Eggstokkreft - symptomer og behandling

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

Oppsummering

​Hvert år får rundt 500 norske kvinner kreft i eggstokkene (ovariekreft). Sykdommen oppdages ofte sent på grunn av få symptomer.

Symptombilde

Symptomene er

  • ukarakteristiske mageplager
  • trykk, full mage og voksende mageområde (bukomfang)
  • endret avførings- eller vannlatingsmøster
  • redusert allmenntilstand
  • blødning fra skjeden
  • akutte smerter

Ukarakteristiske mageplager

Ukarakteristiske mageplager, som for eksempel kvalme og magesmerter, opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Trykk, full mage og voksende mageområde kan du føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten.

Endret avførings- eller vannlatingsmønster

Endret avførings- eller vannlatingsmønster kan du få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen. Dette kan gi plager som blant annet diaré, forstoppelse eller hyppig vannlating.

Redusert allmenntilstand

Redusert allmenntilstand som slapphet og trøtthet, lite appetitt og vekttap eller vektøkning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft.

Blødning fra skjeden

Det kan forekomme blødning fra skjeden, men er ikke noe vanlig symptom.

Akutte smerter

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsektret) dreier seg rundt eller det kan oppstå en blødning.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Risikofaktorer og forebygging

​Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen for eggstokkreft minskes:

  • Vær røykfri
  • Unngå å komme i kontakt med asbest
  • Hold en sunn kroppsvekkt, unngå overvekt og fedme
  • P-piller har beskyttende effekt.
  • Bruk østrogener etter overgangsalderen. Risikoen er lavere dersom du tar en kombinasjon av østrogen og progesteron.


Andre faktorer som kan gi økt risiko for eggstokkreft:

  • Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel.
  • Tidlig menstruasjon og/eller sen overgangsalder gir økt risiko. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning.
  • Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.
  • Høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave, kan det se ut til. Sammenhengen synes å være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.
  • Strålebehandling for tidligere kreft. Kvinner som tidligere har hatt brystkreft har høyere risiko.

​Arv og g​​​​​enetikk

Mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller skyldes arv. Det er feil på genene i BRCA1 og BRCA2, de samme genene som gir økt risiko for brystkreft. Kvinner med en mor eller søster med eggstokkreft har tre ganger høyere risiko enn andre kvinner. Snakk med legen din om genetisk veiledning dersom du er bekymret.

Utredning og diagnose

Ved mistanke om kreft i eggstokkene er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie.​

De vanligste undersøkelsene er:

  • gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.
  • blodprøver: CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. CEA tas for å utelukke tarmkreft. Symptomer på tarmkreft og eggstokkreft er veldig like.
  • CT-undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet gir informasjon om sykdommens utbredelse. 
  • vevsprøve eller celleprøve av svulstvev ved utbredt sykdom. 
  • eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling. 
  • Koloskopi tas eventuelt for å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøve.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for eggstokkreft

Pakkeforløp for eggstokkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av gynekologisk kreft.

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for eggstokkreft (helsedirektoratet.no)

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp (kreftforeningen.no), blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling av eggstokkreft

​Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. ​

De vanligste behandlingsformene er kirurgi​, cellegift, strålebehandling og immunterapi.

Kirurgi

Den vanligste behandlingsformen ved denne kreftformen er kirurgi. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon.

Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift

De fleste kvinner med eggstokkreft må gjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon. Man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt. ​

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer. ​

Immunterapi

Immunterapi har enda ikke vist seg å gi en bedre overlevelse i behandling av eggstokkreft.

Eggstokkreft er en av de kreftsykdommene hvor forskning viser gode resultater for noen av de andre nye, målrettede medisinene (PARP-hemmere). PARP er et protein som spiller en rolle i reparasjon av skader på arvestoffet (DNA) i cellene. Når PARP blokkeres må kreftcellen ta i bruk andre mekanismer for å reparere skadene, men det er ikke mulig når pasienten har en BRCA mutasjon eller andre liknende mutasjoner. Da dør cellene når man blokkerer PARP. Medisinen tas som tabletter. Dette kan være med å forbedre overlevelsen etter behandling for eggstokkreft.

Beslutningsforum vedtok i mai 2020 å innføre to legemidler mot eggstokk-kreft. Begge legemidlene er så kalte PARP-hemmere.

Niraparib (Zejula) innføres til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av BRCA-negativ, platinasensitiv, høygradig serøs kreft i eggstokkepitel eller eggleder eller primær bukhinnekreft, med fullstendig eller delvis respons på platinabasert kjemoterapi. Behandlingen kan tas i bruk fra 1. juli 2020.

Olaparib (Lynparza) tas i bruk som monoterapi til vedlikeholdsbehandling av pasienter med tilbakefall av platinasensitiv høygradig serøs eggstokkreft (BRCA-negativ). Legemiddelet kan tas i bruk fra 25. mai 2020.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

​Rehabiliter​ing skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan du hadde det før du ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling du har fått.

En ny situasjon, og at du kanskje ikke kommer tilbake til ditt «gamle jeg», kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært gjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

De vanligste senskadene er:

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv​, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatigue er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Du skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre​, kan du likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren din. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.​

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer.

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) ​i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Prognose

I 2018 fikk 444 kvinner eggstokkreft i Norge.

Eggstokkreft er en sykdom som i hovedsak rammer kvinner over 50 år, men yngre kvinner kan også få sykdommen. I 2018 var det 9 kvinner under 35 år som fikk eggstokkreft.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 48,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor det bare er svulst som ligger i eggstokken), er det 93,3 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret