Pakkeforløp for kreft
Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Bløtvevskreft oppstår i bindevev. Nesten halvparten av alle bløtvevssarkomer oppstår i armer eller ben. Brystkassen, bukhulen og bekkenet er andre vanlige steder.
Det finnes mange ulike typer bløtvevssarkomer og de oppfører seg ulikt. Ved undersøkelse av kreftsvulsten i mikroskop, kan legen oftest se hvilke typer celler svulsten består av og dermed hvor det har oppstått.
Bløtvevssarkomer inndeles i flere undertyper alt etter hvor i vevet sarkomet stammer fra og hvor aggressive cellene er.
Godartede bløtvevssvulster som vokser aggressivt, bør behandles og kontrolleres på samme måte som sarkomer.
Symptomene avhenger av hvor sarkomet sitter:
Nesten halvparten av alle bløtvevssarkomer oppstår i armer eller ben – spesielt i låret. Brystkassen, bukhulen og bekkenet er andre vanlige steder. Sarkom i hode- og halsområdet er ikke så vanlig.
Godartede kuler i kroppens bløtvev (muskler, bindevev, fettvev, blodkar med mer) er veldig vanlig og kan være vanskelige å skille fra bløtvevssarkomer. Likevel bør enhver kul undersøkes.
Vær særlig oppmerksom hvis en kul
Gå til legen hvis du oppdager en kul eller hvis en kjent kul endrer størrelse og konsistens.
Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.
Generelt er det veldig liten sannsynlighet for at bløtvevssarkomer er arvelige.
Arvelighet har vært påvist i forbindelse med Li-Fraumeni-syndromet, (sml.snl.no) der en medfødt feil i et gen som heter P53 er sentralt.
MR er den viktigste undersøkelsen for å kartlegge svulsten. Både i forhold til størrelse på svulsten og utbredelse av sykdommen
Ultralyd er viktigst for å få tatt en god vevsprøve.
Røntgen gir lite informasjon om bløtvev, men kan være aktuelt ved store og dype svulster på ekstremitetene.
CT kan erstatte MR hvis MR ikke kan brukes (for eksempel hvis pasienten har en pacemaker).
CT av lungene (CT thorax) er viktig for påvisning av eventuell spredning til lungene.
PET-scanning kan være aktuelt.
Skjelettscintigrafi brukes lite i utredning av bløtdelssvulster.
En smertefri kul eller hevelse er oftest årsak til legebesøket. Diagnosen stilles ofte etter at legen har hørt sykehistorien, gjort en klinisk undersøkelse og sett på røntgen/CT-bilder.
Kliniske funn og røntgen/CT-bilder vil være bakgrunn for videre henvisning til et sarkomsenter. Fordi bløtvevssarkomer er sjeldne, vil både fastleger og radiologer ha begrenset erfaring. Pasienter med bløtvevsskader hvor det er mistanke om sarkom må derfor henvises til sarkomsenter «urørt» fordi et forsøk på å fjerne svulsten eller å ta vevsprøve (kreftforeningen.no) med kniv eller nål kan gjøre at tumorceller sprer seg. Dette kan ødelegge for senere kirurgi.
Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:
Pakkeforløp for sarkom (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.
Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Illustrasjon: Mostphotos / Wavebreakmedia
Valg av behandling avhenger av sarkomets type og plassering, om sykdommen har spredt seg samt allmenn helsetilstand.
Kirurgi er den viktigste behandlingsformen ved bløtvevssarkom.
I tidlig stadium er målet for behandlingen å fjerne all kreft gjennom operasjonen. I noen tilfeller brukes også supplerende behandling i form av strålebehandling og/eller cellegift for å redusere risiko for tilbakefall.
Amputasjon unngås i dag ofte på grunn av forbedret operasjonsteknikk og bruk av supplerende strålebehandling. Det holder ofte å fjerne selve sarkomet, slik at man kan bevare armen eller benet som er angrepet (ekstremitetsbevarende operasjon).
Ved større sarkomer kan det være nødvendig å få rekonstruert det opererte området med vev som tas eller flyttes fra et annet sted på kroppen.
I enkelte tilfeller er kreften likevel så utbredt og vokser kanskje inn i store nerver eller blodkar, at amputasjon er beste løsning for å kunne få et aktivt liv etterpå.
Strålebehandling er aktuelt hos noen, før eller etter operasjon for å redusere risikoen for tilbakefall. Behandlingsformen kan også være aktuell i tilfeller hvor operasjon ikke er mulig, og i tilfeller hvor kreften har spredd seg.
Cellegift brukes i noen tilfeller før og etter operasjon. Dette er mest effektiv mot bløtvevssarkomer hos barn.
Cellegift kan også brukes for å forsøke å kontrollere sykdommen og lindre symptomer ved spredning.
Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Sarkomer utgjør fire prosent av alle kreftkuler i livmoren. Behandlingen er i første omgang kirurgi hvis alt svulstvevet kan fjernes. Hvis dette ikke er mulig, kan cellegift bli gitt for å bremse/stanse utviklingen av sykdommen.
Behandling av lokalisert GIST følger de samme kirurgiske prinsippene som for andre bløtvevssarkomer i magen. Bløtvevssarkomer i magetarmsystemet av typen GIST kan også behandles med Imatinib (Glivec®) før og etter operasjon.
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
På kontrollene inngår samtale med legen om eventuelle symptomer, samt undersøkelse om det er tegn på at sykdommen har kommet tilbake.
Det er viktig å gjøre legen oppmerksom på nye symptomer eller endringer, så det kan vurderes eventuell behandling og eller lindring av plager. Hvilke undersøkelser som foretas avhenger av sykdomsforløpet og hvilken behandling som er gitt.
Ved amputasjon kan en ortopediingeniør tilpasse og justere en eventuell protese. For dem som har gjennomgått en amputasjon, skal protesen tilpasses jevnlig.
Ved kontrollene kan legen også forsikre seg om at behandlingsforløpet har vært tilfredsstillende. Hvis pasienten har fått en ny type behandling, kliniske studier (utprøvende behandling), vurderer legen om alt har gått som planlagt eller om behandlingen krever endringer.
Oppdager pasienten nye symptomer eller blir bekymret mellom kontrollene, bør man henvende seg til den avdelingen som utfører kontrollen.
Vær særlig oppmerksom, hvis kulen:
Hvis sarkomet sitter inni et organ vil symptomene avhenge av hvilket organ som er rammet:
Kontrollene er en god anledning til å snakke med legen om spørsmål, bekymringer og problemer. Det er en god idé å skrive ned spørsmålene på forhånd, og om ønskelig ta med en pårørende.
Legen kan forsøke å behandle og lindre eventuelle bivirkninger. Medisinene kan justeres hvis det er behov for det.
Ved problemer etter avsluttet behandling kan man få gode råd om for eksempel mat, livsstil eller hjelpemidler og bli henvist til andre fagpersoner som kan hjelpe.
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende (kreftforeningen.no).
Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.
Problemer med fertilitet kan være en konsekvens av cellegiftbehandling og stråleterapi. En del pasienter kan likevel bli foreldre på normal måte. Menn får tilbud om nedfrysing av sæd før cellegiftbehandling, slik at man kan forsøke assistert befruktning i ettertid. Nedfrysing av egg hos kvinner er aktuelt for noen, men tilbys ikke rutinemessig. Du kan lese mer om fertilitetsproblematikk under seksualitet (kreftforeningen.no).
I 2022 fikk 491 mennesker bløtvevssarkom i Norge fordelt på hode/hals, bindevev i armer, bein og kropp, i mageregionen og i underlivet.
Overlevelse varierer litt i forhold til utgangspunkt for kreften.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret
Hverdager kl. 09:00 - 15:45
På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.
Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.
Bløtvevssarkom. Kreftforeningen, 2023.
Innholdet er levert av Kreftforeningen
Sist oppdatert fredag 18. desember 2020