Hjernesvulster hos voksne (hjernekreft)

Det finnes mange ulike typer hjernesvulster, og hvilke symptomer svulsten gir avhenger av størrelsen, beliggenheten, hvor raskt den vokser og hvor hissig den er.

Oppsummering

​Hjernesvulst, eller tumor cerebri, kan forårsake ulike tegn og symptomer, og hodepine er kanskje det vanligste. Siden hodepine er så vanlig, og hjernesvulser så sjeldne, er sjansen for at hodepine er et tegn på hjernesvulst ytterst liten.

Symptombilde

Symptomer på hjernesvulst varierer med hvor i hjernen svulsten sitter. Ett eller flere av følgende symptomer er vanlige:

  • hodepine
  • kvalme og brekninger
  • svimmelhet og balanseproblemer
  • syns- og taleforstyrrelser
  • epileptiske anfall
  • hormonforstyrrelser
  • kognitive vansker

Hodepinen kan komme gradvis, og er mest uttalt om morgenen. Den vil ofte følges av kvalme og brekninger.

Svimmelhet, balanseproblemer, syns- og taleforstyrrelser oppstår fordi svulsten ligger i sentrale områder i hjernen. Dette kalles nevrologiske utfallssymptomer.

Epileptiske anfall er ofte det første symptomet hos mange med hjernesvulst.

Hormonforstyrrelser kommer av at svulsten ligger i eller i nærheten av hypofysen, som produserer kroppens hormoner.

Kognitive vansker kan være redusert evne til å tenke, lære, huske, forstå og planlegge.

Hjernesvulst gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser. I starten kan symptomene være vage, og de kan komme og gå, noe som gjør det vanskelig å stille en diagnose.

Hjernesvulst kan også få vevet rundt til å hovne opp (ødem). Det kan føre til økt trykk i hjernen og ulike symptomer.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over 3 uker, bør du kontakte lege. 

Årsaker

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Arv er årsak til rundt 4 prosent av alle hjernesvulster, og de som har hatt en nær slektning med hjernesvulst har økt risiko.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Ioniserende stråling (stråling fra verdensrommet, radioaktive bergarter eller stråling i yrkesmessig sammenheng) er en av få kjente miljøfaktorer som er forbundet med utvikling av hjernesvulster. Det er derfor lite den enkelte kan gjøre for å minske risikoen for hjernesvulst. Men noen få faktorer kan påvirke risikoen.

Slik kan risikoen minskes

  • Ved mye bruk av mobiltelefon er et enkelt føre-var-tips å bruke håndfriutstyr. Elektromagnetisk stråling fra mobiltelefon, trådløse nett og høyspentanlegg har vært diskutert som mulige risikofaktor for hjernesvulst, men det er ikke vist noen sikker sammenheng så langt.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • Være røykfri. Noen studier viser at noen kjemikalier og tobakksrøyk kan øke risikoen.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Røntgenstråling, radioterapi, CT-skanning og annen stråling fra radioaktive stoffer. Det gjelder spesielt de som har hatt behandlinger og skanninger for barndomskreft. Røntgenbilder og CT-skanninger er svært viktige for å diagnostisere sykdom, slik at du får riktig behandling. Leger og tannleger holder medisinsk stråling så lav som mulig.
  • Annen kreftsykdom og tidligere behandling for kreft.
  • Enkelte sykdommer som kan gi redusert immunforsvar, blant annet HIV og AIDS.

Utredning og diagnose

Klinisk, nevrologisk undersøkelse vil kunne gi holdepunkter for hvor i nervesystemet svulsten ligger. Det betyr undersøkelser som: kartlegging av om pasienten er orientert om tid, sted og egen situasjon, hjernenerveundersøkelse for å se om syn, hørsel, lukt, smak og øyebevegelser/pupillereaksjon og ansiktsbevegelser er påvirket. Bevegelse, balanse og koordinering, følsomhet – berøring, smerte og temperatur, reflekser og om det er utfordringer i stående stilling og ved gange.

Diagnosen stilles blant annet ved hjelp av:

Blodprøver kan være av stor betydning. Spesielt for å se på hormonnivå i blodet og ved enkelte svulsttyper kan enkelte tumormarkører være av interesse.

MR-bilder er særlig velegnet i diagnostikk av hjernesvulster fordi de gir detaljerte bilder av hjernestrukturene. Ved noen tilfeller blir det gitt kontrastvæske i blodet, noe som kan gi enda tydeligere bilde av svulsten.

Etter strålebehandling mot svulster i hjernen, kan det være vanskelig å se forskjell på forandringer som normalt følger med behandlingen, for eksempel arrvev, eller om det er en oppblussing av den opprinnelige svulsten. PET/CT kan i mange tilfeller bedre skille mellom dette.

Celleprøver og vevsprøver kan være nyttige enkelte ganger. Dette er viktigst hvis billeddiagnostikken viser at det ikke kan opereres. Svarene her er med på å bestemme ståledose og eventuell cytostatika.

Ulike typer hjernesvulster

Både godartede og ondartede svulster i hjernen regnes som kreft. Årsaken er at en en godartet svulst kan sitte på et sted som er vanskelig å operere, den kan ha vokst inn i normalt vev og den kan komme tilbake igjen. Skader på grunn av svulsten eller operasjonen kan være like alvorlige som ved ondartede svulster. 

Det finnes mange typer hjernesvulster med forskjellig klassifisering og stadieinndeling. Disse svulstene - som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver - sprer seg nesten aldri til andre organer.

Glioblastom

Ondartet svulst med opphav fra selve hjernen. Svulsten vokser raskt og kan bare delvis fjernes med kirurgi, fordi svulstvevet vokser seg inn i hjernen rundt svulsten.

Meningeom

Svulst som utgår fra hjerne- eller ryggmargshinne. Svulsten vokser langsomt og er oftest godartet.

Astrocytom

Hjernesvulst som utgår fra astrocytter, som er nervesystemets støttevev. Astrocytomene kan være både lavgradige (regnes som godartede) og høygradige (aggressive). Glioblastom er den mest aggressive og vanligste form for astrocytom. Astrocytomene oppstår oftest i hjernen.

Hypofyseadenom

Hypofyseadenom er en godartet hjernesvulst som utgår fra hypofysen. Svulstene produserer ofte hormoner. Pasienter med hypofysesvulster får derfor ofte symptomer på økt hormonutskillelse.

Vestibularisscwannom

Godartet svulst som utgår fra balansenerven. Symptomer kan være hørselsnedsettelse, øresus og balanseforstyrrelser.

Spredningssvulster (metastaser)

Kreft som oppstår i et annet organ og sprer seg til hjernen.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå

Pakkeforløp for hjernekreft

Pakkeforløp for hjernekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for blærekreft (helsedirektoratet.no)

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp (kreftforeningen.no), blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Behandlingen bestemmes blant annet av:

  • svulstcellenes hissighet
  • svulstens beliggenhet
  • svulstens størrelse
  • pasientens alder og allmenntilstand

Kirurgi, strålebehandling og cellegift er det vanlige behandlingsformene.

Kirurgi

Kirurgi vil i stor grad ta sikte på å fjerne hele svulsten. Der hvor dette ikke er mulig, forsøker man å fjerne så mye som mulig. Målet er å fjerne nok uten at viktige funksjoner går tapt.

Ved en del svulsttyper er pasientens prognose avhengig av en så total svulstfjerning som mulig. I slike tilfeller gjøres derfor ny MR-undersøkelse umiddelbart etter operasjonen, for å vurdere om hele svulsten er fjernet og for å vurdere om det er behov for ny operasjon.

Det er ofte nødvendig å begrense inngrepet når svulsten utgår fra og vokser inn i hjernevevet. Målet er å forsøke å fjerne tilstrekkelig, og samtidig ikke for mye, slik at pasienten bevarer hjernefunksjon.

Ulike operasjonsmetoder

  • Fjerning av hjernesvulst gjennom hodeskallen
  • Fjerning av hypofysesvulst gjennom nesen
  • Fjerning av svulst via endoskop (Endoskopi er en metode der det føres et rør forsynt med elektrisk lys og speilanordning (endoskop) inn der svulsten er.)

Strålebehandling

Strålebehandling kan inngå i et helbredende behandlingsopplegg .(medulloblastom, germinom og lymfomer). I andre tilfeller er målsetningen livsforlengende eller lindrende behandling.

I tilfeller der kirurgisk behandling er umulig på grunn av svulstens beliggenhet, og der kirurgi er forbundet med uakseptabel høy risiko for funksjonsskader, kan strålebehandling erstatte kirurgi. Dette gjelder særlig små svulster (under 3 cm i diameter) med begrenset innvekst i omgivende vev. I slike tilfeller kan stereotaktisk stråleteknikk benyttes for å gi nøyaktig bestråling mot et begrenset område.

Behandlingsområde, antall behandlinger, totaldose og dose per behandling tilpasses hver enkelt pasient ut fra alder, svulsttype, hvor svulsten befinner seg og normalvevets toleranse for stråling.

Cellegift

Blod-hjernebarrieren  (en barriere som gjør at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne-ryggmargsvæsken) gjør at de fleste cellegifter ikke når frem i normalt hjernevev.

I svulstvev er denne barrieren ofte brutt, og slike svulster kan dermed i varierende grad være følsomme for cellegift. Dette gjelder også ved spredningssvulster til hjernen fra andre organer. Ved lymfomer og germinomer har cellegiftbehandling en sentral plass i behandlingen.Cellegift kan gis både intravenøst (rett i blodåren) og i tablettform til behandling av hjernesvulst.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Medikamentell behandling

Strålebehandling og operasjon kan gi hevelse (ødem) i hjernen. Glukokortikoider (steroider) er medikamenter som reduserer hevelse i hjernen.

Medikamenter mot epilepsi kan også være aktuelt for noen.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Sunnaas sykehus er blant dem som har laget kurs i kognitiv rehabilitering:

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Epilepsi

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander. Felles for disse er at de gir anfall fordi kreftsvulsten eller operasjonen forstyrrer hjernens elektriske aktivitet. Du kan lese mer på epilepsi.no.

Kognitive svikt

Svulsten og behandlingen for hjernesvulst kan føre til kognitive vansker. Kognitive vansker er en samlebetegnelse på vansker i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funskjonene kan få alvorlige konsekvenser. Noen ganger er dette forbigående, andre ganger er det skader som fører til varige endringer.

Å være pårørende til en med hjernesvulst kan derfor være ekstra utfordrende. Det er viktig at pårørende ber om den hjelpen og avlastningen de trenger. 

Prognose

I 2018 fikk 885 mennesker kreft i hjernen/sentralnervesystemet i Norge, 440 menn og 445 kvinner.

Hjernesvulster hos voksne deles inn i godartede og ondartede (kreft). Om svulsten er godartet eller ondartet har betydning for prognosen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det totalt sett 60,2 prosent av mennene og 75,3 prosent av kvinnene som fortsatt lever. I tilfeller hvor svulsten er godartet er det cirka 97 prosent som fortsatt lever etter fem år. I tilfeller hvor svulsten er ondartet er det cirka 27 prosent som fortsatt lever etter fem år. 

Rettigheter

Ved behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosiale tjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester, og du har rett til å delta i prosessen med å lage planen. Helsepersonell i kommunen skal hjelpe til med å lage en slik plan.