Har du barn fra 0 til 2 år finner du også denne informasjonen på barnets profil når du logger inn på Helsenorge. Her kan du i tillegg registrere barnets høyde og vekt etter kontroller på Helsestasjonen. Les mer om den nye tjenesten Småbarnsliv.
De første tre månedene
0-3 måneder
I denne tiden handler det først og fremst om å bli kjent med hverandre, gi nærhet og tilpasse seg det nye livet sammen. Barnet ditt trenger mye omsorg, kjærlighet og hjelp til å få dekket sine fysiske behov som mat, søvn og stell.
Allerede etter kort tid vil barnet forsøke å møte blikket ditt og være interessert i ansikter.
Barnets språk
Helt fra fødselen av kommuniserer barnet gjennom lyder, blikk, ansiktsuttrykk og bevegelser. Denne utviklingen skjer i samspill med andre mennesker. Når barn føler seg trygge, er de mer åpne for å kommunisere. Lydene til barnet endrer seg, og når de er 4 til 8 uker gamle kommer de gjerne med pludrelyder med vokaler – som æ- og a-lyder.
Du kan bidra til en positiv utvikling ved å etterligne barnets lyder og ansiktsuttrykk. Gi også barnet tid til å svare deg med sine lyder og bevegelser. Spedbarn gir ikke alltid tydelige signaler, så vær oppmerksom på de øyeblikkene der barnet søker kontakt.
Barn utvikler seg i sitt eget tempo, og din viktigste jobb nå er å bli kjent med barnet ditt.
Det er vanlig å være sliten med en nyfødt i huset. Det kan derfor være lurt å prioritere å sove når babyen sover.
Mange kan oppleve følelsesmessige endringer både i svangerskapet og etter fødselen. Barnegråt kan vekke sterke følelser hos omsorgspersonene. Ikke vær redd for å be om hjelp fra nettverket ditt, eller spør på helsestasjonen om frivilligheten eller kommunen har avlastningstilbud. Hvis du føler stress eller frustrasjon, kan det hjelpe å snakke med partner, lege eller helsestasjon. Søk hjelp umiddelbart hvis du står i fare for å skade barnet ditt.
Appen Mamma MIA
Mamma MIA et gratis forskningsbasert selvhjelpsprogram for gravide og nybakte foreldre. Her får du:
- Veiledning gjennom svangerskapet og det første året med barnet.
- Hjelp med din psykiske helse og forebygging av fødselsdepresjon.
- Daglige øvelser og korte videoer.
- Råd om tilknytning, samspill og foreldrerollen.
Nyfødte spiser 8-12 ganger i døgnet, og noen ganger oftere. Når barnet viser tegn til sult, bør du gi den mat. Tegn på sult kan være smattelyder, at babyen slikker, gaper eller blir urolig. Morsmelk er den beste maten for barnet ditt. All amming – også delamming – er gunstig for både deg og for barnet. Hvis barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning.
Når barnet får mat, er det en fin anledning til å skape nærhet og kontakt. Legg bort mobilen når barnet spiser, gi blikkontakt og hold barnet i armkroken om du gir flaske. Dette styrker båndet mellom dere og gir barnet trygghet.
Amming
Det er mange måter å holde barnet på når du ammer, og ulike stillinger passer i ulike situasjoner. Prøv deg frem til hva som passer for deg. Et godt sugetak er viktig for at ammingen skal fungere bra, og det hjelper deg med å unngå smerter og sår på brystknoppene.
Det kan ta langt tid å få til ammingen, og det er mange som ikke har kommet godt i gang når de reiser hjem fra sykehuset. Be om ammeveiledning på sykehuset eller på helsestasjonen om du synes det er vanskelig å få til.
Morsmelkerstatning
Hvis barnet ikke får morsmelk, eller har behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Barnet vil vokse og utvikle seg helt normalt. Bruk rene flasker og riktig tilberedt morsmelkerstatning eller morsmelk.
Les mer om morsmelkerstatning.
Vitamintilskudd
Barn som fullammes har behov for D-vitamintilskudd fra de er omkring en uke gamle. Følg mengdeanvisningen på pakningen. Barn som får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, får tilstrekkelig med D-vitamin i morsmelkerstatningen.
Dersom du ammer og har et vegetarisk eller vegansk kosthold, er det spesielle behov for tilskudd.
For at barnet skal sove trygt, er det viktig at barnet sover på ryggen. Ikke legg barnet på siden, for da kan det rulle over på magen.
De fleste nyfødte sover mellom 14 og 17 timer, men alt fra 11 til 19 timer er normalt. Søvnen er oppstykket, og barnet skiller ikke mellom natt og dag. I denne perioden er søvn tett knyttet til barnets behov for mat, kroppskontakt og støtte.
Døgnrytme
De fleste nyfødte som får morsmelk, spiser minst 8-12 ganger i døgnet. Får barnet morsmelkerstatning, kan det ha færre og mer regelmessige måltider.
Barnet er som oftest våkent i 30 til 60 minutter om gangen. Er barnet våkent i for lange perioder, kan det bli urolig og gråte.
Om natten våkner nyfødte ofte og det kan oppleves uvant og slitsomt. Prøv å hvile eller sove når barnet sover.
Fra 2-3 måneders alder begynner barnet å være litt mer våkent på dagtid. Noen begynner også å sove i litt lengre strekk på starten av natten.
Nyfødte har en stor andel aktiv søvn som er viktig for hjernens utvikling. I den aktive søvnen våkner barnet lettere og kan gi uttrykk for ulike behov.
Legging og innsovning
Noen barn trenger like rammer hver gang de skal sove, mens andre er mer fleksible og kan sove hvor som helst. Noen sover gjennom både lyder og uro, mens andre våkner lettere.
Tips til legging:
- Barn våkner ofte når du prøver å legge det fra deg. Det kan være enklere å legge barnet ned når det er i dyp søvn. Samle armene og støtt kroppen godt.
- La det være mørkt på rommet om natten.
- Om du ammer, kan forsvarlig samsoving i noen tilfeller bidra til mer søvn og hvile for dere begge.
- Unngå bleieskift, så lenge barnet ikke har avføring i bleien.
De vanligste ulykkene i denne perioden er fall fra høyder, små gjenstander som setter seg fast i halsen eller brannskader fra for eksempel te eller kaffe.
Sikkert stell
Lag en sikker stelleplass hvor du har alt av nødvendig utstyr innen rekkevidde. Selv nyfødte kan gjøre plutselige bevegelser, så ha alltid en hånd på barnet under stell. Ta barnet med deg hvis du må forlate stelleplassen.
Barnehuden er sensitiv, og forbrenningsskader kan oppstå helt ned til 40 grader. Du kan forebygge ulykker ved å måle temperaturen i badevannet. Det bør ikke være varmere enn 37 grader.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt
- Barnet skal sove på ryggen, for å redusere risikoen for krybbedød.
- Barn fra 0-1 år bør ikke være i direkte sollys, og bør beskyttes med skygge og dekkende klær.
- Barnevognen skal stå i skyggen.
- Bruk barnevogn og godkjent bilsete som er tilpasset barnets størrelse og vekt.
- Om barn og dyr er sammen, må det være under tilsyn av voksne.
- Rydd vekk små gjenstander som barnet kan putte i munnen.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
Det er vanlig å føle seg overveldet av alle sykdommer og tilstander som kan påvirke barnet. Det viktigste du kan gjøre er å observere barnet ditt og følge med på endringer og utvikling.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er
- kolikk
- bleieutslett
- tørr hud og skurv
- forstoppelse eller problemer med fordøyelsen
- gulping og sure oppstøt
- tett nese
- gulsott
Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning. Hvis barn under 3 måneder får hoste eller feber, skal du alltid kontakte lege.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Alle barn som bor eller oppholder seg midlertidig i Norge, får tilbud om vaksiner gjennom vaksinasjonsprogrammet for barn. Vaksinene beskytter mot 12 forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller føre til alvorlige skader.
Vaksinasjon er frivillig. Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er gratis.
Snakk med helsestasjonen om barnevaksinene om dere skal reise til utlandet før barnet er ett år.
Hjemmebesøk av jordmor og helsesykepleier
I løpet av de første dagene etter hjemkomst får dere tilbud om besøk av jordmor. Barnet blir veid, og jordmor undersøker hvordan både mor og det nyfødte barnet har det.
7 til 10 dager etter fødsel får dere tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier for råd og veiledning om barnet og foreldrerollen. Temaer som blir tatt opp er stell, søvn, sikkerhet og foreldrenes trivsel. Barnet blir veid og hodeomkrets blir målt.
Har du behov for veiledning eller annen støtte før hjemmebesøkene, kan du kontakte helsestasjonen.
4 ukers konsultasjon (individuelt eller i gruppe)
Når barnet ditt er 4 uker gammelt, får dere tilbud om en gruppekonsultasjon på helsestasjonen. Dette er en samtale med helsesykepleier, hvor foreldre med babyer på samme alder deltar. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
6 ukers konsultasjon
Når barnet er 6 uker, får dere tilbud om en individuell konsultasjon på helsestasjonen. Her møter dere både helsesykepleier og lege. Barnet får tilbud om vaksine mot rotavirus. Vaksinen blir gitt i munnen og smaker søtt.
3 måneders konsultasjon
Når barnet er 3 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier på helsestasjonen. Barnet får tilbud om tre vaksiner:
- Første dose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B. Vaksinen blir gitt med sprøyte.
- Første dose av pneumokokkvaksinen. Vaksinen blir gitt med sprøyte.
- Andre dose av vaksine mot rotavirus. Vaksinen blir gitt i munnen og smaker søtt.
113
Ved alvorlig sykdom eller ulykke, ring medisinsk nødnummer 113. Det er vanlig å være redd for å være til bry, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Legevakten
Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Legevakten er døgnåpen.
Fastlegen
Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
Helsestasjonen
Helsestasjonen kan hjelpe deg hvis du trenger råd om søvn, mat eller andre temaer knyttet til graviditet og barn.
Giftinformasjonen
Ved spørsmål om forgiftninger eller forgiftningsfare, ring Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00.
Kontakt politiet ved vold eller overgrep
Hvis du blir truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet.
Ring 112 hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp.
Hvis du ikke har behov for øyeblikkelig hjelp, ring 02800. Da blir du satt over til ditt lokale politidistrikt som vil gi deg råd om hva du skal gjøre.
Fra tre til seks måneder
3-6 måneder
Nå blir barnet ditt stadig mer våken, aktiv og oppmerksom på verden rundt seg. Barnet følger med, søker kontakt og lærer gjennom lek, nærhet og samspill. Barnet kan for eksempel begynne å smile og le når det hører en kjent stemme eller ser et kjent ansikt.
Barn utvikler seg i sitt eget tempo. I denne perioden øker muskelkontrollen, og bevegelsene blir mer målrettede. Barnet lærer å løfte hodet og overkroppen, og vil etter hvert begynne å rulle fra rygg til mage og omvendt. Håndkoordinasjonen utvikler seg også. Barnet begynner bevisst å gripe etter ting, fører dem til munnen og utforsker dem med både hender og munn.
Barnets språk
Rundt 3-4 måneders alder begynner de fleste å lage babylyder, som “ba-ba” og “da-da". Barnet prøver også å snakke tilbake når du snakker med hen. Barn kan lære flere språk samtidig, så bruk morsmålet ditt aktivt. Ved å snakke med barnet på det språket du behersker best, kan du gi barnet ditt en rikere språklig erfaring.
De første seks månedene er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning, så sant barnet vokser som det skal.
Noen barn kan ha behov for fast føde litt tidligere. Det er trygt å starte med fast føde ved fire måneder, men ikke før. Det er først ved 4 måneder at barnets fordøyelsessystem og nyrer er nok utviklet til å tåle fast føde.
Til å begynne med bør maten være finmost, nesten flytende. Start forsiktig med en liten mengde. En teskje kan være nok i begynnelsen. Øk mengden gradvis, i takt med barnets behov og signaler.
Fra 3 måneder begynner barnet å produsere søvnhormonet melatonin, som hjelper barnet å sove i lengere strekk om natten. De fleste barn på denne alderen sover 12-15 timer gjennom døgnet, men alt fra 10 til 18 timer er normalt. Virker barnet uthvilt etter natten og ser ut til å ha det bra, har det nok fått tilstrekkelig søvn.
Barnet skal sove på ryggen.
Døgnrytme og søvnsyklus
Barn på denne alderen øker gradvis evnen til å være våkne over tid. De fleste barn våkner fortsatt på natten. Når barnet våkner på natten, er det lurt å gjøre minst mulig som kan forstyrre døgnrytmen deres.
I perioder kan barnet være i vekst og utvikling og ha behov for mer støtte for å sovne.
Ved krevende netter - del på ansvaret hvis dere er to. Be gjerne om hjelp fra andre for å få litt hvile.
Tips til legging og innsovning
De fleste barn trenger litt hjelp og støtte for å sovne. Å amme eller mate barnet i søvn kan fungere godt, men utforsk gjerne om barnet kan få hjelp til å sovne på andre måter også.
Det er lurt å sørge for dagslys og aktivitet på dagtid, og dempet lys og aktivitet om kvelden. Det hjelper barnet med å skille mellom dag og natt. I denne alderen kan du etablere faste kveldsrutiner, som for eksempel et bad.
Våkner barnet ditt svært ofte, og har lite sammenhengende søvn, kan du se om det hjelper å for eksempel stryke lett på barnet eller hjelpe det med å samle armene inntil kroppen.
Barnet blir nå mer aktivt, og det er lurt å sikre hjemmet før det begynner å reise seg og bevege seg rundt. Det kan forebygge ulykker som fall eller at barnet får tunge gjenstander over seg.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Sikre trapper med grind, og sørg for barnesikring på vinduer.
- Fest møbler til veggen, som for eksempel kommoder, bokhyller og skjermer.
- Rydd bort små gjenstander som barnet kan putte i munnen.
- Ha tilsyn når barnet spiser og drikker, og kontroller at smokken er hel.
- Ikke ha barnet på fanget når du drikker noe varmt.
- Sjekk at sprinklene på sprinkelsengen har maks 6 cm avstand, og at sidene er minst 60 cm høye.
- Følg monteringsanvisning for bilsete, og slå av airbag foran hvis barnet sitter der.
- Unngå at barnet er i direkte sol.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
De vanligste ulykkene i denne perioden er
- fall fra høyder
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- brannskader fra for eksempel te eller kaffe
Det er vanlig at barn i denne perioden opplever sykdom og plager. Immunsystemet deres er fortsatt under utvikling, og kroppen bygger gradvis opp en beskyttelse mot ulike infeksjoner.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er:
- feber
- utslett
- hoste
- tett nese
- vondt i magen
De fleste sykdommer i denne alderen er ufarlige og går over av seg selv. Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
4 måneders konsultasjon
Når barnet er 4 måneder, får dere tilbud om en gruppesamtale med helsesykepleier sammen med andre foreldre. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
5 måneders konsultasjon
Når barnet er 5 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
Barnet får tilbud om vaksine:
- Andre dose av vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B.
- Andre dose av pneumokokkvaksinen.
Vaksinene blir gitt med sprøyte i låret.
6 måneders konsultasjon
Når barnet er 6 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege.
113
Ved alvorlig sykdom eller ulykke, ring medisinsk nødnummer 113. Det er vanlig å være redd for å være til bry, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Legevakten
Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Legevakten er døgnåpen.
Fastlegen
Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
Helsestasjonen
Helsestasjonen kan hjelpe deg hvis du trenger råd om søvn, mat eller andre temaer knyttet til graviditet og barn.
Giftinformasjonen
Ved spørsmål om forgiftninger eller forgiftningsfare, ring Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00.
Kontakt politiet ved vold eller overgrep
Hvis du blir truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet.
Ring 112 hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp.
Hvis du ikke har behov for øyeblikkelig hjelp, ring 02800. Da blir du satt over til ditt lokale politidistrikt som vil gi deg råd om hva du skal gjøre.
Fra seks til 12 måneder
6-12 måneder
Dette er en viktig periode for å utvikle motorikk og grunnleggende bevegelser. La barnet utforske og leke ut fra sitt utviklingsnivå.
Barn som ikke forflytter seg enda, bør få tid til å være aktive på magen. Dette må alltid være under tilsyn av en voksen.
Eksempler på aktiviteter er å
- ligge på magen
- løfte hodet
- åle og krype
- reise seg og å stå
Barnets finmotorikk utvikles i denne perioden. Barnet lærer å gripe ting med tommel og pekefinger, også kalt pinsettgrep. Koordinasjonene blir forbedret og barnet elsker å gripe, slippe, kaste og plukke opp ting igjen.
Barnets språk
I denne perioden bruker barnet lyder, peking og bevegelser for å uttrykke seg, som for eksempel å vinke. Barnet begynner å kjenne igjen navnet sitt og å forstå enkle ord og uttrykk. Ved å snakke sammen, synge, lese og sette ord på det dere gjør, støtter du både språket og samspillet mellom dere. Barn viser stor glede av å leke med andre, som for eksempel “borte - tittei”.
Slik kan du støtte barnets språkutvikling:
- Bruk hverdagslige situasjoner til lek og samtale.
- Les bøker med bilder og pek på bildene mens dere snakker om dem.
- La barnet leke med andre barn for å fremme språklige og sosiale ferdigheter.
- Sett ord på det du tror barnet uttrykker og føler.
- Sett ord på det barnet ser på, og det dere gjør sammen.
- Gi mening til ord barnet sier. Hvis barnet for eksempel sier «hund», kan du si «Ja, det er en stor hund som bjeffer».
- Bruk gjentakelser, rytme og sang for å gjøre språket morsommere og lettere å huske.
I denne perioden starter noen barn i barnehagen. Dette kan gi urolige perioder og protester, men barnet tilpasser seg gradvis med støtte fra omsorgspersonene rundt seg.
Bruk av skjerm
Barn er i rask utvikling de første leveårene. Hjernen utvikler seg best i sosialt samspill med trygge voksne rundt seg. For å fremme god utvikling hos små barn, er det viktig at de får utforske miljøet sitt på en trygg måte. Eksempler er aktiviteter som lek, snakking, lesing og synging. Det er ikke anbefalt at barn under 2 år bruker skjerm.
Som voksen bør du:
- Begrense egen skjermbruk når du er sammen med barn.
- Ikke benytte skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser.
- Unngå å bruke skjerm under måltider.
- Unngå å ha på skjerm i bakgrunnen.
Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste næringen for barnet hele det første året.
Introduksjon av annen mat
Når barnet ditt er rundt seks måneder, er det på tide å introdusere fast føde.
Barnet kan allerede fra start få mange ulike matvarer. Tilby små porsjoner, tilsvarende en teskje. Etter hvert kan du øke mengden etter barnets behov og signaler.
Til å begynne med bør maten være finmost, nesten flytende. Etter hvert kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. La barnet smake mye forskjellig mat. Gjør måltidene hyggelige og legg til rette for at barnet kan spise selv og delta aktivt i måltidet.
For barn som er 6-8 måneder passer det med 2-3 måltider om dagen.
Barnets første tann
Rundt 6–8 måneder får mange barn sin første tann. Det er vanlig at det er en fortann i underkjeven som kommer først.
Tegn på at barnet får tenner kan være
- sikling
- kløe
- behov for å tygge
Å tygge på en avkjølt bitering i gummi kan lindre plagene. Det er vanlig at barn blir mer urolige, og noen kan få litt feber når de får tenner. Høy feber skyldes andre ting enn tenner.
Tannpuss
Når den første tannen kommer, er det tid for å starte med tannpuss. Puss tennene til barnet ditt morgen og kveld med en liten, myk tannbørste. Små barn kan ikke spytte. Derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem. Bruk en knapt synlig mengde fluortannkrem (0,1 ml). I begynnelsen kan barnet ligge når dere pusser tenner. Etter hvert kan barnet sitte på fanget ditt, med hodet i armkroken din.
Gjør tannpussen til en hyggelig rutine.
De fleste barn i alderen 6 til 12 måneder sover mellom 12 og 15 timer i døgnet, men alt fra 10 til 18 timer er normalt. Behovet for dagssøvn er fortsatt til stede, men barnet sover gradvis mindre på dagtid.
Døgnrytme og søvnsyklus
Noen barn begynner å sove mer sammenhengende om natten, men mange våkner fortsatt. Ved 6 måneders alder våkner 2 av 3 barn på natten. Ved 9 måneders alder kan omtrent halvparten av alle barn sove sammenhengende fra midnatt til klokken 5.
Barn våkner av ulike årsaker og trenger fortsatt støtte fra deg.
Noen barn som ammes, trenger fortsatt mat på natten. Dette kan skyldes at de ikke spiser nok om dagen. Det kan være fordi de lettere lar seg distrahere ved måltidene eller fordi mor har begynt på jobb igjen. Nattamming kan da være viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon.
Tips til legging og innsovning
Barn i denne alderen kan få forventninger knyttet til det å sovne. Er det vant til å sovne under måltidene eller i armene dine, kan det assosiere dette med søvn. Ønsker du å endre dette, kan du prøve å finne andre måter å støtte barnet på ved legging, som en fast sang.
Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid.
I denne perioden er barnet mer aktivt og kan begynne å krabbe og reise seg. Siden barnet ditt stadig er i mer bevegelse og er nysgjerrig på omgivelsene, er det viktig å sikre hjemmet. Slik kan barnet trygt utforske omgivelsene i sitt eget tempo.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Ha tilsyn med barnet under måltider for å unngå kvelning, og kontroller at smokken på tåteflasken er hel.
- Forlat aldri barnet i barnestolen, selv om det har sele på, da den kan velte.
- Rydd bort små gjenstander, giftige inneplanter og farlige gjenstander som verktøy, medisiner og kjemikalier.
- Bruk stikkontaktbeskyttere og komfyrvern.
- Sikre trapper med grind, ha barnesikring på vinduer, og ikke la barnet være alene på balkongen eller verandaen.
- Sjekk at varmeovner har lav overflatetemperatur.
- Bruk dekkende klær, solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
De vanligste ulykkene i denne perioden er- fall fra høyder, som stellebord
- brannskader fra varm drikke, for eksempel kaffe
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- forgiftninger og etseskader
- kutt- og skrubbsår
Les mer om sikkerhet for nyfødte og små barn.
Les om hjerte- og lungeredning på barn under ett år.
Oversikt over hvordan du kan forebygge forgiftning hos barn hjemme og omgivelsene.
For mange betyr barnehagestart mer sykdom. Barnets immunforsvar er fortsatt under utvikling, og det er normalt at de får flere infeksjoner i løpet av året. Barn mellom 6 og 12 måneder opplever feber og vanlige sykdommer som forkjølelse, mageplager, utslett og ørebetennelse.
Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er:
- tett nese
- hoste
- feber
- vondt i magen eller diaré
8 måneders konsultasjon
Når barnet ditt er 8 måneder, får dere tilbud om individuell konsultasjon eller en gruppekonsultasjon. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
10 måneders konsultasjon
Når barnet er 10 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon, eventuelt en gruppekonsultasjon.
12 måneders konsultasjon
Når barnet er 12 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege. Legen undersøker barnets helse og utvikling.
Barnet får tilbud om to vaksiner:
- Tredje dose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B.
- Tredje dose av pneumokokkvaksinen.
Vaksinene blir gitt med sprøyte i låret.
113
Ved alvorlig sykdom eller ulykke, ring medisinsk nødnummer 113. Det er vanlig å være redd for å være til bry, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Legevakten
Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Legevakten er døgnåpen.
Fastlegen
Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
Helsestasjonen
Helsestasjonen kan hjelpe deg hvis du trenger råd om søvn, mat eller andre temaer knyttet til graviditet og barn.
Giftinformasjonen
Ved spørsmål om forgiftninger eller forgiftningsfare, ring Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00.
Kontakt politiet ved vold eller overgrep
Hvis du blir truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet.
Ring 112 hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp.
Hvis du ikke har behov for øyeblikkelig hjelp, ring 02800. Da blir du satt over til ditt lokale politidistrikt som vil gi deg råd om hva du skal gjøre.
Småbarn fra ett til to år
1-2 år
I denne alderen er det vanlig at barn ønsker å gjøre ting selv. De viser tydelig hva de vil, eller ikke vil. Gi støtte og forutsigbarhet, samtidig som du gir barnet både rammer og rom til å prøve ut nye ting.
Lek og aktivitet
Barnet ditt er kanskje i full fart med å gå, løpe, klatre og hoppe. Gjennom aktiv lek og bevegelse utvikler barnet både kroppskontroll, koordinasjon og trygghet. Varierte aktiviteter ute og inne gir både læring og mestring. La barnet utforske i sitt eget tempo og ta pauser når det trenger det.
Barn på 1-2 år bør være i bevegelse minst tre timer til sammen hver dag. Her er noen forslag til aktiviteter:
- Gå turer i nærmiljøet og i skogen.
- Utforsk ulikt terreng og underlag ved forskjellige årstider.
- Lek med ball, klatre, hoppe og ake.
- Bad både ute og inne.
- Utforsk snø og is.
Barnets språkI denne alderen er språket i rask utvikling. Barnet begynner å forstå enkle beskjeder og bruker flere ord og lyder for å uttrykke seg. Sett ord på det dere gjør sammen, les bøker og lytt til det barnet prøver å si. Det styrker språket og gir god kontakt.
Bruk av skjerm
Det anbefalt at barn under 2 år ikke bruker skjerm. Hvis barnet likevel bruker skjerm, bør
- skjermbruken kun skje sammen med en voksen
- innholdet være tilpasset barnets utviklingsnivå, være pedagogisk og reklamefritt
- skjermbruken avsluttes minst én time før leggetid
Fra 1 år kan barnet få samme mat som resten av familien.
Små barn har behov for næringsrik mat. Det vil si at de trenger sunn mat som inneholder vitaminer og mineraler, fremfor mat som inneholder mye kalorier.La barnet få smake på mange ulike matvarer, inkludert forskjellige grønnsaker og frukt. Da lærer det å like ulike smaker og kan bli mindre kresent senere. Du bør unngå å gi sukker til barn under to år.
Grovt brød og grove kornvarer, bønner, linser, erter, magert kjøtt, kylling og fisk er gode kilder til jern som det ellers kan bli for lite av i barns kosthold. De fleste barn trenger tilskudd av D-vitamin.
Vegetar- og vegankost
Variert og riktig sammensatt vegetar- og vegankost kan fint dekke behovet for energi. Det kan også dekke de fleste næringsstoffene barn fra ett års alder trenger, men det er nødvendig med enkelte kosttilskudd.
Rundt ett år sover de fleste barn mellom 11 og 14 timer i døgnet, men alt fra 10 til 16 timer er normalt. Behovet for søvn om dagen er fortsatt til stede. De fleste går fra å sove to ganger på dagen til å sove én gang.
Døgnrytme og søvnsyklus
Det er vanlig at barn våkner minst én gang i løpet av natten frem til de er rundt tre år. Om barnet våkner, hold rommet mørkt og unngå aktiviteter som gjør barnet mer våkent.
Opplevelser i hverdagen, som barnehagestart, sykdom eller å få tenner, kan påvirke barnets søvn. Da kan barnet trenge mer støtte ved legging eller oppvåkning.
Tips til legging og innsovning
Ha faste kveldsrutiner som dere liker. Forutsigbarhet og rutiner gir barnet trygghet og kan gjøre det lettere å sovne. Rolige aktiviteter som et bad, lese bok, fysisk kontakt i form av nærhet eller en sang kan hjelpe. Demp gjerne lyset på kvelden.
I denne perioden kan barn begynne å reise seg, gå og løpe. Siden barnet ditt er mer aktivt, er det viktig å sikre hjemmet og ha tilsyn med barnet. Alle hjem og nærmiljøer er forskjellige og byr på ulike utfordringer. Derfor er det lurt å vurdere omgivelsene etter barnets utvikling. Slik kan barnet trygt utforske omgivelsene i sitt eget tempo.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Ha tilsyn med barnet under måltider for å unngå kvelning.
- Rydd bort små gjenstander, giftige inneplanter og farlige gjenstander som verktøy, medisiner og kjemikalier.
- Sikre trapper med grind, ha barnesikring på vinduer, og ikke la barnet være alene på balkongen eller verandaen.
- Vær til stede om barnet leker på lekeplassen, for eksempel i klatrestativ.
- Ved sol, bruk dekkende klær, solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor.
- Vær oppmerksom på giftige planter og sopp når dere er ute.
- Ha tilsyn om barnet er sammen med dyr.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
Vanlige ulykker 1-2 år:- fall fra høyder, for eksempel trapper
- brannskader, for eksempel fra varm kaffe
- forgiftninger og etseskader
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- kutt- og skrubbsår
Les mer om sikkerhet for nyfødte og små barn.
Barn i denne alderen er aktive og ofte i kontakt med andre barn, for eksempel i barnehagen. Derfor er det også vanlig at de oftere blir syke, med for eksempel forkjølelse eller feber. Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er
- forkjølelse
- feber
- ørebetennelse
- diare hos barn
- barnemark
Les mer om barnesykdommer og vanlige plager hos barn.
Her kan du lese om når barnet bør være hjemme fra barnehagen.
15 måneder
Når barnet er 15 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
Barnet får tilbud om første dose av vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder, også kjent under navnet MMR-vaksinen.
Vaksinen blir gitt med sprøyte.
17-18 måneders kontroll
Når barnet er 17-18 måneder, får dere tilbud om en gruppekonsultasjon eller en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
2- årskontroll
Når barnet er 2 år, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege. Legen undersøker barnets helse og utvikling.
113
Ved alvorlig sykdom eller ulykke, ring medisinsk nødnummer 113. Det er vanlig å være redd for å være til bry, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Legevakten
Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Legevakten er døgnåpen.
Fastlegen
Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
Helsestasjonen
Helsestasjonen kan hjelpe deg hvis du trenger råd om søvn, mat eller andre temaer knyttet til graviditet og barn.
Giftinformasjonen
Ved spørsmål om forgiftninger eller forgiftningsfare, ring Giftinformasjonen på tlf. 22 59 13 00.
Kontakt politiet ved vold eller overgrep
Hvis du blir truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet.
Ring 112 hvis det er behov for øyeblikkelig hjelp.
Hvis du ikke har behov for øyeblikkelig hjelp, ring 02800. Da blir du satt over til ditt lokale politidistrikt som vil gi deg råd om hva du skal gjøre.
Les mer om vold og overgrep.
Hjelpetilbud om du trenger noen å snakke med
Støtte i ulike livssituasjoner
Hos NAV finner du informasjon om pengestøtte og andre ordninger når du venter barn, er alene med barn, har mistet noen, tar vare på syke eller har ansvar for andres barn. Her finner du oversikt over de ulike støtteordningene fra Nav og hvordan du søker.
Følg barnets utvikling
Barn utvikler seg i ulikt tempo. Her får du en oversikt over vanlige milepæler de første fem årene, og råd om hvordan du kan støtte utviklingen på en trygg og god måte.
Få trygge råd på Foreldrehverdag
På Foreldrehverdag får du trygge råd om samspillet med barnet ditt.
Hjelp hos familievernet
Familievernkontorene tilbyr rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper. Du trenger ingen henvisning. Du kan ta kontakt for en uforpliktende samtale eller bestille time.