Testikkelkreft

Kreft i testikkelen deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom.

Testikkelkreft rammer ofest unge menn

​​

Illustrasjon: © Magnus Ragnvid/Johnér (illustrasjonsbilde)

Symptombilde

  • en følbar kul i testikkelen 
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse 
  • konsistensendring i testikkelen
  • lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene
  • ryggsmerter 
  • hoste

En følbar kul i testikkelen. Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.

Testikkelen øker eller avtar i størrelse. Kjenn jevnlig på testiklene. Det er vanlig at testiklene ikke er helt lik i størrelse, men endringer bør man reagere på. Ved å undersøke testiklene selv, kan forandringer som endret størrelse, eller kul/endret form av testikkelen oppdages raskt.

Konsistensendring i testikkelen vil si at den syke testikkelen blir hardere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene eller gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten. Dette kan oppstå på grunn av produksjon av hormoner i svulsten.

Ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene på bakre bukvegg ved spredning (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Risikofaktorer og forebygging

Årsaker til testikkelkreft er ennå ikke kjent. Likevel vet vi om noen av risikofaktorene:

  • at testiklene ikke har falt ned i pungen før fødsel (kryptorkisme)
  • testikkelkreft i familien
  • kreft i en testikkel gir økt risiko for å få kreft i den andre testikkelen
  • underutviklede testikler (gonadal dysgenesi)
  • nedsatt sædcellekvalitet
  • HIV
  • miljømessige faktorer

Kryptorkisme er tilstander der testikkelen ikke er falt ned i pungen ved fødselen, men ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen tiltar dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med fire-seks ganger. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med åtte-ti ganger.

Gonadal dysgenesi er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft.

Det er rapportert flere tilfeller av testikkelkreft hos menn som er smittet med HIV-viruset.

Miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak på grunn av store geografiske forskjeller i forekomst. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft

Omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos menn i alderen 20 til 34 år, men testikkelkreft kan forekomme også for yngre og eldre. 

Utredning og diagnose

Mer enn 90% av kreftsvulstene i testiklene er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celler som danner sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper:

  • seminom
  • non-seminom

Seminom: oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 35 år. Seminomer som har spredt seg, har god eller middels god prognose. Dette avhenger av hvor utbredt sykdommen er.

Non-seminom: opptrer hyppigst hos menn i alderen 18-35 år. Gjennomsnittsalderen er 28 år. Denne typen testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, men likevel er prognosen god.

Selvundersøkelse av testiklene

  • Velg et fast tidspunkt for å undersøke testiklene dine, for eksempel en gang i måneden i forbindelse med morgendusjen. Det varme vannet gjør pungen myk og avslappet.
  • La pungen hvile i hånden og merk deg tyngden og størrelsen på testiklene dine.
  • Undersøk testiklene mens du såper dem inn.
  • Massèr testikkelen systematisk mellom tommel og pekefinger. På denne måten kan du oppdage eventuelle uregelmessigheter.
  • Undersøk også bitestiklene som ligger på toppen og bak testiklene. Disse er mykere og mer knudrete.

Legeundersøkelse

Legen vil først og fremst undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge testiklene er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver

  • tumormarkør: bidrar i utredning av visse kreftdiagnoser
  • hormonprøver: om kreftsykdommen har påvirket testosteronnivået
  • virusserologi: konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus

Røntgen (radiologiske) undersøkelser

  • røntgen av lungene
  • CT av lungene, magen og bekken
  • ultralyd av testiklene

CT blir tatt hvis ultralyd mistenker testikkelkreftkreft. Ved CT vil en kunne kartlegge om sykdommen har spredd seg.

Nedfrysning av sæd

Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet, Haukeland universitetssykehus, St.Olav og universitetssykehuset i Nord-Norge gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring gjøres av behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for testikkelkreft

​Pakkeforløp for testikkelkreft​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. ​

Last ned pasientinformasjon om pakkeforløp for testikkelkreft (helsedirektoratet.no).

Behandling

Behandling av testikkelkreft  avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er:

Noen pasienter følges opp uten mer behandling enn kirurgi, mens andre får tilbud om tilleggsbehandling med cellegift og i sjeldne tilfeller strålebehandling

Kirurgi

Kirurgisk fjerning (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. En prøve fra testikkelen viser hvilken type kreft du har - seminon eller non-seminon. Dette er vanligvis første behandlingstiltak. 

Cellegift

Cellegiftene Cisplatin, Etoposid, Bleomycin og Ifosfamid anses i dag som mest effektive ved behandlingen av ondartede germinalcellesvulster, det vil si de fleste testikkelkrefttilfellene​.

Ved spredning, gis nesten alltid cellegift ​med kombinasjonskurer basert på stoffene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Cellegift brukes sammen med kirurgi og/eller strålebehandling.

Strålebehandling

Strålebehandling anbefales ikke lenger som standardbehandling ved testikkelkreft. Det er kun aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.

Oppstår det en ny svulst i testikkel hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det være aktuelt å fjerne svulsten i stedet for hele den andre testikkelen. Dette er aktuelt dersom svulsten er liten. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelen som tilleggsbehandling. Det gis totalt 9 behandlinger som går over nesten 2 uker. Når testikkelvev spares, kan pasienten beholde egen testosteronproduksjon. 

Blodforgiftning (sepsis) er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Cellegift og strålebehandling kan gi mange ulike bivirkninger, de vanligste er:

  • kvalme, oppkast og diaré
  • vekttap
  • hårtap
  • sår hud
  • endringer i smak og luktesans
  • generell uopplagthet

Disse plagene vil forsvinne gradvis når behandlingen er avsluttet.

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Lagret sæd

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.​

Sæd lagres i ti år, evtuelt mulighet for forlengelse dersom dette ønskes. Når pasienten fyller 55 år, eller ved dødsfall, vil sæden bli destruert. 

​Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg.

Dersom du skulle merke manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av gel foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver tolvte uke.

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du ønsker det. Protesen kan fås i ulike størrelser.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Prognose

I 2018 fikk 319 menn testikkelkreft i Norge.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden ut fra befolkningstall.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 98,8 prosent av mennene som fortsatt lever. Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i Europa. 

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.