i skjeden eller til huden utenfor skjedeåpningen.  

Strålebehandling   

Om du har fått strålebehandling mot kreft i underlivet eller endetarmen kan vev også utenfor svulsten bli skadet. Dette kan føre til dårligere blodforsyning og at vevet blir svakere. Dette kan skade vevet og fistel kan oppstå selv mange år etter avsluttet behandling.  

Risikofaktorer og forebygging

Kvinner som har fått fjernet livmoren har økt risiko for fistel hvis de får en infeksjon i utposninger på tarm (divertikulitt).   

Kvinner som har gjennomgått operasjoner i bukhulen med komplikasjoner, for eksempel alvorlig infeksjon eller mye sammenvoksinger, kan ha økt risiko for fisteldannelse ved nye operasjoner.   

Røyking gjør at sår gror dårligere etter operasjon. Dette kan øke risiko for komplikasjoner som fisteldannelse.   

Ved stor sykdomsaktivitet ved Crohns sykdom (mye blodig diare og smerter) er det større risiko for utvikling av fistel.   

Utredning og diagnose

Hvis du nylig har fått en lekkasje av urin eller avføring, skal du få gjennomført en gynekologisk undersøkelse hos fastlegen. Hvis fastlegen ikke kan fastslå en annen diagnose og gi råd om behandling, vil du bli henvist til videre utredning. Dette gjøres vanligvis hos gynekolog eller annen spesialist.  

Hvis legen din eller spesialisten mistenker fistelsykdom, vil du bli henvist til Nasjonal Behandlingstjeneste ved Gynekologiske Fistler ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Du kan også henvende deg dit selv. De vil innhente opplysninger fra legen din.   

Behandlingstjenesten vil først gi råd til den som har henvist deg for å finne ut om det er behov for videre undersøkelser ved lokalsykehus. Det kan for eksempel være nødvendig med tilleggsundersøkelser eller prosedyrer før undersøkelse i Bergen, som for eksempel: 

  • billeddiagnostikk som CT eller MR 
  • blærekateter 
  • midlertidig pose på magen (tarmstomi)   

Ved oppmøte på Haukeland vil det som oftest bli gjort en gynekologisk undersøkelse i narkose. Da vil legene vanligvis kunne påvise eller avkrefte om du har en fistelsykdom.   

Behandling

Fistel etter operasjon eller fødsel  

Om det er mistanke om fistel raskt (innen få dager) etter operasjon eller fødsel, kan blærekateter eller midlertidig pose på magen (tarmstomi) være nok til at fistelen gror.  

Har du fistel mellom blære, urinrør eller endetarm til skjede eller vulva, vil du ofte få tilbud om operasjon via skjeden (vaginalt).  Om fistelen er fra urinleder eller høyere opp i tarmen enn endetarmen, må det gjerne opereres som åpen bukoperasjon (laparotomi) eller kikkehullsoperasjon (laparoskopi).  

Fistel etter strålebehandling   

Har du fått en skade etter strålebehandling, vil fisteloperasjon ofte ikke gi et godt resultat. Sannsynligheten er stor for at du vil trenge permanent kateter eller urinveis- eller tarmstomi.  Har du i tillegg andre plager etter strålebehandlingen, kan du få tilbud om hyperbar oksygenbehandling (trykktankbehandling). Slik behandling gis ved Nasjonal Behandlingstjeneste for Hyperbarmedisin ved Haukeland Universitetssykehus.  

Fistel ved inflammatorisk tarmsykdom

Har du fistel på grunn av tarmsykdom er behandling med medisiner den vanligste behandlingsformen. Dette gjøres i samarbeid med tarmmedisiner (gastromedisiner) på lokalsykehus.  

Prognose

Fistel etter operasjon eller fødsel 

Du blir operert hvis ikke behandling med kateter eller stomi lukket fistelen. Mer enn 95 prosent med kirurgisk- eller fødselsfistel blir bra etter operasjon.  

Fistel etter strålebehandling 

For dem som har en fistel på grunn av strålebehandling, vil operasjonen være vellykket for knapt 20 prosent. Det er dermed sannsynlig at du vil trenge permanent kateter eller urinveis- eller tarmstomi. 

Fistel ved inflammatorisk tarmsykdom

Fistel på grunn av inflammatorisk tarmsykdom kan gro ved god behandling med medisiner. Operasjon vil være vellykket og lukke fistelen hos 50 prosent.  

Å leve med

Å leve med lekkasje av urin eller avføring kan gi store plager som:  

  • ubehagelig lukt 
  • sår hud 
  • skam og frykt for at andre skal merke det 
  • seksuelle vansker 
  • redusert livskvalitet 
  • behov for å bytte klær ofte 

Det finnes bind og analpropp som du kan bruke for å gjøre lekkasjen mindre. Dette stopper ikke lekkasjen. Er du plaget med sår hud kan du bruke en barrierekrem.   

NOFUS Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens er en pasientorganisasjon som også vil kunne hjelpe fistelpasienter. NOFUS driver en opplysningstelefon og formidler kontakt med likepersoner som du kan snakke med. 

Mage- tarmforbundet er en pasientorganisasjon som arbeider bredt med sykdommer knyttet til mage-tarmregionen, dette vil kunne inkludere tarmfistler. De har likepersonsarbeid og driver rådgivnings- og opplysningsarbeid.

Rettigheter

Behandlingstjenesten utreder og opererer kvinner med fistel i underlivet.  Hvis legen din ikke finner annen årsak til urin-/avføringslekkasje, eller undersøkelser på annen måte gir mistanke om fistel, skal legen tilby henvisning til behandlingstjenesten.   

Du får dekket reiser til og fra Haukeland av Pasientreiser.  

Du har rett til å få inkontinensutstyr som bind, stomi- og kateterutstyr på blå resept

Du har rett til å bli henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler for vurdering uansett hvor i landet du bor. Hvilken behandling og hvor den skal utføres vil bli bestemt i samråd med deg. 

Rett til samvalg

Du har rett til å være med i valget av undersøkelses-og behandlingsmetode. Les mer om samvalg.

Borseth KF, Acharya G, Kiserud T, Trovik J. Incidence of gynecological fistula and its surgical treatment: A national registry-based study. Acta Obstet Gynecol Scand. 2019;98(9):1120-6. Tilgjengelig fra:https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/aogs.13611  

Egeland P, Gjoen JE, Trovik J, Kiserud T. [Uro- and enterovaginal fistulas]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2007;127(4):417-20.Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2007/02/originalartikkel/gynekologiske-fistler-til-urinveier-og-tarm 

Trovik J, Reimers C, Thornhill H, Varegg M. Fistler. Norsk Gynekologisk forening Veileder i Gynekologi 2023. ePub: ISBN 978-82-692382-3-5. [hentet 15.02.2024] Tilgjengelig fra: https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-gynekologi/fistler/  

Trovik J, Thornhill HF, Kiserud T. Incidence of obstetric fistula in Norway: a population-based prospective cohort study. Acta Obstet Gynecol Scand. 2016;95(4):405-10. Tilgjengelig fra: https://obgyn.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/aogs.12845  

Virdee NK, Ringdal EK, Thornhill H, Kiserud T, Trovik J. Gynaecological fistulae after surgery or radiotherapy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(12). Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/en/2020/09/originalartikkel/gynaecological-fistulae-after-surgery-or-radiotherapy  

Innholdet er levert av Helse Bergen HF

Helse Bergen HF. Underlivsfistel hos kvinner . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 3. april 2024 [hentet tirsdag 16. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/underlivsfistel-hos-kvinner/

Sist oppdatert onsdag 3. april 2024