Lungekreft

Symptomer på lungekreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege hvis symptomene varer i over tre uker. 

Hoste

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste, og det er viktig å være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2 til 3 uker, og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.

Blod i spyttet 

Blod i spyttet kan forekomme hvis kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner 

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet eller mellom skulderbladene

Smerter i brystet eller mellom skulderbladene kan forekomme hvis svulsten vokser inn i brysthinnen eller inn i brystveggen/muskulatur/skjelett. Mange pasienter med lungekreft opplever imidlertid ikke brystsmerter.

Generelle symptomer 

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig i forbindelse med en mistenkt lungebetennelse eller av en annen grunn (CT eller røntgenbilde av lungene).

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse omfatter lytting på lunger og hjertet, og grundig leting etter hovne lymfeknuter på halsen, i armhulen og ved kragebeinet.

Røntgen av lungene 

Røntgen av lungene (kreftforeningen.no) er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen som blir utført. Denne undersøkelsen kan ikke utelukke lungekreft. Mistenkes lungekreft, henvises pasienten til videre undersøkelser, i første omgang CT.

CT-undersøkelse

CT gjøres ved mistanke om lungekreft. CT vil kunne vise svulstens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til andre steder i lungene eller til lymfeknuter i området.

PET/CT

PET/CT (kreftforeningen.no) er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter. Det er ikke alltid behov for PET/CT, men undersøkelsen gjøres ved vurdering av eventuell helbredende behandling.

MR-undersøkelse

MR kan gi tilleggsinformasjon utover CT og gjøres hos enkelte pasienter. Det er da særlig snakk om MR av hodet eller av ryggsøylen og bekkenet.

Bronkoskopi 

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer slimhinnene i luftveiene, og det kan tas celleprøve eller vevsprøve fra svulsten eller det mistenkelige området.

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS)

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) er en ultralydveiledet celleprøvetaking gjennom luftveiene. Undersøkelsen brukes ofte for å få oversikt over, og ta prøver av eventuelle lymfeknuter i lungerot eller brystskilleveggen (hilum eller mediastinum).

Vevsprøve (biopsi)

Biopsi (kreftforeningen.no) forteller hvilke celletyper svulsten inneholder og gir en presis diagnose. Det gjøres diverse undersøkelser av vevsprøven for å kunne skreddersy behandlingen best mulig. Biopsi kan tas i forbindelse med bronkoskopi eller ved en CT-undersøkelse.

To hovedgrupper lungekreft

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør cirka 15 prosent og ikke-småcellet lungekreft som utgjør 85 prosent.

Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper hvor adenokarsinom og plateepitelkarsinom er de vanligste. Sykdommen klassifiseres i stadier, fra stadium I (minst sykdom) til stadium IV (mest utbredt sykdom). Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft har små celler som deler seg raskt og er den mest aggressive typen lungekreft. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Småcellet lungekreft deles inn i "begrenset" eller "utbredt" sykdom avhengig av hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Møte m​ed legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• ​Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for lungekreft

Pakkeforløp for lungekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Lungekreftforeningen har i samarbeid med Akershus universitetssykehus laget en serie filmer som viser stegene og undersøkelsene i pakkeforløp for lungekreft. Her ser du filmene (lungekreftforeningen.no).

Behandling av lungekreft

Hovedformene for behandling er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. Ofte er det aktuelt med en kombinasjon av ulike typer behandling. Det som avgjør behandlingsform er sykdomsutbredelse (hvilket stadium sykdommen er i), vevstype (småcellet eller ikke-småcellet) samt pasientens allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer.

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft fjernes lungelappen svulsten sitter i. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Operasjon kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Rundt 25 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft blir operert.

I noen tilfeller gis cellegift og immunterapi før operasjonen (neo-adjuvant behandling), mens andre ganger gis dette i etterkant (adjuvant behandling). Dette vurderes utfra svulststørrelse og undersøkelser av svulstvevet før operasjonen. Hvis sykdommen har spredt seg til andre organer kan den ikke opereres. Da er behandlingen medikamentell behandling, strålebehandling eller en kombinasjon av disse.

Småcellet lungekreft blir sjelden operert, da den ofte har spredd seg når den blir påvist.

Strålebehandling

Mange lungekreftpasienter vil i løpet av sin sykdom ha nytte av strålebehandling. Strålebehandling er aktuelt både som helbredende behandling, for å begrense sykdommen og for å lindre symptomer.

Ved små svulster i lungen, uten tegn til spredning, kan stereotaktisk strålebehandling være et alternativ til kirurgi hvis pasienten ikke ønsker eller ikke tåler operasjon. Stereotaktisk strålebehandling betyr at du får noen få behandlinger med høy stråledose. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten fra mange vinkler og samles i et brennpunkt i svulsten. Dermed oppnås en høy effekt i svulsten samtidig som omkringliggende vev og organer får svært lave doser. Denne teknikken kan også benyttes mot svulster i andre deler av kroppen, som spredningssvulster i hodet.

Pasienter med kun spredning til lymfeknuter i brystkassen, enten det er småcellet eller ikke-småcellet lungekreft, får ofte stråleterapi i kombinasjon med cellegift og eventuelt immunterapi i etterkant. Målet med behandlingen er helbredelse, men dessverre opplever en del å få tilbakefall av sykdommen.

Cellegiftbehandling

Cellegift brukes for å drepe kreftceller og er aktuelt som del av helbredende behandling eller som livsforlengende behandling. Det brukes ulike cellegifter ved lungekreft. Kombinasjonen cellegift og immunterapi kan være aktuelt før operasjon av ikke-småcellet lungekreft (neo-adjuvant behandling), eller som tilleggsbehandling etter operasjonen (adjuvant behandling).

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling kan være aktuelt både ved småcellet og ikke-småcellet lungekreft, som del av helbredende behandling. Cellegift i kombinasjon med immunterapi gis også som livsforlengende behandling ved både småcellet og ikke-småcellet lungekreft. I blant gis cellegift alene, spesielt hos pasienter der kombinasjonsbehandling ikke lenger virker.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis (kreftforeningen.no).

Immunterapi

Immunterapi (kreftforeningen.no) aktiverer kroppens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene. Immunterapi har de senere årene vært med på å forlenge livet til mange lungekreftpasienter, men ikke alle har effekt av behandlingen. En analyse av vevsprøven kan si noe om sannsynligheten for at immunterapien vil ha effekt. Behandlingen kan gis enten alene eller i kombinasjon med cellegift, og den benyttes både ved småcellet- og ikke-småcellet lungekreft.

Målrettet behandling

Målrettede legemidler (kreftforeningen.no) kan hemme eller drepe kreftcellene ved å rettes direkte mot den genetiske forandringen i svulsten.

Behandlingen kan være aktuell hos pasienter med spredning av ikke-småcellet lungekreft. Alle pasienter med undertypen som kalles adenokarsinom får testet svulsten for spesielle genforandringer som kan være tilgjengelig for slik behandling. For andre vevstyper er det svært sjeldent man finner slike forandringer.

Spredning av lungekreft

Lungekreft kan spre seg via lymfe- eller blodkar til lymfeknuter, lunger, skjelett, lever, binyrer og hjerne. Spredningssvulster behandles enten med stråleterapi eller medikamenter, og en sjelden gang med operasjon dersom det kan lindre plager.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Hvis strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre mindre elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Man kan også få utfordringer med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner hvis spyttkjertlene har vært innenfor strålefeltet. Dette er stort sett en varig skade. Her finner du råd om dine rettigheter ved eventuelle tannlegeutgifter (kreftforeningen.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe. 

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreftforeningen jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se Kreftforeningens råd om arbeid, utdanning og kreft. 

Forebygging og risiko

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de fleste tilfeller av lungekreft, men ikke alle.

Faktorer som kan gi økt risiko for lungekreft

• Røyking. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. De som røyker er også ekstra utsatt når de i tillegg eksponeres for andre risikofaktorer.
• Radon (kreftforeningen.no) i inneluften i boliger. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20 til 25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt.
• Farlige stoffer på arbeidsplassen (kreftforeningen.no), som for eksempel fra maling, trykkfarger, metallarbeid (nikkel, silisium, krom), maskinarbeid, røyk, stekos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning
• Asbest (kreftforeningen.no) – det er mest aktuelt i yrkessammenheng og noen ganger ved privat oppussing av eldre hus.
• Passiv røyking.
• Strålebehandling på grunn av annen kreft, men det er sjelden.
• Arv. Lungekreft er sjeldent arvelig betinget, men noen gener eller genvarianter kan ha betydning for utvikling av lungekreft. 

Forekomst og overlevelse

I 2024 fikk 3435 mennesker lungekreft i Norge, 1700 menn og 1735 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 28,4 prosent av mennene og 35,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det 66,1 prosent av mennene og 73 prosent av kvinnene som lever etter fem år. Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer (Stadium IV), er det 8,3 prosent av mennene og 9,9 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

I løpet av de siste 20 årene er overlevelsen av lungekreft tredoblet. At immunterapi har blitt en effektiv behandling for lungekreft har bidratt til økt overlevelse, og det forventes at dette blir enda bedre i fremtiden.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.