Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Sykdomsbildet preges av hvor benmargskreften/myelomcellene er lokalisert og hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Kvinneansikt

​​

colourbox

Oppsummering

Plasmaceller er en type hvite blodceller som finnes i brystbenet, kragebenet, ribbena, ryggraden, bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. De hvite blodcellene har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier. De er en viktig del av immunforsvaret vårt.

Når plasmacellene blir ondartede, kalles de myelomceller. Ved myelomatose deler plasmaceller seg uten kontroll, og de utvikler seg til kreftceller – benmargskreft. Dette skaper en økt produksjon av et antistoff. Når dette antistoppet måles i blod/urin kalles det «M-komponent».

Plasmacellene fortrenger plassen til de normale cellene i benmargen, og hindrer produksjonen av viktige antistoffer og blodceller. Myelomcellene utvikler seg i et stort antall og danner svulster i benmargen og i benvevet.

Symptombilde

Symptomer kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Mange har ikke symptomer, og sykdommen oppdages tilfeldig ved en blodprøve som tas av andre årsaker.

  • Skjelettsmerter. Myelomcellene (kreftcellene ved benmargskreft) kan fortrenge den normale delen av benmargen og bryte ned benvevet.
  • Benbrudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn til det. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen fordi myelomcellene tar plassen til benvevet.
  • Tretthet og tungpustethet. Myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
  • Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponenten (forkortelse for monoklonal komponent) og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig.
  • Gjentatte infeksjoner kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegemene er dårlig og det svekker immunforsvaret.
  • Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, forvirring og svakhet i muskler på grunn av økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen som er påvirket av kreftceller.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Benmargskreft må ikke forveksles med benkreft/bensarkom (osteosarkom) eller spredning (metastaser) til skjelettet.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreft er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan du redusere risiko:

Andre faktorer som kan gi økt riskiko:

  • Strålebehandling for tidligere kreft
  • Redusert immunforsvar av immunnedsettende medisiner, for eksempel etter transplantasjoner eller ved HIV
  • Enkelte andre blodcellesykdommer

Utredning og diagnose

CT-​røntgen av skjelettet tas for å se etter forandringer i skjelettet, noe som er vanlig ved myelomatose.

Benmargsprøve (oslo-universitetssykehus.no) tas med lokalbedøvelse fra hoftekammen. Prøven viser om det finnes unormalt mange plasmaceller i benmargen, og om de har det typiske utseende til de ondartede myelomcellene

Blodprøver. Senkningen kan være høy og blodprosenten (hemoglobinet) kan være lav. Nyrefunksjonen og kalkinnholdet i blodet (kalsium) kan være forhøyet. Produksjon av et spesielt protein (M-komponenten) er et særtrekk ved benmargskreft. M-komponenten er immunglobulinet som de ondartede plasmacellene produserer. Mengden av dette proteinet i blodet og i urinen er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er i kroppen på et gitt tidspunkt; en slags tumormarkør. Ved å måle denne, kan legen følge med på respons på behandlingen, evaluere restsykdom og tilbakefall.

Urinprøve for å se etter unormale proteiner.

Møte med​ legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for benmargskreft

Pakkeforløpet for benmargskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ulike blodkreftsykdommer.

Behandling

Ved de fleste kreftsykdommer er det viktig å starte behandling så raskt som mulig etter at diagnose er stilt. Ved benmargskreft har behandlingen flyttet seg tidligere i forløpet de siste årene.

Sykdommen utvikler seg gradvis. Behandling starter normalt når pasienten har nedbrytning av skjelettet, lav blodprosent, benmargssvikt, nyresvikt og for mye kalsium i blodet, hvis MR-bilder av benmargen viser svulster, hvis det er veldig mange kreftceller i benmargen (>60 %) og/eller hvis en blodprøve som heter lettkjederatio er for høy (>100).

Benmargskreft er en sykdom man vanligvis ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet. Myelomatose er en diagnose det forskes mye på, og det finnes mange ulike typer behandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Cellegift

Flere typer cellegift kan brukes sammen. Ved myelomatose brukes også cellegift sammen med kortiso. Det er vanlig at cellegiftbehandlingen gis som tabletter i kombinasjon med injeksjoner i underhud eller intravenøst. Behandlingseffekten vurderes mellom hver behandlingssyklus, som vanligvis varer i 3-4 uker.

Behandlingen er i utgangspunktet kontinuerlig fra diagnose og så lenge man lever. Etter en mer intensiv fase i starten, trapper man ned behandlingen hvis den ikke tåles godt nok. Men oftest kan man fortsette med behandling for å kontro

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS)

HMAS er aktuelt for pasienter på opp til cirka 65–70 år. Behandlingen er tøff. Selv ved god allmenntilstand er det slik at jo eldre man er, jo dårligere tåler kroppens organer belastningen. Pasienten gjennomgår intensiv cellegiftbehandling, eventuelt i kombinasjon med strålebehandling, for å fjerne alle kreftceller. Behandlingen medfører tap av alle blodceller, og pasienten er avhengig av å få tilbakeført dette etter behandlingen.

Allogen stamcellestøtte, med benmarg fra en giver, er et sjeldent alternativ for enkelte yngre pasienter.

Andre medikamenter som har krefthemmende effekt og som har vist seg å virke spesielt godt på myelomatose:

  • Thalidomid
  • Revlimid
  • Panobinostat
  • Pomalidomid
  • Carfilzomib
  • Daratumumab
  • Velcade
  • Cyklofosfamid
  • Ixazomib
  • Elotuzumab
  • Isatuximab
  • Selinexor
  • Belantamab mafodotin

Zoledronsyre eller Denosumab (Xgeva) brukes til forebygging av brudd og nedbrytning av skjellettet hos voksne med myelomatose.

Pasienter må snakke med legen for finne ut om noe av dette kan være aktuelt, høre mer om hvordan det virker og hvilke bivirkninger som kan forventes.

Strålebehandling

Strålebehandling kan gis for å redusere smertene i skjelettet og når det er fare for brudd. Strålebehandling har ofte god effekt på skjelettsmerter fordi strålene får svulstene til å krympe. Etterpå bygger skjelettet seg langsomt opp igjen, men er svekket. Det er viktig å unngå for stor belastning den første tiden. Snakk med legen din om hva som gjelder for deg.

Utprøvende behandling

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetode

Flere nye medikamenter er under utvikling og vil bli tilgjengelig de neste årene. De vil kunne gi et viktig bidrag til eksisterende behandling. Her kan du lese om studier ved Oslo Myeloma Center (Oslo Universitetssykehus).

Retningslinjer fra Helsedirektoratet

Etter behandling av benmargskreft

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Pasienter med myelomatose følges opp individuelt fordi sykdommens utbredelse og aggressivitet er varierende. Vanligvis kan oppfølging foregå på lokalsykehus i samråd med hematolog (spesialist i blodsykdommer).

Målet er å fange opp symptomer på et tidlig tidspunkt for å gi pasienten best mulig livskvalitet. Oppfølgingen i etterkant vil være relatert til følger av sykdommen, slike som:

  • Lav blodprosent. En del pasienter har lav blodprosent på diagnosetidspunktet som ikke blir bedre under behandling av grunnsykdommen. Dette behandles med blodoverføring, eventuelt ved å gi erytropoietin, en medisin som stimulerer dannelse av røde blodlegemer.
  • Infeksjoner. Dårlig immunforsvar er et problem for mange med myelomatose. Infeksjoner kan utvikle seg raskt og ubehandlet kan de bli svært alvorlige. Oppstår feber, frysninger og andre tegn på infeksjon bør lege eller sykehus kontaktes for å vurdere antibiotika. Enkelte pasienter med infeksjoner som stadig gjentar seg, kan ha nytte av behandling med gammaglobulin, som har en viktig funksjon for immunforsvaret.
  • Nyresvikt kan forekomme av flere årsaker. Sykdommen i seg selv kan føre til nyreskade. I tillegg kan for lavt væskeinntak, for høyt nivå av kalsium i blodet, høyt innhold av et stoff som kalles urinsyre, infeksjoner, cellegifter, ulike antibiotika og andre medikamenter, skade nyrene. For å forebygge nyresvikt bør man sørge for å få rikelig drikke. Det er også viktig at pasienten får grundig informasjon om hvordan man kan følge med på nyrefunksjonen og om medisiner som er spesielt skadelig for nyrene, slik at disse kan unngås.
  • Økt kalkinnhold i blodet (hyperkalcemi)
  • Skader/brist i skjelettet. Ved økende smerter eller hvis det er tegn på at noe kan være brukket, må lege kontaktes for å få satt i gang smertelindring, behandling av brudd og eventuell strålebehandling.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å styrke muskulaturen rundt skjelettet. Aktivitetene bør tilpasses til hva slags treningsvaner du eventuelt har fra før. Gjør noe som er lystbetont, og ta gjerne kontakt med fysioterapeut, lege eller andre som kan gi deg råd.

Å leve med

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende (kreftforeningen.no)

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Prognose

I 2019 fikk 506 mennesker benmargskreft i Norge, 296 menn og 210 kvinner.

De fleste som får benmargskreft er over 60 år. Færre enn 2 prosent får sykdommen før 40-årsalderen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 56 prosent som fortsatt lever. Andelen pasienter som fortsatt lever fem år etter at diagnosen er stilt har økt kraftig de siste årene – fra 35 prosent i 2002 til 56 prosent i 2018. Dette skyldes trolig bedre tilgang på medisiner mot benmargskreft.

Yngre pasienter har statistisk sett bedre sjanse for å overleve enn eldre. 72 prosent av pasientene mellom 18 og 64 år lever fortsatt fem år etter at diagnosen er stilt. Tilsvarende tall for aldersgruppen 65 til 70 år er 63 prosent – og for pasienter på 71 år eller mer er tallet 40 prosent. 

Tallene er hentet fra Kreftregisteret