Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten

Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten er en sjelden og alvorlig sykdom som kjennetegnes av epilepsi og gradvis økende svikt i motoriske funksjoner.

Oppsummering

Sykdommen kalles Nordsjøvarianten, eller North Sea, fordi man hittil bare har funnet den hos personer som kommer fra områdene rundt Nordsjøen. Den tilhører en gruppe sjeldne sykdommer som kalles progressive myoklonusepilepsier. Et annet navn er GOSR2-relatert progressiv myoklonusepilepsi/ataksi. GOSR2 er navnet på genet som er påvirket.

Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten er svært sjelden og det finnes ikke sikre tall på forekomst.

Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser ved Oslo universitetssykehus gir informasjon og veiledning til personer i hele landet med Nordsjøvarianten, deres familie og deres behandlere.

Symptombilde

  • Ustøhet (ataksi): Dette er svikt i motorisk presisjon og balanse, som blant gjør det vanskelig å gå.
  • Epilepsi med flere anfallstyper:
    • Myoklonier er den mest typiske anfallstypen ved denne diagnosen. Myokloniske anfall består av korte, ufrivillige rykk i muskulaturen. Rykkene kan forekomme i deler av eller hele kroppen og kan komme enkeltvis eller i serie.
    • Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
    • Absenser (fjernheter)
    • Atoniske anfall der personen plutselig taper spenningen (tonus) i muskulaturen.
  • Skoliose (skjev rygg)

Årsaker

​Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten har en genetisk årsak og skyldes en forandring (mutasjon) i genet GOSR2 (Golgi SNAP reseptor kompleks 2).

GOSR2-genet er viktig for at proteiner kan transporteres innad i nervecellene, men vi kjenner ennå ikke til den eksakte underliggende mekanismen som gjør at en blir syk.

For å bli syk, må en arve genfeilen fra både mor og far. Begge foreldre er bærere av genfeilen, men er selv friske. Denne type arvegang kalles autosomalt vikende (recessiv).

Utredning og diagnose

  • Typisk sykdomsforløp (at vi kjenner igjen tegnene)
  • Genfeil, genforandringen (mutasjonen) finnes
  • Blodprøve som viser forhøyet nivå av kreatinin kinase (CK)
  • Typiske nevrologiske funn kan være:
    • fravær av reflekser (arefleksi)
    • nedsatt spenning (tonus) i musklene (hypotoni)

Behandling

Behandling av pasienter med progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten retter seg i hovedsak mot epilepsien. Dessverre er epilepsien vanskelig å behandle med epilepsimedisiner. Noen kan ha effekt av diettbehandling.

Feber bør behandles med febernedsettende medisiner fordi feber og infeksjoner kan forverre anfallssituasjonen og de andre symptomene.

Behov for alternativ tilførsel av næring bør vurderes tidlig i forløpet.

Fysioterapi vil være nødvendig for de tiltagende motoriske vanskene. Den stadige forverringen av sykdommen gir økt sårbarhet for følelsesmessige og psykiatriske tilleggsproblemer.

Prognose

Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten starter ofte ved to års alder med svikt i motorisk presisjon og balanse (ataksi).

I seks til syv-årsalder oppstår det epileptiske anfall med korte, ufrivillige rykk i muskulaturen i deler av eller hele kroppen (mykolonier). I de følgende årene kommer det også andre typer epileptiske anfall (GTK, absencer og atoniske anfall). Myokloniene blir etter hvert mer sårbare for triggere, det vil si at de kan utløses av bevegelser, stilling, lyder, lys, berøring eller følelser.

Anfallssituasjonen og de motoriske vanskene forverres gradvis. Dette vanskeliggjør selvstendighet og man blir avhengig av rullestol og hjelp for å gjennomføre daglige gjøremål. Alle vil utvikle skjev rygg (skoliose) innen ungdomsårene. De fleste vil etter hvert få svelgeproblemer (dysfagi) og får derfor anlagt en kunstig kanal til magesekken (gastrostomi), slik at de kan få næring gjennom en «knapp» på magen. En annen tilleggsvanske er talevansker (dysartri). Noen vil også kunne trenge pustehjelp av respirator.

Kognitve funksjoner bevares ganske godt, helt frem til siste del av sykdomsutviklingen. Forventet levealder er lavere enn ellers i befolkningen.

Å leve med

Diagnosen er belastende og barnet/ungdommen, foreldre og søsken vil ha behov for tett oppfølging fra flere instanser. Ulike former for habilitering vil være aktuelt.

Tett samarbeid med kommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og kommunal fysio- og ergoterapeut vil være viktig for å kunne tilrettelegge hverdag og skolegang slik at livskvaliteten blir best mulig. Tiltak og tilrettelegging må endres i tråd med sykdomsutvikling og kognitiv utvikling. Hjemmeundervisning kan bli aktuelt.

Det kan bli mange instanser å forholde seg til for foreldre til et barn med denne sykdommen. Koordinator og individuell plan (IP) er gode verktøy for å tilrettelegge for samarbeid og organisere nettverket rundt barnet og familien.

Få hjelp og støtte

Å komme i kontakt med andre familier som har barn med samme, eller lignede diagnose, kan være en viktig støtte. Progressiv myoklonusepilepsi Nordsjøvarianten har ingen egen brukerforening, men Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser kan formidle kontakt med en likeperson.

I tillegg finnes Norsk Epilepsiforbund som er en landsdekkende, uavhengig interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre.