ADHD

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

Oppsummering

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Symptomer på ADHD

Hovedsymptomene på ADHD er:

  • oppmerksomhetsvansker
  • hyperaktivitet
  • impulsivitet

I barnealder er hyperaktivitet og impulsivitet vanlig. Dette er gjerne mindre synlig i voksen alder. Uoppmerksomhet uten hyperaktivitet og impulsivitet er vanligere hos jenter enn hos gutter.

Uoppmerksomhet

Noen har vansker med oppmerksomhet, uten at impulsivitet og hyperaktivitet er så fremtredende. Vanlige vansker kan være at du:

  • glemmer ting
  • blir lettdistrahert
  • ikke klarer å holde konsentrasjonen over tid
  • strever med organisering og planlegging
  • strever med å komme i gang med aktiviteter og oppgaver

Personer med ADHD kan være svært fokuserte, motiverte og holde oppmerksomheten over tid dersom de er interessert i det de gjør. Vanskene kommer derimot frem når de gjør noe de opplever som kjedelig. For personene rundt kan derfor ADHD fremstå som et "problem med viljestyrken", noe som ikke er riktig.

Symptomene kan variere fra situasjon til situasjon. Enkelte kan for eksempel kompensere for vansker og ha få synlige symptomer på skolen eller jobben, mens symptomene viser seg mest hjemme.

For jenter er det vanligere med uoppmerksomhet uten hyperaktivitet. Dette er vanskeligere å oppdage, og kan være en av grunnene til at færre jenter enn gutter får diagnosen mens de er barn. Symptomene viser seg gjerne når det blir stilt større krav til egenledelse og organisering av egen hverdag. Dette skjer ofte i overgangen fra barne- til ungdomsalder.

ADD

Tidligere var "ADD" betegnelsen på det som nå kalles uoppmerksom presentasjon av ADHD, hvor oppmerksomhetsvansker er det fremtredende.

Hyperaktivitet og impulsivitet

Personer med ADHD har ofte mye uro i hender og føtter. På skolen kan barn med ADHD forlate plassen sin i timen og løpe omkring. Andre kjennetegn hos barn er:

  • støyende lek
  • overdreven kroppslig aktivitet
  • at de prater mye uten å tilpasse seg situasjonen de er i

Hyperaktivitet er vanligere hos yngre barn. Det er relativt sjelden at eldre barn og voksne kun har vansker knyttet til hyperaktivitet og impulsivitet. Ofte blir vanskene med oppmerksomhet mer fremtredende når barnet blir eldre.

Ungdom og voksne har ikke det samme høye aktivitetsnivået, men er ofte rastløse. Impulsivitet gjør at de som har ADHD ofte handler før de har tenkt seg om. Det kan føre til at de svarer før et spørsmål er avsluttet, ikke klarer å vente på tur og avbryter andre.

I mange tilfeller opptrer hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet samtidig.

ADHD og eksekutive vansker

Personer med ADHD har vanligvis vansker med det som kalles for eksekutive funksjoner eller reguleringsfunksjoner. Disse funksjonene er viktige for å kunne styre atferd, følelser, tanker og oppmerksomhet.

Funksjonene blir ofte kalt hjernens dirigent, fordi de er viktige for å koordinere, organisere og integrere andre funksjoner i hjernen. Uten en dirigent kan orkesteret låte kaotisk. På samme måte kan livet bli kaotisk dersom hjernens dirigent ikke fungerer.

For eksempel kan det være utfordrende å:

  • hemme impulser
  • komme i gang med eller avslutte oppgaver
  • organisere og planlegge hverdagen

Mange med ADHD strever også med å regulere følelser.

ADHD hos voksne

I de senere årene er det blitt mer fokus på at ADHD også er vanlig hos voksne, og at symptomene og vanskene i mange tilfeller fortsetter inn i voksen alder.

ADHD hos voksne kan vise seg på ulike måter. Noen er mest plaget av vansker med uoppmerksomhet. Andre kan være mer utfordret med impulsivitet og hyperaktivitet i form av rastløshet. Vansker med eksekutive funksjoner er ofte fremtredende, og det kan bli vanskelig å fungere i hverdagen. Når kravene til deg øker kan symptomene og funksjonsvanskene bli forsterket. Eksempler på dette kan være å få barn, ved samlivsbrudd, når du begynner å studere eller har en spesielt krevende periode på jobben.

ADHD-symptomer er vanlige i befolkningen

De fleste kan kjenne seg igjen i mange symptomer på ADHD. På samme måte som med blodtrykk eller feber, vil symptomene på ADHD variere i styrke. Du kan derfor ha flere symptomer på ADHD uten at du har diagnosen. Det er først når symptomene gjør det vanskelig å fungere i dagliglivet at det er aktuelt å stille en diagnose. Noen har symptomer som kan kreve tilrettelegging uten at de oppfyller kriteriene for å få en diagnose.

Er ADHD arvelig?

ADHD er i stor grad arvelig, og det er en høyere risiko for å få ADHD dersom du har foreldre med ADHD.

Derfor er det ikke uvanlig at det er flere i samme familie som har ADHD eller har høy grad av symptomer.

Tilleggsvansker ved ADHD

ADHD opptrer ofte sammen med andre vansker og tilstander, som:

I tillegg er andre nevroutviklingsforstyrrelser vanligere hos de som har ADHD. Eksempler på slike kan være:

Som gruppe har også personer med ADHD høyere forekomst av en rekke ulike fysiske sykdommer.

Utredning og diagnose

Hvis barnet ditt eller du har symptomer på ADHD i en slik grad at det går ut over evnen til å fungere i hverdagen, kan fastlegen din veilede deg. Av og til er det PPT, helsestasjon, barnehage eller skole som avdekker symptomene.

Andre enn fastlegen kan også henvise, men fastlegen blir alltid involvert for å gjøre en vurdering av fysisk sykdom. Den som henviser, vil blant annet kartlegge symptomer på ulike arenaer og utviklingshistorie.

Henvisningen blir som oftest sendt til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) eller Distriktspsykiatrisk senter (DPS). I noen tilfeller blir henvisningen sendt til en privatpraktiserende psykolog eller psykiater med driftsrefusjon.

Utredningen består vanligvis av å:

  • kartlegge vansker og styrker
  • fylle ut nødvendige skjemaer
  • hente opplysninger fra andre instanser, som skolen
  • bli undersøkt av en lege

I en del tilfeller gjennomføres observasjon og ulike tester på skolen eller i barnehagen.

Kartleggingen er viktig for å avklare om kriteriene for en ADHD-diagnose er oppfylt. Den kan også avdekke andre, samtidige eller alternative diagnoser og vansker. Ikke minst er kartleggingen viktig for å kunne gi deg så god hjelp som mulig i etterkant. Utredningen tar vanligvis opptil 12 uker, men dette kan variere noe.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen er resultatet av en helhetsvurdering. Symptomene skal vise seg i to eller flere settinger (som hjemme og på skolen eller arbeidsplassen) og ha negativ innflytelse på det å fungere sosialt, i skole eller yrke. Noen av symptomene må ha startet før fylte 12 år og vart i minst seks måneder.

Helsepersonell skal alltid gi informasjon og rådgivning etter at diagnosen er stilt.

Behandling av ADHD

Målet med behandlingen er:

  • å redusere symptomene på ADHD
  • at du fungerer bedre i hverdagen
  • å forhindre utvikling av tilleggsproblemer

Tilpasset behandlingsplan

Det er stor variasjon i hvilke hjelpebehov den som har ADHD og de pårørende har. Behandlingsplanen består derfor av tiltak som blir tilpasset dine symptomer og alvorlighetsgrad.

Aktuelle behandlingstiltak

  • Individuelt tilpassede tiltak hjemme, i barnehagen, på skolen eller i arbeidslivet, skal hjelpe deg med å fungere bedre både faglig og sosialt.
  • Gruppebehandling eller psykoedukasjon i gruppe er aktuelt for ungdom og voksne. Psykoedukasjon betyr at du og eventuelt dine pårørende får informasjon og kunnskap om diagnosen. Pegasus er et eksempel på et psykoedukativt program for voksne med ADHD og deres nærmeste pårørende. Dette blir tilbudt ved en del distriktspsykiatriske sentre (DPS).
  • Foreldre får ofte tilbud om kurs i systematisk foreldreveiledning.

I en del tilfeller kan det være aktuelt å få individuell opplæringsplan, individuell plan eller ansvarsgruppe. Noen kan har rett på støtteordninger fra NAV, som grunn- og hjelpestønad.

Behandling med medisiner

Behandling med medisiner er ofte aktuelt i kombinasjon med andre tiltak.

Sentralstimulerende medisiner øker mengden av blant annet dopamin i hjernen. Metylfenidat og lisdeksamfetamin er vanligst, men midler som ikke er sentralstimulerende blir også benyttet, som for eksempel atomoksetin.

Barn i førskolealder får sjeldent medisiner mot ADHD. Grunnen til dette er at diagnosen kan være mer usikker enn hos eldre barn og det er mindre forskning på bruk av medisiner for barn i førskolealder.

Det er vanlig å prøve ut medisinene systematisk, før du starter på en fast behandling. Etter en utprøvingsperiode oppsummeres erfaringene sammen med legen. Når fast medisinering har fungert over en viss tid, kan spesialist og fastlege avtale at fastlegen overtar ansvaret for medisineringen.

Medisinene kan bidra til betydelig bedre konsentrasjon, samt til mindre overaktivitet og impulsivitet.

Medisinene har ikke helbredende virkning, men kan dempe symptomene. For å oppnå best mulig effekt må legen vanligvis justere dosen etter hvert. Modning, læring og endringer i livsbetingelser og krav kan likevel gjøre at du etter hvert greier deg uten medisiner.

Noen får bivirkninger, som vondt i magen, dårlig matlyst eller hodepine. Noen er kortvarige, mens andre kan være langvarige. Det er også noen som ikke opplever at symptomene blir bedre ved bruk av medisiner. Det er viktig med jevnlige kontroller hos lege for å følge med på bivirkninger, og for å vurdere effekten av medisinene.

Avhengighet og rusmisbruk

Sentralstimulerende legemidler er registrert som narkotika. Det er derfor egne regler for hvilke leger som kan skrive ut resepter, og hvilke pasienter som kan bruke disse medisinene. Dosene som brukes i behandling av ADHD gir ikke rus og skaper ikke avhengighet.

Flere store undersøkelser om medisinering for ADHD har vist at risiko for senere rusproblemer ikke øker. Noen undersøkelser viser tvert imot at faren for senere rusmiddelproblemer blir redusert.

Det er likevel mulig å misbruke noen av disse medisinene. Derfor er det viktig at foreldre eller andre ansvarlige voksne har kontroll over medisinbruken.

Selvhjelp og råd

Det er viktig at de rundt deg har kunnskap om ADHD og forstår dine utfordringer. Dette kan føre til større aksept og forståelse.

I tillegg kan det være nyttig å følge disse rådene:

  • Del oppgaver inn i mindre etapper.
  • Bruk belønninger hyppig. Dette kan være alt fra å ta en pause eller gjøre noe du liker, til klistremerker som kan samles opp til større belønninger.
  • Tilrettelegg miljøet slik at du jobber best mulig. Noen liker litt støy, mens andre må ha det helt rolig. Vurder for eksempel støydempende hodetelefoner eller hvor du sitter i klasserommet eller på arbeidsplassen.
  • Sett opp lister og kryss ut når oppgaver er gjennomført.
  • Gjør én ting om gangen.
  • Ta regelmessige, korte pauser.
  • Bruk notatbok eller smarttelefon for å huske avtaler.
  • Prøv å lage faste rutiner i hverdagen. Stå opp og gå til sengs på omtrent samme tid hver dag.
  • Prøv å spise sunt og få mosjon.
  • Sett realistiske mål.
  • Fokuser på dine styrker og det som gir deg motivasjon.
  • Gi rom for aktiviteter som reduserer stress og gir deg glede.

Å leve med ADHD

Mange med ADHD lever gode og meningsfulle liv. Det blir også forsket mer på styrker ved å ha ADHD. Studier tyder for eksempel på at kreativitet er vanligere hos mennesker med ADHD enn de uten. Hyperfokus, altså sterkt fokus på noe du er interessert i, kan også være positivt i mange sammenhenger og er vanlig ved ADHD.

Dessverre gir også ADHD risiko for å oppleve manglende mestring, noe som kan gi lav selvtillit og psykiske vansker. Studier viser at ADHD er knyttet til store samfunnsmessige kostnader og ikke minst kostnader i form av lidelse for både de som selv har ADHD og de rundt.

ADHD gir for eksempel økt risiko for:

  • ulykker
  • tidlig død
  • selvmord
  • fysiske sykdommer
  • lavere akademiske prestasjoner
  • vansker i arbeidslivet
  • bruk av rusmidler

Derfor er det viktig å oppdage ADHD tidlig, slik at du kan få hjelp til å få brukt ditt potensiale på best mulig måte, samt for å hindre utvikling av andre vansker.

ADHD Norge

Frivillig organisasjon for deg som har ADHD og dine pårørende

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av ADHD

Nasjonal faglig retningslinje for ADHD.

Ressursside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Ressursside med fokus på ADHD, men også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og Tourettes syndrom. Du finner informasjon både for fagfolk og brukere. 

American Psychiatric Association. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. 5th ed. Arlington, VA: American Psychiatric Publishing; 2013.

Faraone SV, Banaschewski T, Coghill D, Zheng Y, Biederman J, Bellgrove MA, et al. The World Federation of ADHD International Consensus Statement: 208 Evidence-based conclusions about the disorder. Neurosci Biobehav Rev. 2021;128:789-818.

Faraone SV, Larsson H. Genetics of attention deficit hyperactivity disorder. Mol Psychiatry. 2019;24(4):562-75.

Franke B, Michelini G, Asherson P, Banaschewski T, Bilbow A, Buitelaar JK, et al. Live fast, die young? A review on the developmental trajectories of ADHD across the lifespan. Eur Neuropsychopharmacol. 2018;28(10):1059-88.

Gillberg C. The ESSENCE in child psychiatry: Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations. Res Dev Disabil. 2010;31(6):1543-51.

Hoogman M, Stolte M, Baas M, Kroesbergen E. Creativity and ADHD: A review of behavioral studies, the effect of psychostimulants and neural underpinnings. Neurosci Biobehav Rev. 2020;119:66-85.

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Attention deficit hyperactivity disorder: Diagnosis and management, 2018.

Quinn PO, Madhoo M. A review of attention-deficit/hyperactivity disorder in women and girls: uncovering this hidden diagnosis. Prim Care Companion CNS Disord. 2014;16(3).

Sayal K, Prasad V, Daley D, Ford T, Coghill D. ADHD in children and young people: prevalence, care pathways, and service provision. Lancet Psychiatry. 2018;5(2):175-86.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. ADHD. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 3. juli 2023 [hentet søndag 21. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/

Sist oppdatert mandag 3. juli 2023