Pakkeforløp for kreft
Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Lungehinnekreft er en sjelden kreftform, og oppstår i hinnen rundt lungene. Symptomer og behandling er ofte den samme som ved lungekreft, men lungehinnekreft er en egen sykdom.
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Rådet fra Kreftforeningen er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Ved mistanke om lungehinnekreft vil undersøkelsene som skal gjøres tilpasses den enkelte. Det er viktig å kartlegge yrkeshistorie sammen med undersøkelsene fordi utviklingen av denne krefttypen er nært forbundet med asbest.
CT av lunger og buk er grunnleggende undersøkelser i utredningen. Det kan vise både utbredelse av en mulig svulst og eventuelt spredning til lymfeknuter i samme området.
Tapping av lungehinnevæske med en tynn nål gjennom brystveggen, gjøres for å se om du har kreftceller i væsken som omgir lungene. Dette kalles cytologi. Selv om denne prøven ikke viser kreftceller, kan det likevel ikke utelukkes lungehinnekreft.
Vevsprøve (biopsi) av lungehinnen (kreftforeningen.no) er viktig for å få en sikrest mulig diagnose. Da tar man ut små vevsbiter for å undersøke disse videre.
Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.
Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Illustrasjon: Mostphotos / Wavebreakmedia
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.
Det er per i dag ingen standardbehandling for lungehinnekreft. Det betyr at hver enkelt undersøkes og vurderes individuelt, før det blir valgt behandlingsmetode.
Kirurgi er sjelden aktuelt, men i de tilfellene hvor det er mulig å operere, blir pasienten som oftest sendt til Rigshospitalet i København, som har ansvar for denne type behandling i Skandinavia. Mindre kirurgiske inngrep, som kan gjøre sykdomstilstanden bedre, men uten at det er helbredende operasjon, kan du få gjort i Norge.
Cellegift kan lindre symptomer og forsinke sykdomsutviklingen av lungehinnekreft. Vanligvis gis det cellegift rett i blodåren (intravenøst) hver 3. uke. Underveis kontrollerer legen om behandlingen har virket som den skal eller om den eventuelt skal avsluttes.
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Strålebehandling kan ha god smertelindrende effekt, og kan også være nyttig for å redusere væskeproduksjonen fra lungehinnen.
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
En studie på mesoteliom (oslo-universitetssykehus.no) åpnet i juli 2020.
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.
Strålebehandling og cellegift kan gi nedsatt matlyst, tretthet, reaksjoner i huden, kvalme, hårtap og hodepine. Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling.
Strålebehandling som er gitt mot lungen, kan føre til nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir dårligere.
Dersom du får lungehinnekreft og har blitt eksponert for asbest, kan du søke om erstatning (kreftforeningen.no). Her kan du lese mer om rettigheter for pasienter og pårørende (kreftforeningen.no).
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.
Asbest er den eneste kjente risikofaktor og årsak til lungehinnekreft. Asbestfibrene er små og tynne og kan trenge helt ut i luftblærene i lungene når de pustes inn. Her kan de utløse en betennelsestilstand som kan føre til kreft. Det tar fra 20 til 40 år fra du har vært utsatt for asbest til det eventuelt kan påvises lungehinnekreft.
Kreftforeningen avventer tall fra Kreftregisteret for 2022.
De siste årene har antall tilfeller i Norge vært ca. 60-70 for menn og ca. 15 blant kvinner.
Sykdommen er relatert til arbeid med asbest, noe som kan forklare hvorfor flere menn enn kvinner får sykdommen.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret (kreftregisteret.no).
Lungehinnekreft. Kreftforeningen, 2023.