Helseskader ved røyking

Røyking skader helsen din og kan gi deg alvorlige sykdommer. Hjerte- og karsykdom, kols og lungekreft er blant de alvorlige sykdommene som kan forårsakes av røyking.

Røntgen av lunger

All røyking medfører helserisiko. Også dersom du bare røyker av og til. Det finnes ingen sikker nedre grense, og det er individuelt hvor mye som skal til før du tar skade av røykingen.

Røyking skader nesten alle organer i kroppen og forårsaker mange sykdommer. Rundt 6000 mennesker dør på grunn av røyking hvert år i Norge. Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken.

Røyking er den største risikofaktoren for tapte leveår i befolkningen. Nær halvparten av storrøykerne dør før de har blitt 70 år.

Lungesykdom, kols og røyking

Alle som røyker får skader på lungene. Kols eller kronisk obstruktiv lungesykdom er en samlebetegnelse på en gruppe lungesykdommer som gir innsnevring av luftveiene, kronisk bronkitt og emfysem. Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette gir nedsatt evne til å ta opp oksygen.

Vanlige symptomer på kols er tung pust og irritasjon i luftveiene med hoste og økt slimproduksjon. Kols gir varige skader på lungene og dårligere lungefunksjon. Sykdommen kan gi betydelig uførhet og kan også være dødelig.

To av tre kolstilfeller skyldes røyking. Det er anslått at rundt 300 000 nordmenn har udiagnostisert kols.

Du kan ikke bli frisk av kols, men dersom du slutter å røyke kan du hindre videre sykdomsutvikling. Det finnes medisiner og hjelpemidler som kan gjøre sykdommen lettere å leve med.

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke vil

  • hosten minke
  • pusten bli bedre etter bare noen måneder
  • faren for luftveisinfeksjoner reduseres

Røykhoste

Røykhoste er en langvarig eller kronisk hoste som utvikler seg over tid hos mange som røyker. Ofte er hosten mer tørr i starten og utvikler seg etter hvert til mer slimhoste. Hosten er gjerne verre om morgenen. Hoste kan være et symptom på lungesykdom.

Hvis du har slike symptomer og er over 40 år, anbefales det å undersøke lungefunksjonen med en spirometri-undersøkelse hos fastlegen.

Hjerte- og karsykdom og røyking

Hjerte- og karsykdommer er sykdommer i hjertet og blodårene​ i kroppen. Hjerteinfarkt og hjerneslag er de vanligste av disse å dø av. Røyking, høyt kolesterol og høyt blodtrykk​ øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Røyking gir åreforkalking​ og høyt blodtrykk. Åreforkalking er fettavleiringer i åreveggene som gjør dem trangere og stivere, slik at blodtilførselen hindres. Økt trykk og trangere årer gir økt risiko for blodpropp.

Blodpropp i årene til hjertet er hjerteinfarkt. Blodpropp i årene til hjernen er hjerneslag. Innsnevring i årene til bena gir dårlig blodtilførsel til beina og kan gi deg smerter ved gange, såkalte røykebein, eller i verste fall koldbrann slik at det må gjøres amputasjon.

Hjerteinfarkt

Røyking dobler risikoen for hjerteinfarkt, og ser ut til å øke risikoen enda mer for kvinner enn for menn. Det å røyke noen få sigaretter daglig gir også økt risiko. Selv med et forbruk på 1–4 sigaretter om dagen, er risikoen for å få hjertesykdom​​ dobbelt så høy som hos en ikke-røyker. De som røyker utvikler hjertesykdom tidligere enn dem som ikke røyker.

Hjerteinfarkt forårsakes av blodpropp i årene til hjertet. Da kan deler av hjertemuskulaturen dø fordi den ikke får nok oksygen.

De vanligste symptomene på hjerteinfarkt er

  • brystsmerter, ofte med utstrålende smerter i armer, hals og nakke
  • tungpustethet
  • kvalme med eller uten oppkast

Det er imidlertid variasjon i symptombilde i forhold til grad av smerte og hvor i kroppen smerten kjennes. Noen opplever at smertene er i øvre del av magen eller ryggen.

Ved mistanke om hjerteinfarkt skal man alltid ringe 113.

Dersom du slutter å røyke nå er risikoen for hjerte- og karsykdom redusert allerede etter ett døgn, og etter ett år er tilleggsrisikoen på grunn av røykingen halvert.

Hjerneslag

Røyking dobler risikoen for hjerneslag. Røyking skader åreveggene og gjør at fett samler seg i blodårene. Røyking gir stivere og trangere årer, og dette kan stanse blodtilførselen til hjernen og gi hjerneslag.

Et slag kan føre til lammelser eller død. Ikke alle som røyker får slag, men alle som røyker daglig har fettavleiringer i årene. Et hjerneslag kommer plutselig og uventet, og dersom du rammes kan du få vanskelige og langvarige funksjonstap.

Symptomer på hjerneslag er problemer med å løfte, smile eller prate. Ring 113 dersom du eller noen rundt deg har problemer med en eller flere av disse tingene.

Røykeslutt vil redusere risikoen for hjerneslag. Dersom du slutter å røyke vil du etter 2–15 år ha samme risiko for slag som en ikke-røyker.

Røykebein

Røykebein, eller claudicatio intermittens, skyldes åreforkalkning som gir redusert blodtilførsel til beina. Sykdommen kalles røykebein fordi tilstanden oftest rammer dem som røyker.

Sykdommen gir smerter i beina, og mange opplever at beinet er konstant kaldt. Ved alvorlige tilfeller har du også smerter i hvile. Det kan oppstå koldbrann, slik at det angrepne området må amputeres.

Hvis du slutter å røyke, vil ikke åreforkalkningen forsvinne, men mer oksygen i blodet vil bedre tilstanden. Regelmessig mosjon over tid kan bidra til at små og nye årer finner nye veier rundt det området som er angrepet.

Kreft og røyking

​Røyking er den viktigste enkeltårsak til kreft. Det er minst 40 ulike kreftfremkallende stoffer i tobakksrøyk, og selv små mengder tobakksrøyk kan skade arvestoffet ditt (DNA). Kreftceller kan utvikle seg hvis arvematerialet blir skadet.

Røyking øker risikoen for svært mange kreftsykdommer, som kreft i munnhulen, den øvre del av luftveiene, overgangen mellom nese og svelg, spiserøret, magen, tykktarmen, endetarmen, leveren​, bukspyttkjertelen, nesehulen og bihulene, strupehodet, lungene, livmoren, livmorhalsen, eggstokkene, urinblæren, nyrene, urinlederen og beinmargen.

Slutter du å røyke kan celler som er i et forstadium til kreft få mulighet til å leges. Du vil redusere risikoen for mange krefttyper.

Dersom du utsettes for helseskadelige stoffer i arbeidslivet, som for eksempel nikkel eller asbest, øker kreftrisikoen særlig kraftig hvis du også røyker.

Lungekreft

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, både for kvinner og menn. Røyking er årsak til om lag 85 prosent av tilfellene av lungekreft. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter du røyker, antall år du har røykt og røykestart i ung alder. Røykeslutt er viktig for å redusere risikoen for lungekreft. 

Andre helseskader ved røyking

Fruktbarhet og helseskader på foster

Røyking reduserer fruktbarheten hos både kvinner og menn. Dersom mor røyker under graviditeten øker det risikoen for blant annet redusert fostervekst, for tidlig fødsel og dødfødsel. Negative helseeffekter relatert til mors røyking i svangerskapet, kan følge barnet langt inn i voksen alder.

Økt fare for krybbedød

Dersom mor røyker under og etter svangerskapet øker faren for krybbedød. Risikoen avhenger av hvor mye mor røyker.

Diabetes type 2

Røyking øker risikoen for diabetes type 2. Risikoen er høyere for de som røyker mange sigaretter om dagen enn de som røyker mindre eller er eksrøykere. Røyking kan også ha betydning for behandling av diabetes fordi nikotin gjør at blodårene trekker seg sammen og dette reduserer hudsirkulasjonen og insulinabsorbsjonen.

Øyesykdom og nedsatt syn

​De som røyker har opptil fire ganger økt risiko for redusert skarpsyn på grunn av opphopning av avfallsstoff og celledød på netthinnen, såkalt makuladegenerasjon, sammenliknet med dem som ikke røyker. Røyking dobler også risikoen for grå stær, øyebetennelser og tørre øyne. Røyking under svangerskap øker risikoen for ulike synsskader hos barnet.

Øyet og sansecellene vi ser med krever mye næring og energi fra blodet. Røyking påvirker blodomløpet, og når blodgjennomstrømmingen reduseres kan dette føre til varig synstap.

Røykeslutt har store positive effekter for synet. Å slutte å røyke er den viktigste livsstilsendringen du kan gjøre for å ta vare på synet ditt.