Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Du har rett til å motta nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Hvilken type helsehjelp du har krav på og hvilken del av helsetjenesten som skal yte hjelpen, avhenger av hvilke behov du har som pasient.

Du må ha henvisning for å få helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om å gi deg den helsehjelpen du har behov for. Når du blir syk, går du som regel først til fastlegen. Hvis du har en fysisk eller psykisk tilstand som krever mer spesialisert helsehjelp enn det den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan tilby, vil fastlegen henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten.

Henvisningen må sendes til et behandlingssted som har tillatelse til å vurdere om du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Nesten alle offentlige, og noen private behandlingssteder har en slik tillatelse.

Når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen, skal de innen 10 virkedager vurdere om du har behov for helsehjelp enten i form av en utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Resultatet av denne vurderingen avgjør om du får rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten eller ikke.

Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner der du trenger øyeblikkelig hjelp.

Vurdering av rett til helsehjelp

Om du har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten eller ikke, er et medisinskfaglig spørsmål. Det er behandlingsstedet som mottar henvisningen din, som vurderer dette. Den konkrete avgjørelsen er det helsepersonell som tar, vanligvis en legespesialist.

Avgjørelsen blir tatt basert på

  • opplysningene i henvisningen
  • en konkret, individuell vurdering av helsetilstanden din, basert på opplysningene i henvisningen
  • nasjonale veiledere og anbefalinger utarbeidet av Helsedirektoratet

Vurderingen kan få ett av to utfall:

  • Du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
    Du får tilbud om utredning og/eller behandling på sykehus eller hos spesialist. Du skal samtidig få en bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte.
  • Avslag: Du har ikke rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
    Vurderingen konkluderer med at du ikke har behov for å bli undersøkt eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Det betyr som regel at de mener du kan få god nok hjelp av fastlegen eller andre deler av helsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten har plikt til å vurdere henvisningen innen 10 virkedager fra de har mottatt henvisningen din. Svaret skal være skriftlig. Ved mistanke om alvorlig sykdom, skal vurderingen skje raskere.

Vilkår for å ha rett til helsehjelp

Det er flere vilkår som må være oppfylt for at du skal ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten:

  • Du må ha et behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
  • Det forventes at du har nytte av helsehjelpen.
  • Helsehjelpens kostnad står i rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.
  • Helsehjelpen er innenfor rammene av de tjenestene spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte og finansiere.

Hva har spesialisthelsetjenesten ansvar for?

Spesialisthelsetjeneste er en samlebetegnelse på den typen helsetjenester som ikke er lagt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager.

Spesialisthelsetjenesten omfatter for eksempel

  • sykehus
  • distriktspsykiatriske sentre
  • opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
  • institusjoner for tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • prehospitale tjenester
  • privatpraktiserende spesialister
  • laboratorie- og røntgenvirksomhet

Hva som inngår i spesialisthelsetjenesten kan endre seg over tid, både på grunn av den medisinske utviklingen og endring i organiseringen av helsetjenestene.

Kliniske studier og utprøvende behandling

Sykehusene kan gi deg tilbud om å delta i kliniske studier. En slik behandling er ikke tatt i bruk som del av det ordinæere behandlingstilbudet. Du har imidlertid ikke rett til å få denne typen behandling, som kalles utprøvende behandling eller kliniske studier.

Helsehjelp i utlandet

Du kan ha rett til å få utgifter til helsehjelp som mottas i et annet EØS-land helt eller delvis dekket. Du kan også ha rett til å få dekket utgifter til helsehjelp som mottas i utlandet, dersom du har rett til nødvendig helsehjelp og det ikke finnes tilbud i Norge, eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge.

Hvis du får avslag, kan du be om fornyet vurdering

Hvis du får avslag på henvisningen med beskjed om at du ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, kan du spørre fastlegen din om det er grunnlag for å be om en fornyet vurdering av din helsetilstand ved et annet behandlingssted. Du kan selv velge hvilket behandlingssted fastlegen skal sende den nye henvisningen til, men behandlingsstedet må ha rett til å vurdere henvisninger.

Du kan be om ny vurdering ved et annet behandlingssted hvis

  • du er uenig i fristen du har fått for seneste oppstart av helsehjelpen
  • du er uenig i vurderingen eller hvor alvorlig sykdommen er
  • du er uenig i det foreslåtte behandlingsopplegget

Du kan bare be om ny vurdering én gang for samme tilstand.

Mener du at dine pasientrettigheter ikke blir oppfylt ved den nye vurderingen, kan du klage til Statsforvalteren (statsforvalteren.no). Statsforvalteren kan overprøve alle sider ved saken.