Klage og erstatning

På denne siden finner du informasjon om hvordan du klager eller søker erstatning, og hvem du skal sende klagen eller søknaden til.

Klage på helsehjelp

Klage på helsehjelp

  • Hvis du ikke fikk behandlingen du hadde krav på eller ikke er fornøyd med helsehjelpen du har fått, kan du klage direkte til behandleren eller behandlingstedet. Hvis dere ikke finner en løsning, sender behandlingsstedet klagen videre til Statsforvalteren.

    Du kan for eksempel klage på at du

    • ikke er fornøyd med omsorgen du har fått
    • ikke får time til rimelig tid
    • ikke har fått informasjon eller mulighet til å medvirke
    • ikke fått innsyn i eller utlevert journal
    • ble skrevet ut for tidlig

    Hvis du har fått avslag på noe du mener du har rett på, kan du sende en rettighetsklage.

    Dette kan for eksempel være hvis du

    • får avslag på behandling
    • ikke får velge behandlingsted
    • ikke får henvisning til spesialist

    Du klager direkte til det aktuelle behandlingsstedet. Hvis behandlingsstedet er enig i klagen din, endrer de avgjørelsen sin og tar kontakt med deg for å gi deg tilbudet du har rett på.

    Hvis de er uenig i klagen, sender de klagen videre til Statsforvalteren.

    Les mer om hvordan du sender en klage.

  • Du kan sende en klage hvis du synes at du har fått mangelfull behandling i helsetjenesten.

    Du kan for eksempel klage på

    • lege
    • sykehus
    • hjemmesykepleier
    • hjemmehjelp
    • tannbehandling
    • fysioterapeut
    • psykolog

    Du sender klagen direkte til behandlingsstedet. Skriv hva som skjedde, inkludert tid og sted. Du kan også sende en klage til Statsforvalteren, men du bør sende klagen til behandlingsstedet først.

    Klage på fastlegen

    Hvis du ikke er fornøyd med fastlegen, har du rett til å klage. 

    Kommunikasjonssvikt er vanligvis årsaken til at pasienter ikke er fornøyde med fastlegen. Det er derfor lurt å starte med å bestille en time hos legen, slik at legen forstår hvorfor du ikke er fornøyd. Ta gjerne med deg en som kan støtte deg.

    Når du bestiller timen, gir du beskjed om at den gjelder klage på behandlingen. Hvis dette ikke fører frem, kan du kontakte den i kommunen som har ansvaret for fastlegeordningen eller sende en klage til fylkeslegen med kopi til kommuneoverlegen.

    Hvis det ikke er ledige fastleger i kommunen, kan du klage til kommunen.

    Klage på at du ikke får fastlege eller den fastlegen du ønsker

    Innbyggere som er folkeregistrert og bosatt i en norsk kommune har rett til å få en fastlege, men ikke rett til å få en bestemt fastlege. Du kan derfor ikke klage på hvilken fastlege du har fått.

    Det er heller ikke mulig å klage hvis du får en ny fastlege, for eksempel på grunn av reduksjon i fastlegens liste. Helfo gjennomfører reduksjon i fastlegelisten på bestilling fra kommunen. Hvem som flyttes til en annen fastlege er tilfeldig.

    Hvis en innbygger ikke får fastlege i en kommune på grunn av fulle lister, er det kommunen som har ansvaret for å utvide kapasiteten.

  • Hvis du er misfornøyd med helsehjelpen du har fått, bør du først snakke med behandleren eller behandlingsstedet.

    En tilsynssak er når Statsforvalteren eller Statens helsetilsyn behandler klager fra pasienter, pårørende eller andre kilder om mulig svikt i helse- og omsorgstjenestene.

    Hvis det har skjedd noe du mener er feil ved helsehjelpen du har fått, kan du be Statsforvalteren åpne en tilsynssak. Det kan være aktuelt hvis du

    • har fått feil behandling
    • har fått feil medisin eller dose
    • ble utskrevet for tidlig
    • ikke er fornøyd med omsorgen du fikk
    • har fått lite informasjon eller mulighet til å medvirke i spørsmål rundt egen helse

    Blir det avdekket lovbrudd eller forbedringsområder, må praksisen som førte til svikten endres. Statsforvalteren kan gi veiledning eller faglig pålegg.

    Selv om Statsforvalteren konkluderer med at du ikke fikk forsvarlig behandling, har du ikke automatisk rett til ny behandling eller erstatning. Ved å be om en vurdering av helsehjelpen du har fått, kan du bidra til at andre slipper å oppleve det du gjorde.

    Hvis Statsforvalteren mener det kan være grunnlag for å gi administrative reaksjoner til helsepersonell eller virksomheter, sender de saken til Statens helsetilsyn. Tilsynet kan begrense eller tilbakekalle autorisasjonen til helsepersonell og gi pålegg eller tvangsmulkt til virksomheter.

    Slik ber du om en tilsynssak.

  • Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, må melde om alvorlige hendelser innen fem virkedager. Meldingene blir automatisk sendt til Statsforvalteren og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

    Hendelser som skal meldes er dødsfall og svært alvorlig skade på pasient eller bruker som har sammenheng med helsehjelpen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, og utfallet er uventet.

    Les mer om å melde om svært alvorlige hendelser i helsetjenesten.

    Pasienter, brukere og nærmeste pårørende har rett til å melde om dødsfall eller svært alvorlig skade etter hendelser i helsetjenesten.

    Skjema for å melde om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

    Behandlingsstedet skal så snart som mulig og senest innen ti dager etter en alvorlig hendelse, tilby pasienter, brukere og pårørende et møte. Formålet med møtet er å utveksle informasjon og avklare behov for videre oppfølging. Har du spørsmål om eller ønsker å gi en tilbakemelding på behandlingen, kontakt behandlingsstedet.

    Hvis du er usikker på hvor du skal henvende deg, kan du kontakte pasient- og brukerombudet for å få veiledning.

Klage på vedtak eller avgjørelser

Klage på vedtak eller avgjørelser

  • Hvis du har fått et vedtak, for eksempel helt eller delvis avslag på en søknad, kan du klage. Du må klage innen fristen som står i vedtaket. I klagen skriver du

    • hvilket vedtak du klager på
    • hva i vedtaket du er uenig i
    • hvorfor du er uenig

    Du må sende klagen til den samme instansen som sendte deg vedtaket. De går gjennom klagen, og vurderer om vedtaket skal endres. Hvis de ikke endrer vedtaket, sender de klagen din videre til en uavhengig klageinstans som tar en ny juridisk vurdering.

    Når du får et vedtak fra klageinstansen, er det i de fleste tilfellene endelig. Det betyr at du ikke kan klage på vedtaket. Du kan ta ut stevning for å få domstolen til å overprøve vedtaket. Hvis du skal ta ut stevning, må du sjekke om det er en søksmålsfrist.

    Ved søksmål må du som saksøker betale et rettsgebyr. Hvis saken avgjøres med dom, kan den tapende parten måtte betale motpartens utgifter.

    Noen vedtak kan ankes til Trygderetten. Informasjon om ankemuligheten og fristen for å anke, står i tilfelle i vedtaket.

    Klage på vedtak fra Helfo

    Har du fått helt eller delvis avslag på søknad om refusjon eller stønad fra Helfo, kan du klage på vedtaket. Du må klage innen seks uker fra da du fikk vedtaket.

    Ønsker du en forklaring på et vedtak du har fått fra Helfo, kan du ringe Veiledning Helsenorge.

    Hvis det er en lege som har søkt for deg, kan du ta med vedtaket til legen. Legen kan vurdere om Helfo trenger mer informasjon, og om det skal søkes på nytt.

    Les mer om hva du kan klage på og hvordan du klager på vedtak fra Helfo.

  • Du har rett til å klage på vedtaket du har fått og på reisen du hadde med Pasientreiser.

    Les mer om hvordan du klager på en pasientreise.

  • Som hovedregel skal all helsehjelp være frivillig. Noen ganger kan det likevel vurderes at det er nødvendig med tvang. Du kan klage på bruk av tvang i helsetjenesten. Pårørende eller de med fullmakt kan også klage på vegne av den som er utsatt for tvang.

    Eksempler på hva du kan klage på er

    • tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, eller opphør av disse
    • skjerming og forlengelse av skjerming
    • innskrenkinger i pasientens forbindelse med omverden
    • undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon
    • beslag av rusmidler mv.
    • rusmiddeltesting av biologisk materiale
    • bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold
    • overføring uten samtykke
    • tvangsmedisinering for alvorlige spiseforstyrrelser

    Din nærmeste pårørende kan også klage for deg. Du kan som regel selv velge hvem som skal være din nærmeste pårørende.

    Les mer om klage på bruk av tvang i psykisk helsevern.

Klage på faktura, gebyr eller andre økonomiske spørsmål

Klage på faktura, gebyr eller andre økonomiske spørsmål

  • Hvis du ikke møter til timen din hos en behandler, må du regne med å betale et gebyr.

    Praksisen kan være ulik hos fastleger, fysioterapeuter, poliklinikk, på sykehus og hos private tannleger. Offentlige tannleger har ikke lov til å ta gebyr.

    Vanligvis må du gi beskjed 24 eller 48 timer før for å slippe gebyr for manglende oppmøte. Denne betalingen teller ikke med i opptjeningen til frikort for helsetjenester. Hvis du vil klage på dette gebyret, må du kontakte behandleren du hadde time hos.

  • Hvis en egenandel som teller med i opptjeningen til frikort for helsetjenester ikke er registrert innen to uker, må du kontakte behandleren eller tjenesteytere (som taxisjåfører) som skulle meldt det inn til Helfo. Dette kan for eksempel være legekontoret hvis fastlegen din ikke har registrert en egendel.

    Les mer om frikort for helsetjenester.

    Les mer om pasientbetaling.

  • Du må selv betale utgifter hos offentlige behandlere og tjenesteytere som ikke har godkjente egenandeler. Disse betalingene teller ikke med i opptjeningen til frikort for helsetjenester.

    Dette kan for eksempel være

    • utgifter til bandasjemateriell og utstyr som er nødvendige for din behandling
    • helseattester
    • utskrift og oversending av journalen din hos fastlegen
    • utgifter til influensavaksine

  • Hvis fastlegen din har skrevet ut medisiner, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på hvit resept som skulle vært på blå resept, må hen skrive en erklæring på at feilen ble gjort og begrunne at medisinen skulle vært på blåresept.

    For å fremstille krav i dette tilfellet, må du legge ved spesifiserte kvitteringer som inneholder

    • pasientens navn
    • produktets navn
    • mengde og styrke på produktet
    • kjøpsdato
    • pris på produktet
    • navnet på behandleren

    Gå til apoteket eller bandasjisten der du hentet ut medisinen eller produktene og be dem om en spesifisert kvittering.

    Dokumentasjon på kjøpet må sendes til Helfo innen 6 måneder fra hver enkelt kjøpsdato. Hvis du har mottatt faktura og betalt i ettertid, regnes fristen fra betalingsdatoen.

    Les mer om legemidler på blå resept.

    Les mer om næringsmidler på blå resept.

    Les mer om medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

Søke om erstatning

Søke om erstatning

  • Hvis du har fått et økonomisk tap etter en skade som skyldes svikt i helsehjelpen, kan du søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.

    For å ha rett til pasientskadeerstatning må skaden

    • skyldes svikt i behandlingen
    • ha ført til et økonomisk tap på minst 10 000 kroner eller en varig og betydelig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent
    • ikke være for gammel

    Det kan være svikt hvis helsehjelpen, for eksempel behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging, ikke var i samsvar med vanlig god medisinsk praksis på behandlingstidspunktet.

    Du kan ikke få erstatning for skade eller sykdom du hadde fra før. Du kan heller ikke få erstatning for skade eller komplikasjoner som er kjente risikoer, hvis resultatet ikke ble som du ønsket, eller dersom du har hatt forbigående plager eller en dårlig opplevelse. Det må ha skjedd noe som avviker fra den gjeldende medisinske praksisen eller retningslinjene da du ble behandlet.

    Når du søker om pasientskadeerstatning, blir ikke behandleren eller behandlingsstedet gransket eller straffet som følge av erstatningssaken. Etter at saken er avsluttet får behandleren/behandlingsstedet en kopi av vedtaket til læring.

    Les mer om pasientskadeerstatning.

    Du kan kontakte servicesenteret til Norsk pasientskadeerstatning hvis du trenger råd og veiledning om erstatningsordningen.

  • En men-erstatning er en erstatning du får hvis skaden eller sykdommen din skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom.

    Les mer om men-erstatning på nav.no.

  • Hvis du har fått en skade etter grov uaktsomhet eller foresett, kan du ha rett på erstatning for en ikke-økonomisk skade. Dette kalles oppreisning.

    Kravet om oppreisningserstatning må du sende direkte til behandlingsstedet eller behandleren din (skadevolder).

  • Hvis du har fått behandling i utlandet på eget initiativ, kan du ikke klage eller søke om erstatning i Norge. Du må henvende deg direkte til behandlingsstedet, eller til en eventuell erstatningsordning i det aktuelle landet.

    Du kan bare søke erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning hvis du har fått behandling i utlandet gjennom en avtale mellom norsk helsetjeneste og det aktuelle behandlingsstedet.

Klage på vegne av andre

​Som nærmeste pårørende kan du klage hvis du ikke får dine rettigheter som pårørende.

Les om dine rettigheter som pårørende.

Klage som foresatt eller verge

Foresatte og oppnevnte verger kan klage på vegne av personer de er verge for. Hvis du er foresatt, kan du klage på vegne av barna frem til de er 16 år gamle. Gjelder saken pasientskadeerstatning, kan du klage på vegne av barna til de fyller 18 år.

Er du oppnevnt verge, må du legge ved dokumentasjon på vergemålet når du klager.

Skal du klage på vegne av andre, for eksempel familiemedlemmer eller venner, må du ha en gyldig fullmakt.

For å kunne klage på vegne av en person som er død, må navnet ditt stå på skifteattesten.

Pasient- og brukarombodet

Pasient- og brukarombodet hjelper deg med spørsmål om helsetenester, og gir råd og rettleiing om rettane dine.

Innholdet er levert og kvalitetssikret av Nasjonalt klageorgan for helsetenesta, Helfo, Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Statsforvalteren

Nasjonalt klageorgan for helsetenesta, Helfo, Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Statsforvalteren. Klage og erstatning. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 1. juli 2026 [hentet fredag 3. juli 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/nn/klage-og-erstatning/

Sist oppdatert 1. juli 2026

Fann du det du lette etter?