
Kostråd om drikke
Velg vann som tørstedrikk. Vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er den aller beste drikken når du er tørst.
Illustrasjon: Lisa Wastgaard / Tinagent
Les hva du kan gjøre for at barnet ditt skal få god tannhelse. En grunnregel er å pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig, både morgen og kveld, fra frembrudd av første tann.
Illustrasjon: Colourbox
Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig gir god beskyttelse mot utvikling av hull i tennene. Hjelp barnet ditt med tannpussen til det klarer det selv, vanligvis ved 10-årsalderen. Mengden tannkrem til barn bør økes gradvis.
Elektrisk tannbørste og vanlig tannbørste er like effektive. Det viktigste er å velge myk eller ekstra myk tannbørste til barn. Overdreven tannpuss og puss med stor kraft kan gi pusseskader på tennene.
Barn med høy risiko for hull i tennene kan benytte andre fluortilskudd i tillegg til tannpuss med fluortannkrem. Ekstra fluor finnes i form av tabletter (3-6 år), skyllevann og tyggegummi. De to siste kan være aktuelle for barn over 6 år. Spør tannlege eller tannpleier om ditt barn har behov for ekstra fluor, og følg anbefalt dosering.
Regelmessige måltider er gunstig for tannhelsen. Hyppige sukkerinntak i form av småspising eller drikke kan gi hull i tennene.
Dersom barnet drikker av flaske om natta, bruk rent vann. Unngå sukkerholdig drikke.
Morsmelk er bra for barnet, men hyppig amming, særlig om natten, kan gi økt risiko for karies for barn over ett år.
Velg vann som tørstedrikk. Vann dekker væskebehovet uten å bidra med unødvendige kalorier, og er den aller beste drikken når du er tørst.
Illustrasjon: Lisa Wastgaard / Tinagent
Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære.
Illustrasjon: Lisa Westgaard / Tinagent
Det viktigste ved valg av tannkremtype er at den inneholder fluor. Noen tannkremer er tilsatt bakteriehemmende stoffer uten at de har nevneverdig effekt mot hull og tannkjøttbetennelse.
Nesten alle tannkremer inneholder skummiddel eller såpestoff (SLS - natriumlaurylsulfat). Det kan for enkelte virke irriterende på munnslimhinnen. Spør tannlege, tannpleier eller på apotek om alternativer dersom du eller ditt barn er plaget med munnskold (after).
Tilsettingsstoffet triclosan har en bakteriehemmende effekt, men er omdiskutert og anbefales ikke til barn. Mattilsynet ønsker forbud mot stoffet i kosmetiske produkter.
Det er normalt at barn vegrer seg for å la seg undersøke eller behandle første gang de er hos tannpleier eller tannlege. Tannlegeskrekk er det samme som tannbehandlingsangst, eller odontofobi.
Når vi er i situasjoner som vi oppfatter som potensielt «farlige», slår hjertet fortere, blodtrykket øker og vi svetter i hendene. Dette starter automatisk og oppleves som et kroppslig ubehag (vondt i magen, kvalm, urolig).
For å unngå at barn utvikler angst for tannbehandling (tannlegeskrekk), er det viktig at de gradvis får lære om det som skal skje på tannklinikken. Tilvenningen bør gjøres i forkant av alle prosedyrer som er ukjente for barnet, særlig ved undersøkelser eller behandling som kan medføre smerte. Opplevelsen av smerte varierer fra barn til barn. Når barnet ikke vet hva som skal skje eller ikke har kontroll over situasjonen, kan smerte oppleves sterkere.
Barn bør tilbys en behandling som er tilpasset det de mestrer, og behandlingen bør være smertefri.
Ved behandlinger som kan medføre smerte bør det gis effektiv smertelindring som bedøvelse og eventuelt smertestillende medisiner.
Dersom barnet ikke mestrer tannbehandlingen, kan det gis et beroligende legemiddel en stund før behandlingen starter (sedasjon). Det kan også være aktuelt å gi sedasjon der barnet i utgangspunktet ikke er redd. Hensikten er å forebygge fremtidig angst og vegring.
Tannbehandlingen i narkose kan av og til være siste utvei. Det gjelder spesielt for små barn med stort behandlingsbehov, eller i situasjoner der tilvenningsbehandling og sedasjon ikke har virket godt nok.
Hverdager kl. 08:00 - 15:30
Tannhelsetjenester til barn og unge 0–20 år. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet, 2019.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet, 2019.