Skjoldbruskkjertelkreft

Hva er skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper.

Det medisinske navnet er glandula thyreoidea.

Kjertelens viktigste funksjon er å produsere tyroideahormonene tyroxin (jod er en nødvendig bestanddel av dette hormonet) og trijodotyronin, også kalt T4 og T3. Disse hormonene virker på de aller fleste cellene i kroppen, og er med i reguleringen av en lang rekke viktige funksjoner. Hormonene er viktige for stoffskifte i kroppen.

Symptomer ved skjoldbruskkjertelkreft

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

• kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen (oftest)
• hoste og heshet
• vanskeligheter med å svelge
• smerter i halsen
• stemmeforandring

Alle disse symptomene kommer av at svulsten trykker på omkringliggende vev.

 

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse vil si at legen kjenner med fingrene på skjoldbruskkjertelen, undersøker lymfeknutene på halsen og ser generelt etter sykdomstegn.

Ultralyd gjøres av skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen.​ Fra suspekte knuter tas ultralydveiledede celleprøver.

Celleprøve tas og på bakgrunn av hvilke celler legen finner i celleprøven, kan det stilles en nesten sikker diagnose.

Blodprøver som gir svar på skjoldbruskkjertelens funksjon tas. De kalles TSH (thyroxin stimulerende hormon) og T4.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen (kreftforeningen.no). Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​

Pakkef​orløp for skjoldbruskkjertelkreft

Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Behandling

Valg av behandling avhenger blant annet av alder, hvilken type kreft du har, hvor utbredt den er, din allmenntilstand og om det er en nyoppdaget kreft eller et tilbakefall.

Skjoldbruskkjertelkreft kan behandles med operasjon, radioaktivt jod, utvendig strålebehandling og i noen tilfeller med medikamenter.

Å slutte å røyke (kreftforeningen.no) før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt at kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kirurgi

Ved en operasjon er ​det vanlig å fjerne deler av eller hele skjoldbruskkjertelen. Hvis det er mistanke om spredning til lymfeknutene på halsen, fjernes alle lymfeknutene i området. Av dem som blir opert, blir 75 - 80 prosent friske.

Mange pasienter får radioaktivt jod etter operasjonen for å sikre seg at alt sykt, både synlig og ikke synlig, blir fjernet.

Når hele skjoldbruskkjertelen er fjernet, danner ikke kroppen lenger thyroideahormonene som styrer stoffskiftet. Det er derfor nødvendig å tilføre kroppen thyroideahormon som erstatning for manglende hormonproduksjon. Hypofysehormonet TSH stimulerer normalt thyroideavev og kreftceller fra papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Det blir derfor gitt en dose (tablett) thyroideahormon (T4) som gir en T4 verdi i overkant av normalverdien målt i blodet, for å undertrykke TSH. TSH kan nemlig stimulere eventuell vekst av rester av kreftsykdommen. Både T4 og TSH-nivået måles med jevne mellomrom og justeres av legen etter behov.

Bi-skjoldbruskkjertlene ligger tett inntil skjoldbruskkjertelen og lager et hormon som er med på å regulere kalkinnholdet i blodet. Dersom disse skades under behandlingen, kan det føre til for lite kalsium i blodet og du må ta kalsiumtabletter og vitamin D.

Utvendig strålebehandling

Utvendig strålebehandling brukes sjeldent ved skjoldbruskkjertelkreft. Unntaket er anaplastisk thyroideacarcinom. Strålebehandling kan gis etter operasjon, i kombinasjon med radioaktivt jod eller alene. Hensikten med behandlingen kan være helbredelse, reduksjon av svulsten eller å fjerne eller begrense omfanget av spredningssvulster. Denne blir gitt over flere uker, og er individuelt tilpasset.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Behandling med radioaktivt jod

Behandling med radioaktivt jod må ikke forveksles med bruk av jod-tabletter, som man bruker ved atomulykker for å forebygge utvikling av kreft i skjoldbruskkjertelen.

Behandling med radioaktivt jod kan være aktuell ved differensiert thyroideakarcinom, men aldri ved medullært eller anaplastisk carcinom. Det forutsettes at det er kreftceller eller friskt vev igjen som kan ta opp jod.

Skjoldbruskkjertelen er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Behandling med radioaktivt jod etter operasjon blir gjort hos dem med middels eller høy risiko for tilbakefall av sykdommen. Hensikten er å ødelegge gjenværende skjoldbruskvev og eventuell mikroskopisk spredning til lymfeknuter og annet vev. Dette vil også lette bedømmelsen av tyroglobulinnivået i blodet. Tyroglobulin produseres både av normale skjoldbruskkjertelceller og av kreftceller, og kan måles i blod. Når normalt skjoldbruskkjertelvev er slått ut, vil den være en spesifikk kreftanalyse.

For at opptaket av radioaktivt jod skal bli best mulig, må du enten slutte med thyreoideahormon 4-5 uker før behandlingen starter, eller få tilført TSH. Du vil få skriftlig og muntlig informasjon om denne prosedyren, og dessuten kostholdsråd (spis mat som inneholder lite jod) i denne tiden.

Gravide kvinner skal ikke ha behandling med radioaktivt jod. Unngå å bli gravid det første året etter behandling. Hvis man ammer, må ammingen mest sannsynlig avbrytes, men dette må tas opp med legen.

Hvordan utføres behandlingen med radioaktivt jod?

Det radioaktive stoffet blir gitt som en kapsel du skal svelge eller som flytende stoff du skal drikke. Dette blir tatt opp i kjertelvevet som er igjen og blir der en viss tid. Strålingen fra det radioaktive jodet vil etter hvert ødelegge cellene i kjertelen.

Siden du får i deg et radioaktivt stoff, vil du i en periode sende ut stråling til omgivelsene rundt deg. Dette gjelder særlig de første dagene etter behandling. Du må derfor, som regel, oppholde deg på et enerom (isolat) ved kreftavdelingen i 1-2 dager. En fysiker vil måle hvor mye stråling du sender ut, og bestemme når du kan forlate isolatet. Etter dette gjelder moderate forsiktighetsregler i forhold til omgivelsene, noe avdelingen vil informere om.

Tre til fem dager etter at du fikk radioaktivt jod, tas det et helkroppsbilde av deg for å se om det fremdeles er kreftceller eller kreftvev i kroppen. Det blir da vurdert om du trenger flere behandlinger eller ikke.

For mer informasjon om forholdsregler etter radioaktiv jod behandling, snakk med sykepleier eller legen din. 

Bivirkninger

Det er få bivirkninger av denne behandlingen, men noen kan bli kvalme og få litt hevelse og ømhet ved skjoldbruskkjertelen.

Ømhet, ubehag og hevelse på halsen

Ømhet, ubehag og hevelse på halsen kan oppstå 6-8 timer etter jodbehandlingen. Dette kan vare i 3-5 dager. Det er sjeldent behov for smertestillende medikamenter.

Vedvarende munntørrhet

Vedvarende munntørrhet kan oppstå først etter 3 eller flere behandlinger. Da er det viktig med god tannhygiene med regelmessig tannpleie for å unngå kariesangrep på tennene. Syrlig drops og tyggegummi øker spyttsekresjonen, og bør brukes 24 timer etter behandling med radioaktivt jod. Dette fordi spyttkjertlene tar opp mye radiojod de ikke trenger. Det er en fordel å bli kvitt dette så snart opptaket er avsluttet.

Magekatarr

Noen kan få magekatarr som en følge av behandlingen. Det kan oppleves som kvalme og smerter i magen. Dette kan vare i 3-5 døgn.

Dårligere smakssans

Smakssansen kan forbigående bli dårligere. Dette gir seg vanligvis etter noen måneder. Her er det individuelle forskjeller.

Nedsatt fruktbarhet og tidlig overgangsalder

Ved flere behandlinger kan nedsatt fruktbarhet og tidlig overgangsalder være en senskade.

Spredning/tilbakefall

Kreftceller sprer seg via lymfebanen og/eller blodbanen. Den vanligste spredningen er til lymfeknuter på halsen. Kreftceller fra skjoldbruskkjertelen kan også spre seg til lunger og skjelett. Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft, som er svært sjelden og oftest finnes hos eldre, kan spre seg til alle organer.

Avhengig av hvor spredningen sitter, kan det være aktuelt med operasjon og/eller radioaktivt jod. Behandling med medikamenter kan være aktuelt hos noen der de andre nevnte behandlingsformene ikke virker.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreftforeningen jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se råd om arbeid, utdanning og kreft (kreftforeningen.no).

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes:

Nok jodtilførsel i kostholdet. Obs – dette må ikke forveksles med jod-tabletter, som benyttes i forbindelse atomulykker.

Faktorer som kan gi økt risiko:

• Radioaktivt jod i forbindelse med atomulykker
• Tidligere strålebehandling mot hode og hals
• Kvinner har noe høyere risiko enn menn
• Differensiert skjoldbruskkjertelkreft opptrer i 5-10 prosent som arvelig/familiær tilstand
• Medullær skjoldbruskkjertelkreft opptrer i inntil 25 prosent som arvelig/familiær tilstand

Utbredelse og overlevelse

I 2023 fikk 497 mennesker kreft i skjoldbruskkjertelen i Norge, 153 menn og 344 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det 91,5 prosent av mennene og 95,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det nesten alle som lever etter 5 år.

Dette er en sykdom som oftest oppdages før den har rukket å spre seg til andre organ.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.