Har du barn fra 0 til 2 år finner du også denne informasjonen på barnets profil når du logger inn på Helsenorge. Her kan du i tillegg registrere barnets høyde og vekt etter kontroller på Helsestasjonen. Les mer om den nye tjenesten Småbarnsliv.
De første tre månedene
0-2 uker
Den første tiden handler først og fremst om å bli kjent med hverandre, gi nærhet og finne rytmen i det nye livet sammen. Barnet ditt trenger mye omsorg, kjærlighet og støtte til å få dekket grunnleggende behov som mat, søvn og stell.
Barn utvikler seg i sitt eget tempo. Din viktigste oppgave akkurat nå er å bli kjent med barnet ditt.
Allerede tidlig vil barnet søke blikket ditt og vise interesse for ansikter. Gjennom lyder, blikk, ansiktsuttrykk og bevegelser kommuniserer barnet helt fra fødselen. Denne kommunikasjonen utvikler seg i samspill med deg og andre nære personer.
Les mer om språkutviklingen hos barn.
Nyfødte gir ikke alltid tydelige signaler, så vær oppmerksom på små tegn på kontakt. Når barnet opplever trygghet, blir det mer åpent for samspill og kommunikasjon.
Etter fødselen, er det anbefalt at du som har født går til en etterkontroll. Kontrollen er gratis, og du kan enten gå til jordmor på helsestasjonen eller til fastlegen din. Du må selv bestille time til kontrollen.
På kontrollen tar dere opp temaer som
- helsen din etter fødsel
- hvordan du har det fysisk og psykisk
- hvordan forebygge komplikasjoner
- prevensjon
Du kan kontakte fastlege eller jordmor tidligere om du ønsker det, eller det oppstår komplikasjoner.
Siste del av svangerskapet kan være en intens tid, der både kropp og hode forbereder seg på fødselen. Mange kjenner på spenning og forventning. Fødselen er en stor og naturlig prosess, og det er vanlig å føle seg både sliten og stolt etterpå. Ofte trenger kroppen tid og hvile for å gradvis hente seg inn igjen. Etter fødsel kan den som har født oppleve endringer i kroppen, og begge foreldrene kan merke forandringer i følelser og samliv.
Barnegråt kan vekke sterke følelser. Om barnet er vanskelig å trøste, kan dere kjenne på hjelpeløshet, stress, frustrasjon eller sinne. Dere trenger ikke stå i dette alene. Snakk med familie, venner eller noen på helsestasjonen. Å dele tankene deres med lege eller helsesykepleier kan gi støtte og hjelp. Mange kommuner og frivillige organisasjoner tilbyr også hjelp og avlastning.
Hvis dere kjenner på redsel for å skade barnet deres, må dere søke hjelp umiddelbart. Å be om hjelp når noe blir for vanskelig, er et tegn på styrke.
Fysisk helse hos deg som har født
Mange opplever milde plager etter fødsel, som gradvis går over av seg selv. De første dagene er det vanlig å få etterrier, særlig ved amming. Dette er tegn på at livmoren trekker seg sammen slik den skal.
Etter en vaginal fødsel er det vanlig å bli hoven nedentil. Dette kan du lindre med kalde omslag, eller ved å sitte på en myk pute.
Noen ganger kan det være vanskelig å holde igjen urin, særlig ved anstrengelser. Hvis plagene ikke gir seg, kan du søke hjelp hos din fastlege, fysioterapeut, eller helsepersonell med kompetanse på bekkenbunn. Hvis du lekker avføring, må du ta kontakt med helsepersonell med en gang.
Det er viktig å trene muskulaturen i bekkenbunnen både underveis i svangerskapet og etter fødselen.
Les mer om bekkenbunnstrening.
Lett aktivitet kan gi energi og styrke tidlig i barseltiden. Lytt til kroppen din, ta det gradvis, og start gjerne med hverdagsbevegelser, som trilleturer og små gjøremål.
På denne siden finner du 6 enkle treningsvideoer du kan bruke i hverdagen.
Les mer om barsel og oppfølging etter fødsel.
Psykisk helse
Overgangen til foreldrerollen kan være stor og følelsene kan svinge. Gi deg selv tid til å bli kjent med barnet. Kjærligheten til barnet og tryggheten i rollen som forelder vokser ofte frem gradvis.
Det er normalt å kjenne sterke følelser, både under svangerskapet og etter fødselen. Hormonforandringer kan også gjøre deg som har født ekstra følsom i starten. Mange opplever barseltårer, der du blir lettere rørt eller gråter mer enn vanlig. Dette går som regel over i løpet av den første uken.
Søk hjelp dersom nedstemthet eller humørsvingninger ikke går over, eller hvis det påvirker hverdagen din. Ta kontakt med helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell. Det er både vanlig og riktig å be om hjelp.
Seksuell helse
En fødsel trenger ikke å påvirke seksuallivet, men for noen kan aktiviteten og lysten bli endret. På grunn av infeksjonsfare er det klokt å vente med vaginalt samleie til blødningen etter fødselen har stoppet. Nærhet og intimitet kan være en god start inntil dere er klare til å ta opp igjen samleie.
Nyfødte spiser gjerne 8-12 ganger i døgnet, og noen ganger mer. Når barnet viser tegn til sult, bør du tilby mat. Tegn på sult hos nyfødte kan være:
- Beveger øynene under øyelokkene
- Smatter og stikker ut tungen
- Beveger armer og ben
- Søker etter brystet
- Tar hender og fingre til munnen
Hvordan vet jeg om barnet er sultent?
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Morsmelk er den beste maten for barnet ditt. Amming er i tillegg praktisk, hygienisk og miljøvennlig, og det koster ikke noe. All amming, også delamming, er gunstig for både mor og barn. Hvis barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Det viktigste er at barnet får mat, trygghet og omsorg uansett om du ammer, gir morsmelkerstatning eller en kombinasjon.
Se filmer med råd og veiledning om mat til nyfødte.
Amming
Den første tiden bør barnet ammes ofte, og selv få bestemme når det skal ha mat. Noen barn trenger svært mange måltider i starten. Måltidene kan fort gli over i hverandre og bli mer til ammeperioder enn adskilte måltider. Ha gjerne barnet mye hud-mot-hud med mor (når mor er våken). Det kan bidra til at ammingen får en bedre start.
Er råmelken tilstrekkelig for å mette barnet mitt
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Brystspreng
Noen dager etter fødselen opplever mange å få brystspreng. Det er helt normalt, og skyldes økt blodgjennomstrømming til brystvevet. Brystet blir smertefullt og spent. Det kan være vanskelig for barnet å få godt sugetak. Brystspreng går oftest over etter noen dager. Det er ingen kjent behandling, men det kan hjelpe at barnet ammer ofte, med et godt sugetak.
Ammesjekkliste
Dersom du synes det er vanskelig å vurdere om barnet får nok morsmelk, kan denne ammesjekklisten (helsedirektoratet.no) være til hjelp.
Det kan ta tid å få til ammingen, og det er mange som ikke har kommet godt i gang når de reiser hjem fra sykehuset. Be om ammeveiledning på sykehuset eller på helsestasjonen om du synes det er vanskelig å få til.
Mer informasjon om amming og morsmelk.
Melkeproduksjon
Melkeproduksjonen blir stimulert av barnets suging, og av at melken melkes ut av brystet. Jo oftere du ammer, desto mer melk produserer du.
Noen nyfødte får ikke sugd direkte av brystet i starten. Da må du håndmelke eller pumpe for å få i gang melkeproduksjonen. Pump eller håndmelk i 10-15 minutter per bryst, minst åtte ganger i døgnet, inntil du har fått god melkeproduksjon.
Hvor ofte og hvor lenge skal jeg pumpe for å få i gang melkeproduksjonen?
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Brystbetennelse
Noen ammende kan få brystbetennelse. Betennelsen går som oftest over av seg selv, men noen kan trenge behandling.
Morsmelkerstatning
Hvis barnet ikke får morsmelk, eller har behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning inneholder de næringsstoffene barn trenger for å vokse og utvikle seg.
Mengdene på pakningene er veiledende og ikke et mål om å nå høyest mulig mengde ved hvert måltid.
Noen barn spiser færre, men store måltider i løpet av døgnet. Andre spiser oftere og mindre mengder. Du kan være trygg på at barnet får i seg nok mat når det virker fornøyd og legger på seg som forventet. Helsestasjonen følger barnets vekst og utvikling over tid og kan gi veiledning dersom du er usikker på hvor mye melk barnet trenger.
Bruk rent utstyr og riktig tilberedt morsmelkerstatning eller morsmelk.
Se videoer om mating av nyfødte.
Les mer om morsmelkerstatning.
Vitamintilskudd
Barn som fullammes trenger D-vitamintilskudd fra de er rundt en uke gamle. Følg mengdeanvisningen på pakningen. Barn som får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, får tilstrekkelig med D-vitamin i morsmelkerstatningen.
Hvis du ammer og har et vegetarisk eller vegansk kosthold, er det spesielle behov for tilskudd.
Når du steller den nyfødte, gjør du ikke bare praktiske oppgaver som bleieskift og vask. Det er også en viktig anledning for å observere barnets hud og allmenntilstand. Slik kan du oppdage og forebygge begynnende plager tidlig.
Bleieskift
- Hold barnets ben med en hånd, og vask med den andre hånden. Vask alltid forfra og bakover for god hygiene.
- Fjern først avføring med bleien.
- Ved mye avføring, kan det være fint å skylle barnet under rennende vann. Sjekk alltid temperatur på vannet, også underveis for å unngå forbrenning.
- Er det avføring inni kjønnsleppene, vask det forsiktig bort med en myk klut fuktet med vann eller babyolje.
- Ikke trekk forhuden tilbake hos gutter.
- Tørk godt i alle hudfolder etter vask og stell.
- Ta til slutt på ny tørr bleie.
- Vask alltid egne hender etter bleieskift.
Navlestell
Navlestumpen vil som oftest falle av innen to uker etter fødselen. Det kan sive litt væske fra navlen, og navlen kan lukte litt vondt når den tørker inn. Pass på at du holder navlen ren og tørr, og vask egne hender før du berører navlen.
For å stelle navlen kan du vaske med en bomullspinne med rent vann på. Etterpå tørker du med en tørr bomullspinne. Dersom det kommer urin eller avføring på navlestumpen, bør du vaske den med rent vann, eventuelt litt mild såpe, og tørke godt etterpå. Barnets bleie bør helst brettes ned, slik at den ikke dekker navlen.
Oppsøk helsepersonell dersom du mistenker infeksjon eller unormalt mye puss fra navlen.
Negler
Nyfødte har myke negler som vokser raskt. I starten bør du ikke klippe dem, fordi det er vanskelig å se hvor neglen sitter fast i huden. For å unngå at barnet klorer seg, kan du rive forsiktig av løse neglefliser, eller file neglene.
Øyestell
For å rengjøre øynene kan du bruke en myk, ren klut eller bomullsdott fuktet med lunkent, rent vann. Tørk forsiktig fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken, eller fra den reneste siden mot der det er sekret.
Når barnet blir født kan det oppstå små blødninger i det hvite i øynene. Dette forsvinner av seg selv i løpet av noen uker. Det er også vanlig at nyfødte har litt hovne øyelokk de første dagene etter fødsel.
Nyfødte kan ha litt sekret eller «kliss» i øyevippene, og lett rødhet eller irritasjon i øynene. Dette kommer ofte av trange eller delvis blokkerte tårekanaler, og er ikke farlig. Etter søvn kan øyelokkene klistre seg sammen.
Dersom øynene ikke blir bedre eller ved forverring, bør du kontakte lege.
Hudpleie hos nyfødte
Se over huden til den nyfødte hver dag, for å oppdage eventuelle utslett eller irritasjon. Det er vanlig at nyfødte har tørr hud som flasser, eller at de får varmeutslett. Dette er som regel ufarlig og går over av seg selv.
Hudfolder, som under armene, i nakken, bak ørene og i lysken, kan lett bli for fuktige og irriterte. Hvis huden blir rød eller irritert, vil den som regel bli bedre ved å holde den ren, tørr og godt luftet. La gjerne barnet ligge uten klær og bleie innimellom for å lufte huden, men pass på at barnet ikke blir kald. I begynnelsen er det nok å vaske barnet med bare vann.
Ta kontakt med helsestasjon dersom utslett eller irritasjon i huden ikke bedrer seg.
Tett nese og nysing
Det er vanlig at nyfødte nyser for å rense nesen for slim og fostervann. Be om råd fra helsepersonell dersom barnet strever med tett nese som forstyrrer spisingen.
Hovne bryster, hovne kjønnsorganer og utflod
Nyfødte kan få hovne brystvorter og hovne kjønnsorganer. Hos jentebarn kan det også komme litt utflod fra skjeden. Dette er kroppslige endringer på grunn av hormonpåvirkning fra tiden i livmoren. Endringene forsvinner vanligvis gradvis av seg selv.
Søvn og våkenhet er etter fødselen styrt av medfødte prosesser i kroppen. Det kan likevel ta flere måneder før barnet får en fast døgnrytme og tydelig kan skille mellom natt og dag. Våkenperiodene varer vanligvis 30–60 minutter. Da trenger barnet ro, mat og nærhet.
For lange våkenperioder kan gjøre barnet urolig. Se etter tegn på tretthet, som gjesping, uro eller at barnet ser vekk. Hud-mot-hud kontakt og nærhet, for eksempel ved bæring, gjør det lettere å kjenne igjen barnets signaler.
Søvn hos nyfødte henger tett sammen med behov for mat, nærhet og omsorg. De fleste nyfødte som får morsmelk, spiser minst 8–12 ganger i døgnet. I starten kan måltidene gli over i såkalte “ammeperioder”. Da spiser barnet hyppig over flere timer, før det sover et lengre strekk. Barn som får morsmelkerstatning, har ofte færre og mer forutsigbare måltider.
Les mer om søvn hos barn 0-2 år.
Hos barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kan du også lese mer om søvn (bufdir.no).
Trygg søvn
Det tryggeste er at nyfødte sover i egen seng. Barnet skal sove på ryggen. Barn bør sove på samme rom som foreldrene de første seks månedene. Unngå å dekke til vogn eller soveplass med tepper eller andre ting som kan gi dårlig lufting.
Samsoving
Velger du å sove i samme seng som barnet ditt, kalles dette samsoving. Da er det viktig at du følger rådene for å gjøre dette på en tryggest mulig måte:
- ikke bruk røyk eller snus
- ikke vær påvirket av alkohol, rusmidler eller sløvende medisiner
- ha en bred foreldreseng med fast, flat madrass
- gi barnet en egen liten og lett barnedyne
- sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
- hold myke ting, som puter og kosedyr ute av sengen
- ikke sov med barnet i lenestol eller sofa
Ikke samsov med barnet ditt, hvis det er født for tidlig.
Samsoving kan skje, selv om det ikke er planlagt. Det er derfor viktig at alle foreldre kjenner til disse rådene.
For de minste barna er det særlig viktig med trygt stell, trygg soving og trygg spising.
De vanligste ulykkene i denne perioden er fall fra høyder eller brannskader fra for eksempel te eller kaffe.
Sikkert stell
Lag en sikker stelleplass hvor du har alt av nødvendig utstyr innen rekkevidde. Selv nyfødte kan gjøre plutselige bevegelser, så ha alltid en hånd på barnet under stell. Ta barnet med deg hvis du må forlate stelleplassen.
Barnehuden er sensitiv, og forbrenningsskader kan oppstå helt ned til 40 grader. Du kan forebygge ulykker ved å måle temperaturen i badevannet. Det bør ikke være varmere enn 37 grader.
Generelle råd for nyfødte
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Barnet skal sove på ryggen, for å redusere risikoen for krybbedød.
- Barn fra 0-1 år bør ikke være i direkte sollys, og bør beskyttes med skygge og dekkende klær.
- Barnevognen bør ikke stå i direkte sollys.
- Bruk barnevogn og godkjent bilsete som er tilpasset barnets størrelse og vekt.
- Om barn og dyr er sammen, må det være under tilsyn av voksne.
- Kontroller smokk og tåteflaske før du gir dem til barnet.
Ikke rist barnet
Nyfødte er veldig sårbare, spesielt når det gjelder utvikling av hjernen. Du må for eksempel aldri riste barnet for å vekke det eller for å få det til å slutte å gråte. Da kan du påføre barnet varig hjerneskade.
Barnegråt kan vekke sterke følelser i oss. Dersom barnet er vanskelig å trøste kan det utløse stressreaksjoner, frustrasjon og sinne. Du må ikke gå alene og slite med hvordan du skal håndtere dette. Snakk med partner, lege eller helsestasjon, så får du hjelp. Står du i fare for å skade barnet ditt, be om hjelp umiddelbart.
De fleste barn er født friske og utvikler seg fint, men plager eller sykdom kan oppstå. Det viktigste du kan gjøre er å observere barnet ditt og følge med på endring og utvikling.
Dersom barnet ditt har plager du ønsker hjelp til å vurdere, er din lokale helsestasjon og barnets fastlege tilgjengelig for råd og veiledning.
Hvis barn under 3 måneders alder får hoste eller feber, skal du alltid kontakte lege.
Alle foreldre får tilbud om helseundersøkelser av sitt nyfødte barn, for å avdekke eventuelle avvik eller medfødte sykdommer. De aller fleste barn som fødes til termin etter et normalt svangerskap er friske.
Les mer om hvilke undersøkelser du får tilbud om.
Helsestasjon
Alle nyfødte i Norge tilbys oppfølging av helsestasjonen. Helsestasjonen er et helhetlig tilbud som omfatter helseundersøkelser, vaksinering, hjemmebesøk, helseopplysning og veiledning.
På helsestasjonen kan du som forelder få hjelp og veiledning fra helsesykepleier, jordmor, lege og fysioterapeut.
Les mer om helsestasjon for barn 0-5 år.
Hjemmebesøk
I løpet av de første dagene etter hjemkomst får dere tilbud om besøk av jordmor. Barnet blir veid, og jordmor undersøker hvordan både mor og det nyfødte barnet har det.
7 til 10 dager etter fødsel får dere tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier for råd og veiledning om barnet og foreldrerollen. Temaer som blir tatt opp er stell, søvn, sikkerhet og foreldrenes trivsel. Barnet blir veid og hodeomkrets blir målt.
Har du behov for veiledning eller annen støtte før hjemmebesøkene, kan du kontakte helsestasjonen. Kontaktinformasjon til helsestasjonen skal stå på nettsiden til kommunen din.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
2-6 uker
Fra fødselen kommuniserer barnet ditt med lyder, blikk, ansiktsuttrykk og bevegelser. Denne utviklingen skjer i samspill med deg og andre, og trygghet gjør barnet mer åpent for kontakt.
Nyfødte gir ikke alltid tydelige signaler, så vær oppmerksom på små tegn på kontakt. Barn utvikler seg i sitt eget tempo, og det viktigste i denne perioden er at du blir godt kjent med barnet ditt.
Les mer om hvordan kjærlighet gir trygge barn (bufdir.no)
Hos nyfødte barn blir mange bevegelser satt i gang av reflekser som skjer automatisk. Refleksene forsvinner etter hvert som barnet i større grad kan styre bevegelsene sine med viljen.
Barn kan lære flere språk samtidig, så bruk morsmålet ditt aktivt. Snakk med barnet på det språket du behersker best. Det gir barnet en rikere språklig erfaring, og hjelper det til å knytte ord til følelser og opplevelser.
Etter fødsel, er det anbefalt at du som har født går til en etterkontroll. Kontrollen er gratis, og du kan enten gå til jordmor på helsestasjonen eller til din fastlege. Du må selv bestille time til kontrollen.
På kontrollen tar dere opp temaer som
- din helse etter fødsel
- hvordan du har det fysisk og psykisk
- hvordan forebygge komplikasjoner
- prevensjon
Du kan kontakte fastlege eller jordmor tidligere om du ønsker det, eller det oppstår komplikasjoner.
Den nye hverdagen som forelder kan oppleves som både spennende og annerledes, særlig når dere får deres første barn. Bruk tid på å bli kjent med barnet, og finn en rytme som fungerer for familien. Det er normalt at det tar litt tid å komme inn i foreldrerollen. Du som har født kan merke endringer i kroppen, og begge foreldre kan oppleve nye følelser og endringer i samlivet.
Ta vare på deg selv i denne fasen, og be om støtte når du trenger det. Ta imot praktisk hjelp, sett av tid til hvile og aktivitet, og snakk med noen du stoler på.
Barnegråt kan vekke sterke følelser, særlig om barnet er vanskelig å trøste. Hvis du er redd for å skade barnet ditt, må du søke hjelp umiddelbart. Å be om hjelp er en styrke.
Søvn
Søvn og døgnrytme endrer seg ofte i starten. Det er normalt at små barn våkner om natten og trenger dere. Prøv å hvile når barnet sover. Selv korte pauser kan gi mer overskudd.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan gi bedre humør, økt overskudd, og bedre søvn. Det reduserer også symptomer på angst og depresjon, og minker risikoen for blodpropp.
De fleste kan starte forsiktig med fysisk aktivitet allerede rett etter de har født. Lytt til kroppen, start rolig og øk gradvis etter hvert som du føler deg sterkere. Bevegelser i hverdagen, som trilleturer, trappegåing, husarbeid og lek, er fine og trygge måter å komme i gang på. I tillegg er det anbefalt å trene bekkenbunnen for å styrke muskulaturen etter svangerskap og fødsel.
Psykisk helse
Det er vanlig å kjenne sterke følelser som nybakt forelder. Å få et nyfødt barn markerer en ny start for familielivet og innleder en spesiell og meningsfull fase.
For noen går ikke barseltårene over, og nedstemthet eller humørsvingninger kan prege hverdagen. Ta kontakt med helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell om du trenger trygghet og støtte. De kan hjelpe deg med å forstå hva som er normale reaksjoner og hva som kan trenge oppfølging.
Det er godt å ha noe å gjøre, også som nybakt forelder. Velg aktiviteter som gir deg en følelse av mestring og mening i hverdagen.
Gode råd for god psykisk helse.
Seksuell helse
Det er ikke sikkert fødselen påvirker seksuallivet, men for noen kan aktiviteten og lysten endre seg.
På grunn av infeksjonsfare er det klokt å vente med vaginalt samleie til blødningen etter fødselen har stoppet. Dette gjelder også ved bruk av sexleketøy vaginalt. Har dere vaginalt samleie før det har gått 6 uker etter fødselen, bør dere bruke kondom.
For noen kan samleie etter fødsel gjøre vondt. Dette kan komme av rifter fra fødselen, eller at skjeden er tørr på grunn av hormonendringer under amming. Opplever du samleie som smertefullt, kan du be om råd hos din jordmor eller fastlege.
Nærhet og intimitet kan være en god start inntil dere er klar til å ta opp igjen samleie.
Når barnet viser tegn til sult, bør du tilby mat. Tegn på sult hos nyfødte kan være:
- Beveger øynene under øyelokkene
- Smatter og stikker ut tungen
- Beveger armer og ben
- Søker etter brystet
- Tar hender og fingre til munnen
Hvordan vet jeg om barnet er sultent?
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Morsmelk er fortsatt den beste maten for barnet ditt. Amming er i tillegg praktisk, hygienisk, miljøvennlig, og det koster ikke noe.
All amming, også delamming, er gunstig for både mor og barn. Dersom barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Det viktigste er at barnet får mat, trygghet og omsorg - uansett om du ammer, gir morsmelkerstatning eller en kombinasjon.
Les mer om mat til den nyfødte.
Amming og melkeproduksjon
Et par uker etter fødsel er melkeproduksjonen vanligvis godt i gang, og barnet har gjerne tatt igjen vekten det mistet etter fødsel.
For noen kan det ta tid å få til ammingen. Be om ammeveiledning på helsestasjonen om du synes det er vanskelig å få til.
De fleste barn regulerer selv hvor ofte og hvor mye de vil spise. Det er fortsatt viktig at barnet får komme til brystet når det viser tegn til sult.
Det er normalt at barn spiser mye og ofte noen dager. Andre dager spiser de litt mindre. Så lenge barnet vokser og trives, bør barnet få regulere matinntaket selv. Dersom du synes det er vanskelig å vurdere om barnet får nok morsmelk, kan denne ammesjekklisten (helsedirektoratet.no) være til hjelp.
Dager med mange måltider kalles ofte økedøgn. Barnet virker da ekstra sultent, eller våkner kort tid etter forrige måltid. Får barnet amme så ofte og mye det vil, kan du merke at du får mer melk. Vanligvis varer et økedøgn i 1-2 dager. Når barnet får bestemme spisingen selv, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Melkemengden din vil variere med barnets vekst og etter hvor mye barnet spiser fra brystet.
Har barnet mitt økedøgn?
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Du kan be om ekstra vektkontroll på helsestasjonen om du er usikker på om barnet spiser nok.
Det er mange måter å holde barnet på når du ammer, og ulike stillinger passer i ulike situasjoner. Prøv deg frem til hva som passer for deg. Et godt sugetak er viktig for at ammingen skal fungere bra, og det hjelper deg med å unngå smerter og sår på brystknoppene.
Les mer om hvordan får til et godt sugetak her.
Brystbetennelse
Mange ammende opplever å få en grad av brystbetennelse. Betennelsen går som oftest over av seg selv, men noen kan trenge behandling med antibiotika.
Morsmelkerstatning
Hvis barnet ikke får morsmelk, eller har behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning inneholder de næringsstoffene barn trenger for å vokse og utvikle seg.
Mengdene på pakningene er veiledende. Følg barnets signaler om barnet er mett, eller ønsker mer mat. Noen barn spiser færre, men store måltider i løpet av døgnet. Andre spiser oftere og mindre mengder. Du kan være trygg på at barnet får i seg nok mat når det virker fornøyd og legger på seg som forventet. Helsestasjonen følger barnets vekst og utvikling over tid, og kan gi veiledning dersom du er usikker på hvor mye melk barnet trenger.
Bruk rent utstyr og riktig tilberedt morsmelkerstatning eller morsmelk.
Her kan du lese mer om hvordan du tilbereder morsmelk, mater den nyfødte og rengjør utstyret.
Vitamintilskudd
Barn som fullammes har behov for D-vitamintilskudd fra de er omkring en uke gamle. Følg mengdeanvisningen på pakningen. Barn som får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, får tilstrekkelig med D-vitamin i morsmelkerstatningen.
Dersom du ammer og har et vegetarisk eller vegansk kosthold, er det spesielle behov for tilskudd.
Når du steller den nyfødte, gjør du ikke bare praktiske oppgaver som bleieskift og vask. Dette er også en viktig mulighet til å observere barnets hud og allmenntilstand. Slik kan du oppdage og forebygge begynnende plager tidlig.
Trøske i munnen
Trøske er en soppinfeksjon som er ganske vanlig hos spedbarn før balansen mellom de ulike mikroorganismene i munnhulen er på plass. Det viser seg som et hvitt, noe forhøyet belegg. Det går vanligvis over av seg selv og gjør som regel ikke vondt. Hvis det ikke forsvinner, ta kontakt med helsestasjon.
Bleieskift
- Hold barnets ben med en hånd, og vask med den andre hånden. Vask alltid forfra og bakover for god hygiene.
- Fjern først avføring med bleien.
- Ved mye avføring, kan det være fint å skylle barnet under rennende vann. Sjekk alltid temperatur på vannet, også underveis for å unngå forbrenning.
- Hvis det er avføring inni kjønnsleppene, vask det forsiktig bort med en myk klut fuktet med vann eller babyolje.
- Ikke trekk forhuden tilbake hos gutter.
- Tørk godt i alle hudfolder etter vask og stell.
- Ta til slutt på ny tørr bleie.
- Vask alltid egne hender etter bleieskift.
Under sikkerhet finner du råd for hvordan du tar vare på barnets sikkerhet på stellebordet.
Navlestell
Navlestumpen vil som oftest ha falt av innen to uker etter fødselen. Ta kontakt med din helsestasjon dersom du har spørsmål om navlen eller navlestumpen. Ved mistanke om infeksjon skal du kontakte lege.
Lurer du på om barnet ditt har et navlegranulom? Her kan du se video om navlegranulom (vimeo.com).
Øyestell
For å rengjøre øynene kan du bruke en myk, ren klut eller bomullsdott fuktet med lunkent rent vann. Tørk forsiktig fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken, eller fra den reneste siden mot der det er sekret.
Det er vanlig med litt sekret eller «kliss» i øyevippene, og lett rødhet eller irritasjon i øynene. Dette er ikke farlig, og skyldes ofte trange eller delvis blokkerte tårekanaler. Etter søvn kan øyelokkene klistre seg sammen.
Dersom øynene ikke blir bedre eller ved forverring, bør du kontakte lege.
Negler
Nyfødte har myke negler som vokser raskt. I starten bør du ikke klippe dem, fordi det er vanskelig å se hvor neglen sitter fast i huden. For å unngå at barnet klorer seg, kan du rive forsiktig av løse neglefliser eller file neglene.
Nyfødte sover vanligvis 14-17 timer i døgnet, men alt mellom 11 og 19 timer er regnet som normalt. Søvnen er oppdelt, og barnet skiller ennå ikke mellom natt og dag. I denne perioden henger søvnen tett sammen med behov for mat, kroppskontakt, støtte og omsorg.
Nyfødte som blir ammet spiser vanligvis 8-12 ganger i døgnet. I starten kan måltidene komme tett, i såkalte ammeperioder, etterfulgt av lengre søvnstrekk. Barn som får morsmelkerstatning, har ofte færre og mer forutsigbare måltider. Våkenperiodene varer som regel bare 30-60 minutter, og i denne tiden trenger barnet nærhet, mat og ro. For lange våkenperioder kan gjøre barnet urolig.
Det kan være nyttig å begynne å skille mellom aktiviteter for dag og natt, for å støtte utviklingen av døgnrytmen. Nyfødte våkner ofte om natten, og dette kan være krevende. Det er anbefalt å hvile når barnet sover. Undersøk gjerne om det er mulig å få hjelp på dagtid, etter urolige netter.
Her kan du lese mer om søvn hos barn 0-2 år.
Trygg søvn
Det tryggeste er at nyfødte sover i egen seng. Barn skal sove på ryggen. Barn bør sove på samme rom som foreldrene de første seks månedene. Unngå å dekke til vogn eller soveplass med tepper eller andre ting som kan gi dårlig lufting.
Hvis du velger å sove i samme seng som barnet ditt (samsoving), er det viktig at du følger rådene for å gjøre dette på en tryggest mulig måte:
- Ikke bruk røyk eller snus
- Ikke vær påvirket av alkohol, rusmidler eller sløvende medisiner
- Ha en bred foreldreseng med fast, flat madrass
- Gi barnet en egen liten og lett barnedyne
- Sørg for at barnet ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
- Hold myke ting, som puter og kosedyr, ute av sengen
- Ikke sov med barnet i lenestol eller sofa
Ikke samsov med barnet ditt, hvis barnet er født for tidlig.
Samsoving kan skje, selv om det ikke er planlagt. Det er derfor viktig at alle foreldre kjenner til disse rådene. Her kan du lese om krybbedød og hvordan du kan redusere risikoen.
For de minste barna er det spesielt viktig at stell, søvn og måltider foregår på en trygg måte.
I denne perioden er de vanligste ulykkene at barn faller ned fra høyder, eller får brannskader, for eksempel fra varm te eller kaffe.
Sikkert stell
Lag en sikker stelleplass, hvor du har alt av nødvendig utstyr innen rekkevidde. Selv nyfødte kan gjøre plutselige bevegelser, så ha alltid en hånd på barnet under stell. Ta barnet med deg hvis du må forlate stelleplassen.
Barnehuden er sensitiv, og forbrenningsskader kan oppstå helt ned til 40 grader. Du kan forebygge ulykker ved å måle temperaturen i badevannet. Det bør ikke være varmere enn 37 grader.
Generelle råd
Enkle tiltak for god og forebyggende effekt:
- Barnet skal sove på ryggen for å redusere risikoen for krybbedød.
- Barn fra 0-1 år bør ikke være i direkte sollys, og bør beskyttes med skygge og dekkende klær.
- Barnevognen bør ikke stå i direkte sollys.
- Bruk barnevogn og godkjent bilsete som er tilpasset barnets størrelse og vekt.
- Om barn og dyr er sammen, må det være under tilsyn av voksne.
- Kontroller smokk og tåteflaske før du gir dem til barnet.
Ikke rist barnet
Nyfødte er veldig sårbare, spesielt når det gjelder utvikling av hjernen. Du må for eksempel aldri riste barnet for å vekke det eller for å få det til å slutte å gråte. Da kan du påføre barnet varig hjerneskade.
Barnegråt kan vekke sterke følelser i oss. Dersom barnet er vanskelig å trøste kan det utløse stressreaksjoner, frustrasjon og sinne. Du må ikke gå alene og slite med hvordan du skal håndtere dette. Snakk med partner, lege eller helsestasjon, så får du hjelp. Står du i fare for å skade barnet ditt, be om hjelp umiddelbart.
Les mer om sikkerhet for nyfødte og små barn.
Les om hjerte- lungeredning på barn under ett år.
De fleste barn er født friske og utvikler seg fint, men plager eller sykdom kan oppstå. Det viktigste du kan gjøre er å observere barnet ditt og følge med på endring og utvikling.
Din helsestasjon og barnets fastlege er tilgjengelig for råd og veiledning, dersom barnet har plager du ønsker hjelp til å vurdere.
Hvis barn under 3 måneders alder får hoste eller feber, skal du alltid kontakte lege.
Her kan du lese mer om barnesykdommer og vanlige plager hos barn.
Helsestasjonen
Alle nyfødte i Norge tilbys oppfølging av helsestasjonen. Helsestasjonen er et helhetlig tilbud som omfatter helseundersøkelser, vaksinering, hjemmebesøk, helseopplysning og veiledning.
På helsestasjonen kan du som forelder få hjelp og veiledning fra helsesykepleier, jordmor, lege og fysioterapeut.
Her kan du lese mer om helsestasjon for barn 0-5 år.
Helsestasjonen er opptatt av hvordan du og barnet ditt har det. Om du har spørsmål eller noe du ønsker å fortelle, kan du ta dette opp i konsultasjonene. Skriv gjerne ned hva du lurer på.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Alle barn som bor eller oppholder seg midlertidig i Norge, får tilbud om vaksiner gjennom vaksinasjonsprogrammet for barn. Vaksinene beskytter mot 12 forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller føre til alvorlige skader.
Vaksinasjon er frivillig. Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er gratis.
Snakk med helsestasjonen om barnevaksinene om dere skal reise til utlandet før barnet er ett år.
4 ukers konsultasjon (individuelt eller i gruppe)
Når barnet ditt er 4 uker gammelt, får dere tilbud om en gruppekonsultasjon på helsestasjonen. Dette er en samtale med helsesykepleier, hvor foreldre med babyer på samme alder deltar. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
6 ukers konsultasjon
Når barnet er 6 uker, får dere tilbud om en individuell konsultasjon på helsestasjonen. Her møter dere både helsesykepleier og lege. Barnet får tilbud om vaksine mot rotavirus. Vaksinen blir gitt i munnen og smaker søtt.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
6 uker-3 måneder
Barn i denne alderen utvikler seg raskt, både fysisk, mentalt og motorisk, og perioden er viktig for å lære grunnleggende bevegelser. Barn som ikke forflytter seg selv enda, bør få ligge jevnlig på magen under tilsyn av en voksen. Barnet kan for eksempel ligge på gulvet og løfte hodet. Det styrker musklene og gir et godt grunnlag for videre utvikling.
Nå begynner barnet ditt å kommunisere med små pludrelyder, som «æ» og «a». Det søker blikkontakt, kjenner igjen lyder og bruker både lyder og ansiktsuttrykk for å vise hva det vil. Du kan støtte språkutviklingen ved å være nær og oppmerksom. Lytt til barnet, svar på lydene, etterlign uttrykkene og gi barnet tid til å svare. Sett ord på det dere gjør og opplever sammen, og bruk hverdagen til lek og glede med språk.
Les mer om språkutvikling hos barn her.
Når du viser kjærlighet, gir støtte og er til stede, føler barnet seg trygg og verdifull. Dette gir et godt grunnlag for videre utvikling. Trygghet, tilknytning og tilhørighet hører sammen. Barnet ditt trenger dette for å ha det bra, lære og utvikle seg – både alene og sammen med andre. Det påvirker også hvordan barnet etter hvert møter andre og skaper sine egne relasjoner.
Les mer om hvordan kjærlighet gir trygge barn (bufdir.no).
Bruk av skjerm
Barn utvikler seg best i sosialt samspill med trygge omsorgspersoner. Som rollemodell påvirker du barnets skjermvaner gjennom din egen bruk. Når du bruker skjerm kan du bli mindre tilgjengelig for barnet, og svekke kvaliteten i samspillet mellom dere.
Når voksne er sammen med barn under 2 år er det anbefalt å
- begrense egen skjermbruk og sørge for å ha skjermfrie perioder
- unngå å bruke skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser
- unngå at det brukes skjerm under måltider, amming og flaskemating
- unngå å ha på skjerm i bakgrunnen
Å ta vare på egen helse som foreldre er en viktig investering i familielivet. Når dere ivaretar dere selv og hverandre, legger dere et godt grunnlag for trygghet, overskudd og gode relasjoner i hverdagen med barnet. Små grep for egenomsorg og støtte underveis kan styrke både dere som foreldre og familien som helhet.
Fysisk helse
Regelmessig fysisk aktivitet forebygger plager og er viktig for god helse, livskvalitet og overskudd i hverdagen. Selv små grep i hverdagen kan ha stor betydning.
Kroppen er fortsatt i endring etter fødselen, og det er viktig å lytte til egne grenser. Prøv å være i litt bevegelse hver dag. Du trenger ikke trene hardt for å få effekt. Korte økter og rolig aktivitet gir også helsegevinst. Etter hvert kan du øke til mer sammenhengende aktivitet, som for eksempel raske trilleturer som gjør deg litt varm og andpusten.
Aktiviteter som passer inn i livet med en liten baby:
- Gå tur med barnevogn, alene eller sammen med andre.
- Gjør enkle styrke- eller bekkenbunnsøvelser hjemme.
- Begrens lengre perioder med stillesitting ved å bevege deg litt innimellom.
Les mer om trening etter fødsel.
Psykisk helse
Det er godt å ha noe å gjøre, også som nybakt forelder. Velg aktiviteter som gir deg en følelse av mestring og mening i hverdagen. Å møte mennesker og kjenne tilhørighet kan også gi både støtte og energi. Prøv å legge til rette for en hverdag der du gjør noe som føles bra for deg, og der du er sammen med andre innimellom - enten det er familie, venner eller andre foreldre.
Tenk gjennom hva som kan gi deg påfyll: Hva liker du å gjøre? Hva kan skape små øyeblikk av trivsel i dagen? Hvor kan du møte andre du føler deg trygg med?
Her kan du lese mer om gode råd for bedre psykisk helse.
Søk støtte dersom du kjenner nedstemthet eller bekymringer påvirker helsen eller hverdagen din. Helsestasjon, fastlege eller annet helsepersonell kan gi deg trygghet og støtte, og hjelpe deg å forstå hva som er normale reaksjoner og hva som kan trenge oppfølging.
Her kan du lese mer om fødselsdepresjon.
Søvn
Søvn er viktig for helsen, men det er normalt at nettene blir uforutsigbare i småbarnstiden. Kroppen tåler perioder med avbrutt søvn, og mange opplever at det hjelper å hvile når barnet sover. Selv små pauser kan gi mer overskudd.
Informasjonsvideo om søvn og småbarnstid (bufdir.no).
Seksuell helse
En fødsel trenger ikke å påvirke seksuallivet, men for noen kan aktiviteten og lysten endre seg. Det kan komme av hormonendringer eller at du er trøtt fordi døgnrytmen er forstyrret. Det kan også komme av at oppmerksomheten din er rettet mot den nyfødte, som du skal ta deg av og som krever mye nærhet.
Noen kan også oppleve et seksuelt overskudd og ha et godt samliv i denne perioden. For noen kan blant annet amming gi en forsterket følelse av feminitet og seksualitet. Endringer i aktivitet og lyst er normalt. Prøv dere frem for å finne ut hva som blir riktig for dere.
Det er fortsatt vanlig at barnet har behov for å spise ofte. Måltidene kan gli over i hverandre og bli mer til ammeperioder mer enn adskilte måltider. Noen barn kommer ganske raskt inn i en rytme, mens andre varierer veldig. Begge deler er like normalt. Etter hvert er det vanlig at barnet vil ha færre måltider i døgnet, blant annet fordi det spiser mer per måltid.
Hvordan vet jeg om barnet er sultent?
Ønsker du å se dette innholdet?
For å spille av denne videoen, trenger vi ditt samtykke.Barnet har fortsatt behov for mat på natten.
Når barnet får mat, er det en fin anledning til å skape nærhet og kontakt. Legg bort mobilen når barnet spiser, gi blikkontakt og hold barnet nær deg om du gir flaske. Dette styrker båndet mellom dere og gir barnet trygghet.
Morsmelk er fortsatt den beste maten for barnet ditt. Amming er i tillegg praktisk, hygienisk og miljøvennlig, og det koster ikke noe.
All amming, også delamming, er gunstig for både mor og barn. Hvis barnet ikke får morsmelk, eller det er behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Det viktigste er at barnet får mat, trygghet og omsorg - uansett om du ammer, gir morsmelkerstatning eller en kombinasjon.
Her kan du se videoer om mat til små barn.
Amming og melkeproduksjon
De fleste barn regulerer selv hvor ofte og hvor mye de vil spise. Det er fortsatt viktig at barnet får komme til brystet når det viser tegn til sult.
Det er normalt at barn spiser mye og ofte noen dager. Andre dager spiser de litt mindre. Så lenge barnet vokser og trives, bør barnet få regulere matinntaket selv. Du kan be om ekstra vektkontroll på helsestasjonen om du er usikker på om barnet spiser nok.
Dager med mange måltider kalles ofte økedøgn. Barnet virker da ekstra sultent eller våkner kort tid etter forrige måltid. Får barnet amme så ofte og mye det vil, kan du merke at du får mer melk. Vanligvis varer et økedøgn i 1-2 dager. Når barnet får bestemme, vil melkemengden tilpasse seg barnets behov. Melkemengden din vil variere med barnets vekst og etter hvor mye barnet spiser fra brystet. Noen barn vil også spise oftere når de ikke er i form, fordi brystet gir trygghet og kos.
Det er mange måter å holde barnet på når du ammer, og ulike stillinger passer i ulike situasjoner. Prøv deg frem til hva som passer for deg. Et godt sugetak er viktig for at ammingen skal fungere bra, og det hjelper deg med å unngå smerter og sår på brystknoppene.
Det kan ta tid å få til ammingen. Be om ammeveiledning på helsestasjonen om du synes det er vanskelig å få til.
Morsmelkerstatning
Hvis barnet ikke får morsmelk, eller har behov for tillegg til morsmelken, må barnet få morsmelkerstatning. Morsmelkerstatning inneholder de næringsstoffene barn trenger for å vokse og utvikle seg.
Mengdene på pakningene er veiledende. Følg barnets signaler om barnet er mett, eller ønsker mer mat.
Noen barn spiser færre, men store måltider i løpet av døgnet. Andre spiser oftere og mindre mengder. Du kan være trygg på at barnet får i seg nok mat når det virker fornøyd og legger på seg som forventet. Helsestasjonen følger barnets vekst og utvikling over tid og kan gi veiledning dersom du er usikker på hvor mye melk barnet trenger.
Bruk rent utstyr og riktig tilberedt morsmelkerstatning eller morsmelk.
Her kan du se videoer om hvordan du tilbereder morsmelk, mater den nyfødte og rengjør utstyret.
Vitamintilskudd
Barn som fullammes har behov for D-vitamintilskudd fra de er omkring en uke gamle. Følg mengdeanvisningen på pakningen. Barn som får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, får tilstrekkelig med D-vitamin i morsmelkerstatningen.
Dersom du ammer og har et vegetarisk eller vegansk kosthold, er det spesielle behov for tilskudd.
Bleieskift og nærhet
Det første leveåret trenger barnet hyppige bleieskift. Bruk disse stundene til nærhet og kontakt – snakk med barnet, syng eller lek. Du kan også legge frem enkle ting barnet kan se på, som et speil eller en uro over stelleplassen. Dette stimulerer både sanser og samspill.
Litt mer aktiv på stellebordet
Barnet blir etter hvert mer bevegelig og nysgjerrig. Ha derfor alltid en hånd på barnet under stell, og forlat det aldri alene på stellebordet.
Bleieutslett
Barn kan få sår hud i bleieområdet. Sørg for hyppige bleieskift, lufting og skånsom rengjøring. Her kan du lese mer om bleieutslett.
Under periodene 0-2 uker og 2-6 uker finner du flere praktiske råd og veiledning for stell av barnet.
Hvor godt barnet sover, avhenger blant annet av omgivelser, barnets egen utvikling og helse.
Legging og innsovning
Noen barn trenger like rammer hver gang de skal sove. Andre er mer fleksible og kan sove hvor som helst. Noen sover gjennom både lyder og uro, mens andre våkner lettere. Barn våkner ofte når du prøver å legge det fra deg. Det kan være enklere å legge barnet ned når det er i dyp søvn.
Tips til legging:
- Samle armene og støtt kroppen godt.
- La det være mørkt på rommet om natten.
- Unngå bleieskift, så lenge barnet ikke har avføring i bleien.
Om du ammer, kan forsvarlig samsoving i noen tilfeller bidra til mer søvn og hvile for dere begge.
Her kan du lese mer om søvn hos barn 0-2 år.
Søvnsyklus
Både barn og voksne sover i søvnsykluser som består av aktiv (lett) og stille (dypere) søvn. Hos spedbarn varer en søvnsyklus 45–60 minutter og er annerledes enn hos voksne. Nyfødte har mye aktiv søvn, som er viktig for hjernens utvikling. I denne fasen beveger de seg mer, lager lyder og våkner lettere, noe som gjør det enklere for dem å signalisere behov. Søvnsyklusen starter i aktiv søvn, går over i stille søvn og deretter tilbake til aktiv søvn.
Barnets søvnmønster er uforutsigbart de første leveårene, fordi døgnrytmen utvikler seg gradvis. Rundt 2-3 måneders alder begynner barnet ofte å være mer våkent på dagtid, og noen kan sove lengre strekk på starten av natten.
Foreldre som er bekymret for barnets søvn eller egen søvn, bør ta kontakt med helsestasjon eller fastlege.
For de minste barna er det særlig viktig med trygt stell, trygg soving og trygg spising.
De vanligste ulykkene i denne perioden er fall fra høyder, små ting som setter seg fast i halsen eller brannskader fra for eksempel te eller kaffe.
Sikkert stell
Lag en sikker stelleplass hvor du har alt av nødvendig utstyr innen rekkevidde. Selv nyfødte kan gjøre plutselige bevegelser, så ha alltid en hånd på barnet under stell. Ta barnet med deg hvis du må forlate stelleplassen.
Barnehuden er sensitiv, og forbrenningsskader kan oppstå helt ned til 40 grader. Du kan forebygge ulykker ved å måle temperaturen i badevannet. Det bør ikke være varmere enn 37 grader.
Generelle råd
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Barnet skal sove på ryggen, for å redusere risikoen for krybbedød.
- Barn fra 0-1 år bør ikke være i direkte sollys, og bør beskyttes med skygge og dekkende klær.
- Barnevognen bør ikke stå i direkte sollys.
- Bruk barnevogn og godkjent bilsete som er tilpasset barnets størrelse og vekt.
- Om barn og dyr er sammen, må det være under tilsyn av voksne.
- Rydd vekk små ting som barnet kan putte i munnen.
- Kontroller smokk og tåteflasker før du gir dem til barnet.
Ikke rist barnet
Nyfødte er veldig sårbare, spesielt når det gjelder utvikling av hjernen. Du må for eksempel aldri riste barnet for å vekke det eller for å få det til å slutte å gråte. Da kan du påføre barnet varig hjerneskade.
Barnegråt kan vekke sterke følelser i oss. Dersom barnet er vanskelig å trøste kan det utløse stressreaksjoner, frustrasjon og sinne. Du må ikke gå alene og slite med hvordan du skal håndtere dette. Snakk med partner, lege eller helsestasjon, så får du hjelp. Står du i fare for å skade barnet ditt, be om hjelp umiddelbart.
De fleste barn er født friske og utvikler seg fint, men plager eller sykdom kan oppstå. Det viktigste du kan gjøre er å observere barnet ditt og følge med på endring og utvikling.
Helsestasjonen og fastlegen er tilgjengelig for råd og veiledning, dersom barnet har plager du ønsker hjelp til å vurdere.
Hvis barn under 3 måneders alder får hoste eller feber, skal du alltid kontakte lege.
Her kan du lese mer om barnesykdommer og vanlige plager hos barn.
Helsestasjonen
Alle barn i Norge tilbys oppfølging av helsestasjonen. Helsestasjonen er et helhetlig tilbud som omfatter helseundersøkelser, vaksinering, hjemmebesøk, helseopplysning og veiledning.
På helsestasjonen kan du som forelder få hjelp og veiledning fra helsesykepleier, jordmor, lege og fysioterapeut. Her kan du lese mer om Helsestasjon for barn 0-5 år.
Helsestasjonen er opptatt av hvordan du og barnet ditt har det. Om du har spørsmål eller noe du ønsker å fortelle, kan du ta dette opp i konsultasjonene. Skriv gjerne ned hva du lurer på.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Alle barn som bor eller oppholder seg midlertidig i Norge, får tilbud om vaksiner gjennom vaksinasjonsprogrammet for barn.
Vaksinene beskytter mot 12 forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller føre til alvorlige skader.
Vaksinasjon er frivillig. Vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er gratis.
Snakk med helsestasjonen om barnevaksinene om dere skal reise til utlandet før barnet er ett år.
3 måneders konsultasjon
Når barnet er 3 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier på helsestasjonen. Barnets hodeomkrets, vekt og lengde blir målt. Barnets generelle utvikling blir undersøkt. Det innebærer at helsesykepleier undersøker barnets kropp, hørsel, syn, blikkontakt, språk og bevegelser. Barnet blir observert og undersøkt uten klær.
Barnet får tilbud om tre vaksiner:
- Første dose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B. Vaksinen blir gitt med sprøyte.
- Første dose av pneumokokkvaksine. Vaksinen blir gitt med sprøyte.
- Andre dose av vaksine mot rotavirus. Vaksinen blir gitt i munnen og smaker søtt.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
Fra tre til seks måneder
3-6 måneder
Nå blir barnet ditt stadig mer våken, aktiv og oppmerksom på verden rundt seg. Barnet følger med, søker kontakt og lærer gjennom lek, nærhet og samspill. Barnet kan for eksempel begynne å smile og le når det hører en kjent stemme eller ser et kjent ansikt.
Barn utvikler seg i sitt eget tempo. I denne perioden øker muskelkontrollen, og bevegelsene blir mer målrettede. Barnet lærer å løfte hodet og overkroppen, og vil etter hvert begynne å rulle fra rygg til mage og omvendt. Håndkoordinasjonen utvikler seg også. Barnet begynner bevisst å gripe etter ting, fører dem til munnen og utforsker dem med både hender og munn.
Barnets språk
Rundt 3-4 måneders alder begynner de fleste å lage babylyder, som “ba-ba” og “da-da". Barnet prøver også å snakke tilbake når du snakker med hen. Barn kan lære flere språk samtidig, så bruk morsmålet ditt aktivt. Ved å snakke med barnet på det språket du behersker best, kan du gi barnet ditt en rikere språklig erfaring.
De første seks månedene er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning, så sant barnet vokser som det skal.
Noen barn kan ha behov for fast føde litt tidligere. Det er trygt å starte med fast føde ved fire måneder, men ikke før. Det er først ved 4 måneder at barnets fordøyelsessystem og nyrer er nok utviklet til å tåle fast føde.
Til å begynne med bør maten være finmost, nesten flytende. Start forsiktig med en liten mengde. En teskje kan være nok i begynnelsen. Øk mengden gradvis, i takt med barnets behov og signaler.
Fra 3 måneder begynner barnet å produsere søvnhormonet melatonin, som hjelper barnet å sove i lengere strekk om natten. De fleste barn på denne alderen sover 12-15 timer gjennom døgnet, men alt fra 10 til 18 timer er normalt. Virker barnet uthvilt etter natten og ser ut til å ha det bra, har det nok fått tilstrekkelig søvn.
Barnet skal sove på ryggen.
Døgnrytme og søvnsyklus
Barn på denne alderen øker gradvis evnen til å være våkne over tid. De fleste barn våkner fortsatt på natten. Når barnet våkner på natten, er det lurt å gjøre minst mulig som kan forstyrre døgnrytmen deres.
I perioder kan barnet være i vekst og utvikling og ha behov for mer støtte for å sovne.
Ved krevende netter - del på ansvaret hvis dere er to. Be gjerne om hjelp fra andre for å få litt hvile.
Tips til legging og innsovning
De fleste barn trenger litt hjelp og støtte for å sovne. Å amme eller mate barnet i søvn kan fungere godt, men utforsk gjerne om barnet kan få hjelp til å sovne på andre måter også.
Det er lurt å sørge for dagslys og aktivitet på dagtid, og dempet lys og aktivitet om kvelden. Det hjelper barnet med å skille mellom dag og natt. I denne alderen kan du etablere faste kveldsrutiner, som for eksempel et bad.
Våkner barnet ditt svært ofte, og har lite sammenhengende søvn, kan du se om det hjelper å for eksempel stryke lett på barnet eller hjelpe det med å samle armene inntil kroppen.
Barnet blir nå mer aktivt, og det er lurt å sikre hjemmet før det begynner å reise seg og bevege seg rundt. Det kan forebygge ulykker som fall eller at barnet får tunge gjenstander over seg.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Sikre trapper med grind, og sørg for barnesikring på vinduer.
- Fest møbler til veggen, som for eksempel kommoder, bokhyller og skjermer.
- Rydd bort små gjenstander som barnet kan putte i munnen.
- Ha tilsyn når barnet spiser og drikker, og kontroller at smokken er hel.
- Ikke ha barnet på fanget når du drikker noe varmt.
- Sjekk at sprinklene på sprinkelsengen har maks 6 cm avstand, og at sidene er minst 60 cm høye.
- Følg monteringsanvisning for bilsete, og slå av airbag foran hvis barnet sitter der.
- Unngå at barnet er i direkte sol.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
De vanligste ulykkene i denne perioden er
- fall fra høyder
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- brannskader fra for eksempel te eller kaffe
Det er vanlig at barn i denne perioden opplever sykdom og plager. Immunsystemet deres er fortsatt under utvikling, og kroppen bygger gradvis opp en beskyttelse mot ulike infeksjoner.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er:
- feber
- utslett
- hoste
- tett nese
- vondt i magen
De fleste sykdommer i denne alderen er ufarlige og går over av seg selv. Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
4 måneders konsultasjon
Når barnet er 4 måneder, får dere tilbud om en gruppesamtale med helsesykepleier sammen med andre foreldre. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
5 måneders konsultasjon
Når barnet er 5 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
Barnet får tilbud om vaksine:
- Andre dose av vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B.
- Andre dose av pneumokokkvaksinen.
Vaksinene blir gitt med sprøyte i låret.
6 måneders konsultasjon
Når barnet er 6 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
Fra seks til 12 måneder
6-12 måneder
Dette er en viktig periode for å utvikle motorikk og grunnleggende bevegelser. La barnet utforske og leke ut fra sitt utviklingsnivå.
Barn som ikke forflytter seg enda, bør få tid til å være aktive på magen. Dette må alltid være under tilsyn av en voksen.
Eksempler på aktiviteter er å
- ligge på magen
- løfte hodet
- åle og krype
- reise seg og å stå
Barnets finmotorikk utvikles i denne perioden. Barnet lærer å gripe ting med tommel og pekefinger, også kalt pinsettgrep. Koordinasjonene blir forbedret og barnet elsker å gripe, slippe, kaste og plukke opp ting igjen.
Barnets språk
I denne perioden bruker barnet lyder, peking og bevegelser for å uttrykke seg, som for eksempel å vinke. Barnet begynner å kjenne igjen navnet sitt og å forstå enkle ord og uttrykk. Ved å snakke sammen, synge, lese og sette ord på det dere gjør, støtter du både språket og samspillet mellom dere. Barn viser stor glede av å leke med andre, som for eksempel “borte - tittei”.
Slik kan du støtte barnets språkutvikling:
- Bruk hverdagslige situasjoner til lek og samtale.
- Les bøker med bilder og pek på bildene mens dere snakker om dem.
- La barnet leke med andre barn for å fremme språklige og sosiale ferdigheter.
- Sett ord på det du tror barnet uttrykker og føler.
- Sett ord på det barnet ser på, og det dere gjør sammen.
- Gi mening til ord barnet sier. Hvis barnet for eksempel sier «hund», kan du si «Ja, det er en stor hund som bjeffer».
- Bruk gjentakelser, rytme og sang for å gjøre språket morsommere og lettere å huske.
I denne perioden starter noen barn i barnehagen. Dette kan gi urolige perioder og protester, men barnet tilpasser seg gradvis med støtte fra omsorgspersonene rundt seg.
Bruk av skjerm
Barn er i rask utvikling de første leveårene. Hjernen utvikler seg best i sosialt samspill med trygge voksne rundt seg. For å fremme god utvikling hos små barn, er det viktig at de får utforske miljøet sitt på en trygg måte. Eksempler er aktiviteter som lek, snakking, lesing og synging. Det er ikke anbefalt at barn under 2 år bruker skjerm.
Som voksen bør du:
- Begrense egen skjermbruk når du er sammen med barn.
- Ikke benytte skjerm for å trøste eller avlede barnet fra negative følelser.
- Unngå å bruke skjerm under måltider.
- Unngå å ha på skjerm i bakgrunnen.
Morsmelk eller morsmelkerstatning er den viktigste næringen for barnet hele det første året.
Introduksjon av annen mat
Når barnet ditt er rundt seks måneder, er det på tide å introdusere fast føde.
Barnet kan allerede fra start få mange ulike matvarer. Tilby små porsjoner, tilsvarende en teskje. Etter hvert kan du øke mengden etter barnets behov og signaler.
Til å begynne med bør maten være finmost, nesten flytende. Etter hvert kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. La barnet smake mye forskjellig mat. Gjør måltidene hyggelige og legg til rette for at barnet kan spise selv og delta aktivt i måltidet.
For barn som er 6-8 måneder passer det med 2-3 måltider om dagen.
Barnets første tann
Rundt 6–8 måneder får mange barn sin første tann. Det er vanlig at det er en fortann i underkjeven som kommer først.
Tegn på at barnet får tenner kan være
- sikling
- kløe
- behov for å tygge
Å tygge på en avkjølt bitering i gummi kan lindre plagene. Det er vanlig at barn blir mer urolige, og noen kan få litt feber når de får tenner. Høy feber skyldes andre ting enn tenner.
Tannpuss
Når den første tannen kommer, er det tid for å starte med tannpuss. Puss tennene til barnet ditt morgen og kveld med en liten, myk tannbørste. Små barn kan ikke spytte. Derfor er det viktig å begrense mengden tannkrem. Bruk en knapt synlig mengde fluortannkrem (0,1 ml). I begynnelsen kan barnet ligge når dere pusser tenner. Etter hvert kan barnet sitte på fanget ditt, med hodet i armkroken din.
Gjør tannpussen til en hyggelig rutine.
De fleste barn i alderen 6 til 12 måneder sover mellom 12 og 15 timer i døgnet, men alt fra 10 til 18 timer er normalt. Behovet for dagssøvn er fortsatt til stede, men barnet sover gradvis mindre på dagtid.
Døgnrytme og søvnsyklus
Noen barn begynner å sove mer sammenhengende om natten, men mange våkner fortsatt. Ved 6 måneders alder våkner 2 av 3 barn på natten. Ved 9 måneders alder kan omtrent halvparten av alle barn sove sammenhengende fra midnatt til klokken 5.
Barn våkner av ulike årsaker og trenger fortsatt støtte fra deg.
Noen barn som ammes, trenger fortsatt mat på natten. Dette kan skyldes at de ikke spiser nok om dagen. Det kan være fordi de lettere lar seg distrahere ved måltidene eller fordi mor har begynt på jobb igjen. Nattamming kan da være viktig for å opprettholde mors melkeproduksjon.
Tips til legging og innsovning
Barn i denne alderen kan få forventninger knyttet til det å sovne. Er det vant til å sovne under måltidene eller i armene dine, kan det assosiere dette med søvn. Ønsker du å endre dette, kan du prøve å finne andre måter å støtte barnet på ved legging, som en fast sang.
Tilpass gradvis støtten barnet trenger for å sovne. Endringer kan være krevende og ta tid.
I denne perioden er barnet mer aktivt og kan begynne å krabbe og reise seg. Siden barnet ditt stadig er i mer bevegelse og er nysgjerrig på omgivelsene, er det viktig å sikre hjemmet. Slik kan barnet trygt utforske omgivelsene i sitt eget tempo.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Ha tilsyn med barnet under måltider for å unngå kvelning, og kontroller at smokken på tåteflasken er hel.
- Forlat aldri barnet i barnestolen, selv om det har sele på, da den kan velte.
- Rydd bort små gjenstander, giftige inneplanter og farlige gjenstander som verktøy, medisiner og kjemikalier.
- Bruk stikkontaktbeskyttere og komfyrvern.
- Sikre trapper med grind, ha barnesikring på vinduer, og ikke la barnet være alene på balkongen eller verandaen.
- Sjekk at varmeovner har lav overflatetemperatur.
- Bruk dekkende klær, solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
De vanligste ulykkene i denne perioden er- fall fra høyder, som stellebord
- brannskader fra varm drikke, for eksempel kaffe
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- forgiftninger og etseskader
- kutt- og skrubbsår
Les mer om sikkerhet for nyfødte og små barn.
Les om hjerte- og lungeredning på barn under ett år.
Oversikt over hvordan du kan forebygge forgiftning hos barn hjemme og omgivelsene.
For mange betyr barnehagestart mer sykdom. Barnets immunforsvar er fortsatt under utvikling, og det er normalt at de får flere infeksjoner i løpet av året. Barn mellom 6 og 12 måneder opplever feber og vanlige sykdommer som forkjølelse, mageplager, utslett og ørebetennelse.
Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er:
- tett nese
- hoste
- feber
- vondt i magen eller diaré
8 måneders konsultasjon
Når barnet ditt er 8 måneder, får dere tilbud om individuell konsultasjon eller en gruppekonsultasjon. Hvis du ikke ønsker en gruppekonsultasjon, eller dette ikke er et tilbud på din helsestasjon, kan du få en individuell samtale.
10 måneders konsultasjon
Når barnet er 10 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon, eventuelt en gruppekonsultasjon.
12 måneders konsultasjon
Når barnet er 12 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege. Legen undersøker barnets helse og utvikling.
Barnet får tilbud om to vaksiner:
- Tredje dose av vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B.
- Tredje dose av pneumokokkvaksinen.
Vaksinene blir gitt med sprøyte i låret.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
Småbarn fra ett til to år
1-2 år
I denne alderen er det vanlig at barn ønsker å gjøre ting selv. De viser tydelig hva de vil, eller ikke vil. Gi støtte og forutsigbarhet, samtidig som du gir barnet både rammer og rom til å prøve ut nye ting.
Lek og aktivitet
Barnet ditt er kanskje i full fart med å gå, løpe, klatre og hoppe. Gjennom aktiv lek og bevegelse utvikler barnet både kroppskontroll, koordinasjon og trygghet. Varierte aktiviteter ute og inne gir både læring og mestring. La barnet utforske i sitt eget tempo og ta pauser når det trenger det.
Barn på 1-2 år bør være i bevegelse minst tre timer til sammen hver dag. Her er noen forslag til aktiviteter:
- Gå turer i nærmiljøet og i skogen.
- Utforsk ulikt terreng og underlag ved forskjellige årstider.
- Lek med ball, klatre, hoppe og ake.
- Bad både ute og inne.
- Utforsk snø og is.
Barnets språkI denne alderen er språket i rask utvikling. Barnet begynner å forstå enkle beskjeder og bruker flere ord og lyder for å uttrykke seg. Sett ord på det dere gjør sammen, les bøker og lytt til det barnet prøver å si. Det styrker språket og gir god kontakt.
Bruk av skjerm
Det anbefalt at barn under 2 år ikke bruker skjerm. Hvis barnet likevel bruker skjerm, bør
- skjermbruken kun skje sammen med en voksen
- innholdet være tilpasset barnets utviklingsnivå, være pedagogisk og reklamefritt
- skjermbruken avsluttes minst én time før leggetid
Fra 1 år kan barnet få samme mat som resten av familien.
Små barn har behov for næringsrik mat. Det vil si at de trenger sunn mat som inneholder vitaminer og mineraler, fremfor mat som inneholder mye kalorier.La barnet få smake på mange ulike matvarer, inkludert forskjellige grønnsaker og frukt. Da lærer det å like ulike smaker og kan bli mindre kresent senere. Du bør unngå å gi sukker til barn under to år.
Grovt brød og grove kornvarer, bønner, linser, erter, magert kjøtt, kylling og fisk er gode kilder til jern som det ellers kan bli for lite av i barns kosthold. De fleste barn trenger tilskudd av D-vitamin.
Vegetar- og vegankost
Variert og riktig sammensatt vegetar- og vegankost kan fint dekke behovet for energi. Det kan også dekke de fleste næringsstoffene barn fra ett års alder trenger, men det er nødvendig med enkelte kosttilskudd.
Rundt ett år sover de fleste barn mellom 11 og 14 timer i døgnet, men alt fra 10 til 16 timer er normalt. Behovet for søvn om dagen er fortsatt til stede. De fleste går fra å sove to ganger på dagen til å sove én gang.
Døgnrytme og søvnsyklus
Det er vanlig at barn våkner minst én gang i løpet av natten frem til de er rundt tre år. Om barnet våkner, hold rommet mørkt og unngå aktiviteter som gjør barnet mer våkent.
Opplevelser i hverdagen, som barnehagestart, sykdom eller å få tenner, kan påvirke barnets søvn. Da kan barnet trenge mer støtte ved legging eller oppvåkning.
Tips til legging og innsovning
Ha faste kveldsrutiner som dere liker. Forutsigbarhet og rutiner gir barnet trygghet og kan gjøre det lettere å sovne. Rolige aktiviteter som et bad, lese bok, fysisk kontakt i form av nærhet eller en sang kan hjelpe. Demp gjerne lyset på kvelden.
I denne perioden kan barn begynne å reise seg, gå og løpe. Siden barnet ditt er mer aktivt, er det viktig å sikre hjemmet og ha tilsyn med barnet. Alle hjem og nærmiljøer er forskjellige og byr på ulike utfordringer. Derfor er det lurt å vurdere omgivelsene etter barnets utvikling. Slik kan barnet trygt utforske omgivelsene i sitt eget tempo.
Enkle tiltak kan ha god og forebyggende effekt:
- Ha tilsyn med barnet under måltider for å unngå kvelning.
- Rydd bort små gjenstander, giftige inneplanter og farlige gjenstander som verktøy, medisiner og kjemikalier.
- Sikre trapper med grind, ha barnesikring på vinduer, og ikke la barnet være alene på balkongen eller verandaen.
- Vær til stede om barnet leker på lekeplassen, for eksempel i klatrestativ.
- Ved sol, bruk dekkende klær, solhatt, solbriller og solkrem med høy faktor.
- Vær oppmerksom på giftige planter og sopp når dere er ute.
- Ha tilsyn om barnet er sammen med dyr.
- Ha tilsyn med barnet ved bading eller når barnet er i nærheten av vann.
Vanlige ulykker 1-2 år:- fall fra høyder, for eksempel trapper
- brannskader, for eksempel fra varm kaffe
- forgiftninger og etseskader
- små gjenstander som setter seg fast i halsen
- kutt- og skrubbsår
Les mer om sikkerhet for nyfødte og små barn.
Barn i denne alderen er aktive og ofte i kontakt med andre barn, for eksempel i barnehagen. Derfor er det også vanlig at de oftere blir syke, med for eksempel forkjølelse eller feber. Får barnet ditt tegn på sykdom eller infeksjon, er det viktig at du måler temperaturen og følger med på endringer i allmenntilstanden. Hvis du er usikker, ikke nøl med å kontakte helsepersonell for råd og veiledning.
Vanlige plager og sykdommer for barn i denne perioden er
- forkjølelse
- feber
- ørebetennelse
- diare hos barn
- barnemark
Les mer om barnesykdommer og vanlige plager hos barn.
Her kan du lese om når barnet bør være hjemme fra barnehagen.
15 måneder
Når barnet er 15 måneder, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
Barnet får tilbud om første dose av vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder, også kjent under navnet MMR-vaksinen.
Vaksinen blir gitt med sprøyte.
17-18 måneders kontroll
Når barnet er 17-18 måneder, får dere tilbud om en gruppekonsultasjon eller en individuell konsultasjon med helsesykepleier.
2- årskontroll
Når barnet er 2 år, får dere tilbud om en individuell konsultasjon med helsesykepleier og lege. Legen undersøker barnets helse og utvikling.
Trenger du hjelp eller noen å snakke med?
Det finnes ulike hjelpetelefoner og tjenester for deg som trenger noen å snakke med. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetilbud innen temaer som rus, psykisk helse, vold og overgrep.
Blir du truet, utsatt for vold, æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll må du ta kontakt med politiet. Ring 112 ved behov for øyeblikkelig hjelp.
Her finner du mer informasjon om vold og overgrep, og hvem du kan kontakte for hjelp og støtte.
Døgnåpen support for foreldre
Foreldresupport (mentalhelse.no) er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for foreldre og andre omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen.
Medisinsk hjelp
- Ring 113 ved alvorlig sykdom eller ulykke.
- Kontakt legevakten på 116 117 om fastlegen ikke er tilgjengelig og du ikke kan vente på hjelp.
- Hvis du trenger hjelp på dagtid og det ikke haster, kan du ta kontakt med fastlegen.
- Ring Giftinformasjonen tlf. 22 59 13 00 ved spørsmål om forgiftninger eller fare for forgiftning.
Støtte i ulike livssituasjoner
Hos NAV finner du informasjon om pengestøtte og andre ordninger når du venter barn, er alene med barn, har mistet noen, tar vare på syke eller har ansvar for andres barn. Her finner du oversikt over de ulike støtteordningene fra Nav og hvordan du søker.
Følg barnets utvikling
Barn utvikler seg i ulikt tempo. Her får du en oversikt over vanlige milepæler de første fem årene, og råd om hvordan du kan støtte utviklingen på en trygg og god måte.
Få trygge råd på Foreldrehverdag
På Foreldrehverdag får du trygge råd om samspillet med barnet ditt.
Hjelp hos familievernet
Familievernkontorene tilbyr rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper. Du trenger ingen henvisning. Du kan ta kontakt for en uforpliktende samtale eller bestille time.