0-2 år: Gjør tannpuss til en god vane
- Start når den første tannen bryter frem.
- Bruk en liten og myk tannbørste.
- La tannpussen være lekbetont.
- La barnet ligge i begynnelsen. Etter hvert kan barnet sitte på den voksnes fang med hodet i armkroken.
- Baby og småbarn kan ikke spytte, og derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem:
- Før 1 år: en knapt synlig mengde (0,1 ml)
- Ved 1 år: tilsvarende barnets lillefingernegl
3-5 år: Melketennene må stelles
- La barnet stå på en skammel.
- Ha barnets hode i armkroken. Hold leppe og kinn til side med én hånd, og puss med den andre.
- Jekslene skal pusses både på innsiden, utsiden og på tyggeflaten.
- Bruk en ertstor (0,25 ml) mengde tannkrem fra 3 årsalderen.
- Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok.
6-12 år: Mange nye tenner
- I denne perioden kommer det mange nye, varige tenner.
- Den første varige jekselen bryter frem lengst bak i munnen ved 6-års alder. Puss tannen godt med en gang den bryter frem, særlig tyggeflaten.
- Mengden tannkrem kan fra 6 års alderen økes enda litt.
- Spør på tannklinikken dersom du vil vite om tannpussen er god nok, og eventuelt om bruk av tanntråd.
Tenner hos barn
Barn får vanligvis sin første tann når de er 6–8 måneder gamle. Fra barnet er 5–6 år og frem til de er 12–13 år feller de melketennene og får 28 permanente tenner.
Puss to ganger daglig, og bruk tannkrem med fluor
Å pusse tennene med fluortannkrem to ganger per dag, gir god beskyttelse mot utvikling av hull i tennene. Hjelp barnet ditt med tannpussen til det klarer det selv, vanligvis ved 10-årsalderen.
Elektrisk tannbørste og vanlig tannbørste er like effektive. Det viktigste er å velge myk eller ekstra myk tannbørste til barn.
Overdreven tannpuss og puss med stor kraft kan gi pusseskader på tennene. Tannpussen bør vare i om lag to minutter.
Velg tannkrem med fluor
Det viktigste ved valg av tannkremtype er at den inneholder fluor.
Barn med høy risiko for hull i tennene kan også bruke andre tilskudd av fluor, i tillegg til den som finnes i tannkrem.
Ekstra fluor finnes i form av:
- Fluortabletter (over 3 år)
- Skyllevann (over 6 år)
- Tyggegummi (over 6 år)
Spør tannlege eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.
Tilsetningsstoffer i tannkrem
Nesten alle tannkremer inneholder skummiddel eller såpestoff (SLS - natriumlaurylsulfat). Det kan for enkelte virke irriterende på munnslimhinnen. Spør tannlege, tannpleier eller på apotek om alternativer dersom du eller ditt barn er plaget med munnskold (after).
Tilsettingsstoffet triclosan har en bakteriehemmende effekt. Stoffet er omdiskutert og er ikke anbefalt for barn.
Kosthold for sunne tenner
Det er bra for tannhelsen å spise faste måltider. Om du får i deg sukker fordi du småspiser eller drikker ofte, kan det gi hull i tennene.
Dersom barnet drikker av flaske om natta, bruk rent vann. Ikke gi drikke som inneholder sukker.
Morsmelk er bra for barnet. Men om du ammer ofte om natten, kan dette gi økt mulighet for hull i tennene om barnet er over ett år.
- Begrens inntaket av mat og drikke tilsatt sukker.
- Unngå mellommåltider med mat tilsatt sukker, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
- Unngå hyppig inntak av sukkerholdig drikke, fordi det øker risikoen for hull i tennene.
- Begrens mengde og hyppig inntak av godteri og brus.
- Unngå hyppig inntak av syreholdig mat og drikke som brus, juice og sure godterier da det øker erosjonsrisiko. Dette er særlig viktig ved tegn på erosjoner.
Gode vaner er:
- godteri en gang i uken («lørdagsgodt»)
- vann som tørstedrikk
Kostråd
Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan du forebygge sykdom.
Illustrasjon: Lisa Westgaard / Tinagent
Alle barn bør få tilvenning før tannbehandling
Noen barn vegrer seg for å bli undersøkt eller behandlet første gang de er hos tannpleier eller tannlege.
Det er viktig at foresatte forteller om det som skal skje på tannklinikken, slik at barnet er forberedt. Dette bør du gjøre i forkant av alle situasjoner som er ukjente for barnet. Dette gjelder særlig ved undersøkelser eller behandlinger som kan gjøre vondt. Opplevelsen av smerte varierer fra barn til barn. Når barnet ikke vet hva som skal skje eller ikke har kontroll over situasjonen, kan smerten oppleves sterkere.
Smertebehandling
Barn bør få tilbud om en behandling som er tilpasset det de mestrer, og behandlingen bør være smertefri.
Ved behandlinger som kan medføre smerte, bør tannlegen gi effektiv smertelindring som bedøvelse eller smertestillende medisiner.
Dersom barnet ikke klarer å gjennomføre tannbehandlingen, kan tannlegen gi beroligende medisin en stund før behandlingen starter (sedasjon).
Det kan også være aktuelt å gi beroligende medisin der barnet i utgangspunktet ikke er redd. Da vil hensikten være å forebygge fremtidig angst og vegring.
Er behandling i narkose en mulighet?
Tannbehandlingen i narkose kan av og til være siste utvei. Det gjelder spesielt for små barn med stort behandlingsbehov, eller i situasjoner der tilvenningsbehandling og sedasjon ikke har virket godt nok.
Tannlegeskrekk
Når vi er i situasjoner som vi oppfatter som potensielt «farlige», slår hjertet fortere, blodtrykket øker og vi svetter i hendene. Dette starter automatisk og oppleves som et kroppslig ubehag (vondt i magen, kvalm, urolig).
Enkelte barn utvikler en tannbehandlingsangst eller tannlegeskrekk. I slike tilfeller vil tannlegen eller tannpleieren hjelpe til med tilvenning. På den måten kan barnet oppleve mestring, forutsigbarhet og kontroll.
Les mer om Vondt i munnen hos barn.